JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Monica Hilsen

Samlivet tilhører også menn

Det er på tide å inkludere et mannsperspektiv i de tradisjonelle samlivstilbudene. Det vil gi menn større tro på at samliv også er en mannsarena, og bidra til å styrke det forebyggende arbeidet mot samlivsbrudd.
16.08.2017
09:06
21.08.2023 17:14

Reform – ressurssenter for menn har siden opprettelsen i 2002 hatt samtaler med flere hundre menn før, under og etter samlivsbrudd. I flertallet av disse samtalene har det kommet fram at det i størst grad har vært kvinnen som har tatt beslutningen om å bryte ut av forholdet. Ofte ønsker kvinnene separasjon og samlivsbrudd uten at mennene har merket nevneverdige problemer i samlivet.

Å løfte fram menn og menns kjønnsspesifikke behov og erfaringer er viktig både for den likestillingspolitiske debatten og for det forbyggende arbeidet mot samlivsbrudd. Tradisjonelle maskuline idealer er ikke bare et hinder for menn til å snakke om følelser og samlivsutfordringer, men påvirker også hvordan menn opplever de etablerte samlivstilbudene (Kjær, 2003).

I en kvalitativ studie av menn med samlivsproblemer fant Kjær (2003) at mennene ikke definerte samlivsvansker på samme måte som de opplevde at deres kvinnelige partnere eller eks-partnere gjorde. Mange av mennene i studien opplevde å ha andre forventninger til samliv enn sine partnere, som de følte satt med den definerende makten. Selv erkjente mennene problemer, men valgte å ikke vektlegge dem i samme grad som kvinnene. Deres innstilling var heller «å holde ut» eller løse problemene «på egenhånd» (Kjær, 2003; Holter, Svare & Egeland, 2007).

Kjærs konklusjon er at menn ikke er dårligere til å snakke om følelser enn kvinner, men at de kommuniserer følelser på en annen måte og gir et annet meningsinnhold til samliv enn det kvinner gjør. Det er derfor viktig å løfte fram menns stemmer gjennom å gi dem rom og mulighet til å sette ord på sin egen forståelse av samlivsvanskene.

Separate grupper for menn

Reform vet av erfaring at det kan være nyttig å snakke med mennene separat når menn og kvinner inviteres til å snakke om følelser og sensitive temaer. I et nylig avsluttet prosjekt om hvordan man kan skreddersy lærings- og mestringstilbud til menn med sykdom eller skade, fant vi at mange av mennene i fokusgruppen underkommuniserte sine helseplager og var ledet av mannlighetsidealer som «å ordne opp selv» og ikke vise svakhet. Ønsket fra både mennene og deres pårørende var at lærings- og mestringstilbud i større grad var tilpasset menn (Reform, 2016).

Da vi startet opp et eget samlivskurs for menn høsten 2015 fikk vi varierende tilbakemeldinger og reaksjoner fra andre samlivsinstanser. Samlivskurs som kun fokuserer på den ene parten er utradisjonelt og bryter med et grunnleggende prinsipp for samlivskurs: At par skal få anledning til «å snakke om hvordan vi har det» sammen (Mortensen & Thuen, 2005). Å invitere til et kurs hvor bare den ene parten får snakke kan derfor virke ulogisk og lite hensiktsmessig for noen.

Vår erfaring, i tråd med Kjær (2003), er derimot at menn ofte kommuniserer følelser på andre måter enn kvinner. Dette var også en grunntanke bak kurset. Selv om et (heterofilt) par går på samlivskurs sammen, betyr ikke det nødvendigvis at begge parter vil delta like aktivt – eller at de vil føle at de deltar i samme samtale (Hareide, 2010). Dette kan henge sammen med tradisjonelle kjønnsroller, der kvinner i stor grad har blitt gitt definisjonsmakten over samlivet, familien og hjemmet, mens mennene har blitt tildelt forsørgerrollen og ansvaret for familiens økonomi.

De senere årene har kvinner utfordret de tradisjonelle kjønnsrollene ved å ta på seg forsørgeransvar, samtidig som de har fortsatt å ha hovedansvaret for samlivet og familien (Kjær, 2003). For å bryte med dette bildet og gi mennene troen på at samlivet også angår dem, trenger vi derfor å gi menn rom til å snakke åpent og fritt om samlivene sine, uten at de tradisjonelle kjønnsrollene kommer i veien. For å gjøre det kan egne samlivsgrupper bare for menn være en løsning.

Melder seg ikke på

I en undersøkelse blant norske småbarnsforeldre, oppga mennene (noe) mindre behov for samlivskurs enn kvinnene. Mennene så det også som mindre sannsynlig at de ville delta på et samlivskurs i framtiden. Tydeligst var kjønnsforskjellene da småbarnsforeldrene ble spurt om de ville takket ja til å være med på et gratis samlivskurs. Dobbelt så mange menn som kvinner oppga at de var negativt innstilt, mens dobbelt så mange kvinner som menn var svært positivt innstilt (Mortensen & Thuen, 2005).

Selv blant de mennene som opplevde betydelige problemer i parforholdet oppga 23,5 prosent at de var «helt uenig» i at de kunne tenke seg å delta på et gratis samlivskurs om de fikk tilbudet. Kun 58,8 prosent av mennene med problemer i samlivet var positivt innstilt til å delta, til forskjell fra 83,3 prosent av kvinnene.

Mortensen og Thuen (2005) fant også at menn hadde noe mindre tro på nytten av samlivskurs enn kvinner, men ikke i så stor grad at det kan forklare deres generelt mer negative innstilling til å delta på samlivskurs. De to forskerne fant heller ikke signifikante kjønnsforskjeller i deltakernes oppfatning av problemnivået i eget forhold.

Mennene innrømmer med andre ord at de har problemer i samlivet og jevnt over ser nytten i samlivskurs. Til tross for dette ønsker færre menn enn kvinner å benytte seg av samlivstilbudene som tilbys. Dette bygger oppunder vår antagelse om at samlivskursene som tilbys ikke er godt nok tilpasset menn. Så hva skal til for at mennene melder seg på?

Vårt kursopplegg

Å rekruttere menn til samlivskurs krever ifølge Mortensen og Thuen (2005) ekstra innsats. For å undersøke dette nærmere gjennomførte Reform et fokusgruppeintervju med menn som hadde erfaringer fra tradisjonelle samlivstilbud, som samlivskurs og parterapi. Her kom det fram at det er viktig å skape en arena for menn hvor de kan snakke om parforholdet uten at partner er tilstede. Samlivskurs for menn kan være en slik arena for å få menn i tale og gjøre dem i bedre stand til å formidle sine følelser og samlivsutfordringer.

Erfaringene fra fokusgruppen la grunnlaget for et videreutviklet kurs høsten 2016. Kurset gikk over 5 kurskvelder på to timer hver mandag ettermiddag og ble ledet av en kvinnelig og en mannlig kursholder. I utviklingen av kurset kombinerte vi elementer fra det tradisjonelle PREP-samlivskurset med læring og erfaringer fra Reforms lavterskeltilbud til menn og våre helsefremmende prosjekter med fokus på gutter og menns livssituasjon. Vi la også vekt på brukermedvirkning, og tok høyde for at kursopplegget kunne endres underveis ut i fra deltakernes behov og prioriteringer. Til sammen ti menn deltok på kursopplegget.

PREP står for The Prevention and Relationship Enhancement Program (Forebyggende program for samlivsstyrking). Det ble utviklet på 80-tallet i USA, og deretter ført videre til Norge via Modum Bad. Begge våre kursledere deltok på Modum Bads PREP-kurs for par som en del av kursutviklingen, og inkorporerte deretter noen metoder fra PREP-opplegget i vårt opplegg. PREP fokuserer blant annet på hvordan dårlig håndterte konflikter og negativ affekt ofte spiller en sentral rolle i negativ utvikling av parforholdet (Mortensen & Thuen, 2007). PREP søker med andre ord å hjelpe par til å unngå negative konflikter, samtidig som man ønsker å øke positive og proaktive faktorer i forholdet.

Gjennom kurset ønsket vi å styrke mennene i samlivet og gi deltakerne verktøy til å kunne snakke om følelser og samlivsutfordringer på en god måte. Hver kurskveld hadde ett fastsatt tema. Disse temaene ble satt sammen basert på våre erfaringer fra samlivskurset året før og den nye kunnskapen vi fikk fra fokusgruppen:

1. Å ta vare på seg selv i et samliv

2. Kommunikasjon og samtaleteknikker

3. Sinnemestring og kroppsliggjøring av følelser

4. Forsoning og trygghet etter en krangel

5. Oppsummering og veien videre

I tråd med PREP-kurset stod kommunikasjon og konflikthåndtering, evaluering og klargjøring av forventninger sentralt i samlivskurset. Kursets første del rettet fokus innover mot deltakerne selv og hva de synes er viktig i et parforhold. I kursets andre samling gikk vi gjennom ulike måter å kommunisere med partner på. Deretter fulgte to kurskvelder med fokus på problemhåndtering. I kursets siste del utfordret vi deltakerne til å sette noen konkrete mål for veien videre og spurte: Hva forplikter du deg til å gjøre annerledes?

Øvelser og hjemmeoppgaver som satte fokus på det positive i parforholdet var noe av det deltakerne opplevde som mest nyttig. Det kom fram både i fokusgruppeintervjuet og i tilbakemeldingene fra kurset. Hjemmeoppgavene førte på den måten til at partner også ble engasjert i det deltakerne lærte på kurset. I tillegg gav det mennene anledning til å omdefinere noe av definisjonsmakten som flere av dem opplevde at kvinnene hadde i samlivet.

Kurset ble evaluert av deltakerne selv gjennom et anonymt spørreskjema. I tillegg ble erfaringene og tilbakemeldingene fra kursets første år evaluert gjennom fokusgruppeintervjuet i 2016.

Mannsperspektivet må inkluderes

Erfaringene fra fokusgruppen og samlivskursene indikerer tydelig at menn har behov for egne kjønnstilpassede kurs. Et samlivskurs (bare) for menn kan fungere som en forberedende øvelse for at mennene faktisk kan delta i og initiere samtaler om parforholdet med partner. Egne samlivskurs for menn ble foreslått av deltakerne selv, som et førstetrinnskurs før et samlivskurs med partner.

Deltakerne fra fokusgruppen og kurset i 2016 rapporterte at de hadde behov for et kurs der partner ikke var til stede. De mente selv at dette gjorde det lettere for dem å åpne seg, og at dersom partner hadde vært tilstede var det stor sannsynlighet for at hun ville dominert samtalen.

Det som imidlertid ga deltakerne mest utbytte var etter deres mening å dele og høre på hverandres erfaringer. At menn kommer sammen og snakker om følelser rundt samliv er i seg selv sjelden. Å få anledning til dette ble ansett som det mest givende ved kurset. Dette er i tråd med funnene fra fokusgruppeintervjuene med menn om sykdom og helse (Saastad, 2016).

Egne samlivskurs for menn bør derfor etter vår mening inkluderes som en del av det allerede etablerte samlivstilbudet. Samlivskursprosjektet bekreftet for oss at ideen om et eget samlivskurs for menn og fedre har en verdi. Dette var på ingen måte opplagt da vi startet dette arbeidet i 2015.

Fokusgruppen og det videreutviklede kurset bekreftet også vår antakelse om at menns motstand mot å delta på samlivskurs med sine partnere har sammenheng med en lite kjønnssensitiv tilnærming i de tradisjonelle kursenes innhold og organisering. Dette til tross for at noen aktører knyttet til det etablerte samlivskursapparatet mente det var en feilslått idé å samle menn uten kvinner (menn uten ektepartnere).

Samlivskurs for menn alene er likevel ikke nok, men bør sees i sammenheng eller som en del av et større kurstilbud. Dette var også tilbakemeldingen fra mennene som deltok i prosjektet.

Samtidig vet vi at det erfaringsmessig tar tid før en ny tilnærming til et problemfylt område aksepteres som valgbar, ikke minst som i dette tilfellet, fra mennene selv. Det oppleves fremmed å inviteres til å snakke om nære og intime ting, kanskje særlig når ikke partner er til stede. At det likevel har lyktes oss å gjennomføre to samlivskurs og en fokusgruppesamling i løpet av disse to årene oppsummerer vi derfor som et lite gjennombrudd. Dette gir oss tro på at det nytter å endre praksis, både hos menn og hos tjenesteapparatet.

Vi oppfordrer derfor andre aktører som arbeider med familier og samliv til å ta i bruk disse erfaringene og bruke dem aktivt i det forebyggende arbeidet mot samlivsbrudd. Det vil ikke bare komme mennene til gode, men også deres partnere, barn og samlivsfeltet som helhet. n

Kristine Bue

privat

Bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier og master i gender studies. Hun er rådgiver i Reform ressurssenter for menn og holder samlivskurs for menn, kurs for menn som kjøper seksuelle tjenester og om fedres møte med barnevernet.

Hedda Hakvaag

privat

Seniorrådgiver i Reform og har en mastergrad i kjønn og interseksjonalitet fra University of British Columbia. Hun har erfaring fra likestillingsprosjekter og voldsforebyggende arbeid.

Referanser

Hareide, Berger J. (red.) (2009) Menn og fedre. Familievernets skriftserie nr. 2/09. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Holter, Øystein Gullvåg, Egeland, Cathrine & Svare, Helge. (2008). Likestilling og livskvalitet 2007. AFI-rapport 1/2008.

Kjær, Aud-Keila Bendiksen. (2003). Menns opplevelse av samlivsvansker. En fenomenologisk studie. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Tromsø.

Mortensen, Øystein & Thuen, Frode. (2005). Småbarnsforeldre og samlivskurs. Holdninger til og barrierer mot å delta på samlivskurs i et utvalg av den norske befolkningen. Rapport til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hemil-rapport nr. 6/05.

Mortensen, Øystein & Thuen, Frode. (2007). Kunnskapsstatus om forskning på modeller for samlivskurs. Rapport til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hemil-rapport nr. 1/07.

Saastad, Are (red). (2016). Å være mann og håndtere sykdom – en utfordring. Erfaringsrapport.

16.08.2017
09:06
21.08.2023 17:14

Kristine Bue

privat

Bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier og master i gender studies. Hun er rådgiver i Reform ressurssenter for menn og holder samlivskurs for menn, kurs for menn som kjøper seksuelle tjenester og om fedres møte med barnevernet.

Hedda Hakvaag

privat

Seniorrådgiver i Reform og har en mastergrad i kjønn og interseksjonalitet fra University of British Columbia. Hun har erfaring fra likestillingsprosjekter og voldsforebyggende arbeid.

Mye lest