Tone Hee Åker, Kristina Areskoug Josefsson, Annette Solberg

Restriksjonene rammer utviklingshemmede hardt. De er ofte avhengig av gode rutiner og bistand i dagliglivet, og mange er bekymret for at de kan være ekstra utsatt for vold og overgrep (Machlar, 2020).

I denne utfordrende tiden har Ringsaker kommune tilbudt og gjennomført VIP-kurs for personer med utviklingshemming (Limoseth, 2020). VIP er en forkortelse for Viktig Interessant Person og er et voldsforebyggende program hvor målsettingen er å forebygge vold og overgrep. Flere kommuner har vist interesse for VIP-kurs og var i ferd med å starte opp da pandemien inntraff og påvirket kommunenes mulighet å komme i gang med nye tilbud.

VIP-programmet skal bidra til økt kunnskap om hva vold og overgrep er og hvordan man kan sette grenser for seg selv og andre. På den måten bidrar opplæringen til å forebygge vold og overgrep. I Ringsaker har de gode erfaringer med disse kursene og deltakere gir uttrykk for at de har lært mye om seg selv. VIP-kurset har sine røtter i Sverige og er utviklet med bakgrunn i forskning fra Australia (Johnson et al., 2002; Lindberg et al., 2019). I Norge er det Likestillingssenteret og Nok. Hamar (tidligere SMISO, Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep) som har oversatt og tilpasset kurset til norsk. De har igangsatt et omfattende prosjekt med midler fra Barne-ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Sekretariatet for konfliktrådene. Prosjektet skal gi opplæring til instruktører i kommunene som deretter igangsetter og gjennomfører kurs. Alle instruktørene blir fulgt tett opp med veiledning fra Likestillingssenteret og Nok. Hamar, noe som er en forutsetning for gjennomføringen av VIP kursene (for mer informasjon om prosjektet, se likestillingssenteret.no).

Behov for forebygging

Vold og overgrep er et nasjonalt og internasjonalt helseproblem (World Health Organization, 2002). Personer med utviklingshemming er særlig sårbare for å bli utsatt for vold og overgrep, og helseproblemer som kan oppstå i etterkant av slike hendelser er ofte mer alvorlige for denne gruppen (Bowen & Swift, 2019; Hughes et al., 2012; Jones et al., 2012). Det er vanskelig å estimere omfanget av vold og overgrep. Både fordi begrepene vold og overgrep defineres og forstås ulikt, det er utfordrende å gjennomføre kvalitativt gode studier, og fordi det sannsynligvis vil forekomme underrapportering (Fry et al., 2017; Vanderminden, 2017). I Norge har vi ingen studier som kan vise til omfanget av vold og overgrep mot utviklingshemmede, men det er ingen grunn til å tro at de er mindre utsatt for denne type hendelser enn utviklingshemmede i andre land. Internasjonale studier gir ingen entydige svar, men estimater fra større studier viser at voksne med utviklingshemming har 2,5 til 5,5 ganger større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep enn befolkningen for øvrig (Harrell, 2017; Nixon et al., 2017). Selv om statistikk fra politiet om avhør av personer med utviklingshemming i volds- og overgrepssaker ikke sier noe om omfanget, gir det oss en forståelse av problemet på et nasjonalt nivå. Eksempelvis ble det i 2016 gjennomført 193 avhør av utviklingshemmede, i 2018 var det 149 og i 2019 ble det gjennomført 157 avhør (Politidirektoratet, 2016, 2018, 2019). En studie fra Norge viser at det i perioden fra oktober 2015 til desember 2017 ble etterforsket 74 saker med 175 antatte ofre med utviklingshemming. Alle sakene omhandlet vold og overgrep (Åker & Johnson, 2019). Disse tallene viser kun til saker som enten er anmeldt til eller etterforsket av politiet. Kunnskap om vold og overgrep viser til at det kun er et fåtall saker som ender opp som en politisak (Olsen et al., 2016; Petersilia, 2001). Det betyr at vi kan anta at omfanget av vold og overgrep er langt større enn disse tallene skulle tilsi og at behovet for forebygging også for denne gruppen er stort.

Behov for målrettet innsats

I Norge er det en uttalt nasjonal satsing på forebygging av vold og overgrep overfor befolkningen generelt (Justis- og beredskapsdepartementet, 2013). Forebyggingsstrategier handler blant annet om å spre kunnskap, gi opplæring og øke både samfunnets og individets kompetanse om vold og overgrep (Frawley & Anderson, 2016; Moen et al., 2018). Forebyggingsprogrammer har ulike målsettinger. Noen programmer skal nå hele befolkningen slik som politiets informasjonskampanje Hvor lite skal du finne deg i? (Politiet, 2021) mens andre er mer direkte rettet mot en spesiell målgruppe som Redd Barnas kampanje og forebyggingsprogram #JEG ER HER (Redd Barna, 2021). For at slike kampanjer skal være nyttige, også for personer med utviklingshemming, kreves det en anerkjennelse av flere forhold (Frawley & Anderson, 2016). Utviklingshemmede må inkluderes og anerkjennes i alle deler av samfunnet med sine rettigheter og behov, også det som handler om seksuell helse. I tillegg må samfunnet generelt øke sin bevissthet om at de er en sårbar gruppe som utsettes for vold og overgrep. Sammen med slike generelle kampanjer er det også behov for mer målrettet innsats som er utviklet og tilrettelagt både metodisk og innholdsmessig for personer med utviklingshemming (Frawley & Anderson, 2016).

Kartlegginger har vist at utviklingshemmede i liten grad får den opplæring de har behov for på områder som seksuell helse, vold og overgrep (Zachariassen et al., 2013). Dette skyldes flere forhold, men manglende kompetanse om seksuell helse, vold, overgrep og utviklingshemming hos undervisnings- og helsepersonell er en kjent årsak (Lervold & Isaksen, 2020; Zachariassen et al., 2013). Som et resultat av manglende kompetanse i skoler og kommuner har ofte spesialisthelsetjenesten og landets habiliteringstjenester tilegnet seg kunnskap om dette og tilbudt utviklingshemmede kurs og opplæring. Kurs om seksuell helse, vold og overgrep er ikke noe alle habiliteringstjenester i landet tilbyr. Det er derfor tilfeldig hvem som får anledning til å delta på et slikt kurs, noe som viser at det er behovet for å tilby opplæring til personer med utviklingshemming i kommunene. VIP er et slikt kurs, basert på forskning og erfaring fra Australia og Sverige, med søkelys på opplæring og veiledning av instruktører i kommunene.

Om VIP-kurset

VIP-kurset er utviklet for personer med utviklingshemming med en målsetting om at økt kunnskap om vold og overgrep skal bidra til å forebygge slike hendelser. Gjennom kurset arbeides det med å øke deltakernes selvfølelse, og på den måten redusere risikoen for destruktive relasjoner og dermed redusere sannsynligheten for å bli utsatt for vold. Når deltakerne får økt bevissthet om sine følelser og i tillegg får øve på å sette grenser og verne om seg selv og kroppen sin, øker de muligheten til å kunne gjøre gode valg i ulike situasjoner. Ved å utveksle meninger og erfaringer i gruppen, utfordrer de egne holdninger. Denne prosessen kan lede til endret atferd. Kurset er også et viktig verktøy for å fremme konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) (Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, u.å), ved at det skal gi økt evne til selvbestemmelse, egenmestring og grensesetting.

Programmet er strukturert og pedagogisk og består av 12 moduler som undervises over 12 uker, der hver modul varer i to timer. Modulene handler om alt fra følelser og kommunikasjon og sitt eget selv, til skyld og skam, makt og maktesløshet. Se tabell 1 for en oversikt over temaer i programmet. Det benyttes ulike pedagogiske virkemidler som skriftlige øvelser, rollespill, diskusjon og refleksjon i gruppen. Erfaringsutveksling er viktig i VIP-programmet og bidrar til å normalisere og generalisere tanker, følelser og reaksjoner. Samlingene følger samme struktur fra gang til gang og gjentakende oppgaver med repetisjon gjør modulene gjenkjennelige og øker læringsutbyttet hos deltakeren.

Tabell 1. Temaer i VIP-kurset*

Tone Hee Åker

*Hver av de 12 modulene har ett tema. Modul 1–6 tar opp hvert sitt tema og introduserer nye oppgaver. Modul 7–12 har tar også opp ett nytt tema, men inkluderer også repetisjon av både innhold og oppgaver i modul 1–6. For eksempel, modul 7 skyld og skam er en repetisjon av modul 2, da skyld og skam knyttes til følelser.

Evaluering av VIP i Sverige

I 2019 ble det publisert en omfattende evalueringsrapport av VIP–kurset basert på intervjuer av deltakere, kursinstruktører og med dem som har utarbeidet kurset (Lindberg et al., 2019). I tillegg ble det gjennomført kartlegginger med validerte måleinstrumenter for å undersøke deltakernes psykiske helse og utsatthet for vold og konflikter. Spørreskjema, Sense of Coherence (SOC-13) ble også tatt i bruk som et verktøy for å kunne si noe om deltakernes opplevelse av å forstå og håndtere omgivelsene (for mer informasjon om spørreskjema som ble benyttet, se Lindberg et al., 2019). I evalueringen var det 26 kursdeltakere som fylte ut kartleggingsskjemaene og spørreskjemaet SOC. Resultatene viser at kursdeltakerne opplevde en bedring knyttet til å forstå og håndtere omgivelsene, men et lavt antall respondenter gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Evalueringen viste også en tendens til svak positiv endring i deltakernes psykiske helse og en svak reduksjon med tanke på utsatthet for vold og konflikter. I de kvalitative intervjuene gir deltakerne uttrykk for økt kunnskap på alle områdene VIP tilbyr opplæring i (Lindberg et al., 2019)

Den positive evalueringen av VIP-kurset i Sverige er verdifull i arbeidet med å tilby og utvikle kurset i Norge. I tillegg er det viktig å gjennomføre en lignende evaluering av den norske utgaven av VIP-kurset for å kunne vurdere om deltakerne her i Norge har lignende positive erfaringer som funnene rapportert fra Sverige.

Følgeforskning av VIP i Norge

Erfaringene med opplæring av instruktører og gjennomføring av kurs har vært positive. Likestillingssenteret har mottatt mange henvendelser med ønske om å starte med opplæring av instruktører i andre kommuner enn de som er involvert i prosjektet. Behovet for denne type kurs synes å være stort og det er viktig å dokumentere erfaringer og evaluere kurset for å sikre høy kvalitet i gjennomføringen for å gi kursdeltakerne et så godt utbytte som mulig. Høgskolelektor ved Høgskolen på Vestlandet, Tone Hee Åker har i samarbeid med professor ved VID vitenskapelige høgskole, Kristina Areskoug Josefsson og prosjektleder og seniorrådgiver Annette Solberg ved Likestillingssenteret, igangsatt et følgeforskningsprosjekt. Prosjektet vil i første rekke snakke med ledere og kursinstruktører i kommunene for å høre om deres erfaringer i arbeidet med VIP- kurs. Målsettingen er at disse erfaringene kan bidra med viktig kunnskap om implementering og gjennomføring av kursene slik at andre kommuner kan dra nytte av dette når de eventuelt skal starte kurs for utviklingshemmede i sin kommune. I prosjektet vil vi også evaluere mer detaljert metodene som er brukt i opplæringen og kursinstruktørenes erfaringer og vurderinger av disse. På sikt ønsker vi også å gjennomføre en evaluering av deltakernes erfaringer og utbytte av kurset.

Et siste viktig moment i følgeforskningsprosjektet er å spre kunnskap både om kurset og om behovet for tilpassede programmer om forebygging av vold og overgrep for personer med utviklingshemming.

Videre arbeid med VIP

Likestillingssenteret som har rettighetene til VIP-programmet i Norge har et tett og forpliktende samarbeid med fagmiljøet i Sverige som har utviklet VIP. Samarbeidet betyr at programmet jevnlig evalueres for å sikre høy kvalitet i tilbudet som gis til deltakerne. Likestillingssenteret jobber også aktivt for å spre kunnskap om programmet og har blant annet hatt en tett dialog med den nasjonale satsingen TryggEst, som er en arbeidsmodell som skal bidra med å forhindre og avdekke vold og overgrep mot risikoutsatte grupper (Barne- Ungdoms og familie direktoratet, 2020 for mer informasjon, se TryggEst.no). Det jobbes for at VIP skal bli en del av denne nasjonale satsingen og være et forebyggingstiltak innenfor rammene av TryggEst.

VIP-programmet kan også brukes for andre sårbare og risikoutsatte voksne som for eksempel eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og personer i rus og psykiatri. I Norge satses det nå i første rekke på mennesker med utviklingshemming, men på sikt vil kommunene også kunne inkludere flere risikoutsatte grupper.

Vil din kommune utdanne VIP instruktører?

Likestillingssenteret vil tilby opplæring til nye kommuner både i år og til neste år. Ønsker du mer informasjon om VIP slik at din kommune skal kunne tilby VIP-kurs til utviklingshemmede, ta kontakt med Likestillingssenteret ved Annette Solberg; annette@lss.no. Se også Likestillingssenterets nettside for mer informasjon, https://likestillingssenteret.no/vip-viktig-interessant-person/