Veronica Sundal-Jellum

Hornnes Fritidsklubb i Sarpsborg startet prosjektet Blyanten i 2021. Målet var å utforme en pedagogikk der barna lærer på egne premisser og hvor pedagogen skaper gode rammer for aktiviteter. Blyanten ble en modell med faglige knagger som kan fungere som et kompass på fritidsarenaer for de som jobber med barn og unge. Prosjektet ble avsluttet i 2022, og denne artikkelen er den andre oppsummeringen av Blyanten. Første del ble publisert i Fontene tidligere i år: Kunst og kultur på barnas premisser

Verdigrunnlaget til Blyanten tar utgangspunkt i samarbeid og kreativitet gjennom alle aktivitetene på fritidsklubben. Selv om prosjektet er avsluttet, holder fritidsklubben fast på disse verdiene når de jobber med uformelle aktiviteter.

Refleksjon og egenutvikling

En modell er et mønster eller en form som noe utføres etter. Modellæring kan være en imitasjon av atferd i ulike aktiviteter (Bø & Helle, 2013). Den beste modellen til Blyanten tar utgangspunkt i uformell læring og gode aktiviteter på barnas premisser. I det sosialfaglige feltet jobber man ofte med case eller situasjoner hvor man teoretisk prøver å finne svar på ulike problemstillinger. Pedagoger som jobber med mennesker i ulike målgrupper, vil kunne bidra til mestring og positiv utvikling ved å reflektere rundt egen praksis. Å reflektere er å tenke gjennom ulike sider ved egne og andres handlinger, holdninger og ideer.

Man kan reflektere over praktiske aktiviteter og egen læring (Bø & Helle, 2013), og Blyanten kan sees som en tankemodell for hvordan dette kan gjøres. Man jobber faglig for en positiv utvikling for barna, men også med egenutvikling som fagpersoner på fritidsarenaen. Å jobbe sosialfaglig på fritidsarenaen innebærer å se barna, jobbe for deres interesser og forme et godt miljø som skaper trygghet og tilhørighet for alle.

Blyanten og modellen for medvirkning er etablert som en rød tråd i arbeidet på Hornnes Fritidsklubb. Den har fokus på dybdelæring der formidlingen ligger i å forstå, se sammenhenger og tenke nytt. Dybdelæring kan defineres som å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer å reflektere over egen læring og bruke det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre (Utdanningsdirektoratet, 2018). Blyanten kan bidra til innovasjon og utvikling når ansatte benytter seg av modellen i møte med barn og unge på fritidsarenaen.

Dybdelæring i uformelle læringsaktiviteter baserer seg på selvvalgte temaer og aktiviteter etter barnas interesse. Den forutsetter at juniorene arbeider lenge med temaene, og at de samtaler og samarbeider om fagstoffet. Blyanten sin modell gir rom for et langsiktig arbeid i uformelle læringsaktiviteter da verdigrunnlaget og barnas selvvalgte tema rammes inn som en del av fritidsklubbenes fysiske miljø. Barna jobber med temaet på veggtavler og White Board, kunst og kultur på veggene, legokonstruksjoner på hyller og bord, iPad og andre digitale verktøy som er tilgjengelig for barna. Det fysiske miljøet bidrar til å øke forståelsen av begreper og å se sammenhenger mellom tema og faglige knagger. Temaet visualiseres gjennom bruk av kunst og kultur og ved å se sammenhenger mellom bruk av lyd, tekst og bilde som uttrykksform.

Å bruke både blyanten og viskelæret

Billedkunstner Ingeborg Stana viser i en artikkel at man må lære å feile for å bli kreativ, og at for høye forventninger og frykten for å mislykkes kan blokkere det kreative arbeidet (Balci, 2022). Verdigrunnlaget til Blyanten har som mål å flette inn dybdelæring og en god flyt-modus som går hånd i hånd i uformelle situasjoner der barna skaper gode ideer med rom for å prøve og feile. Modellen innebærer å bruke viskelæret til å pusse ut og prøve på nytt underveis i prosessen. Stana viser til flyt-modus som en lykkelig tilstand der man er i en god læringsprosess, og at man da er mindre opptatt av hva som er rett og galt. Uformelle læringssituasjoner som legobygging, tegning, skriving, teater og andre kreative aktiviteter gir muligheter til å finne flyt-modusen. Når man kobler i hop samarbeid og kreativitet, kan de uformelle læringssituasjonene gi rom for pedagogene til å skape en god ramme for sosial kompetanse i både store og små grupper med barn som velger aktiviteter etter egne premisser.

Stana viser til at det i dagens samfunn ikke oppfordres og tilrettelegges for å prøve og feile. Det er synd, for mennesker er avhengig av å lære og håndtere feilsteg for å lykkes. I uformelle situasjoner og selvvalgte aktiviteter på fritidsarenaen er det rom for små feilsteg. Det kan skape et kreativt miljø der barna blir trygge på seg selv i møte med andre, og at de tør å være kreative uten å få søkelys på det endelige resultatet. Prosessen og læring er målet, framfor resultat og perfeksjon. Blyanten blir et svar på et ubrukt potensiale som kan benyttes på fritidsarenaen for barn og unge, og et tilskudd av kunnskap om kreative prosesser. Stana viser til at det trenes lite på å håndtere feilsteg i kunstneriske fag og at det er forbausende lite kunnskap om kreative prosesser (Balci, 2022).

Når vi bruker penn og papir settes flere deler av hjernen i aktivitet enn ved skriving på tastatur. Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske (Balci, 2021). Stana mener at teknologien kan være et springbrett for de virkelig gode ideene, men i noen tilfeller står den i veien for kreativiteten hos unge. (Balci, 2022). Kreativitet sett i sammenheng med uformelle aktiviteter der barna tegner, skriver, og lager lego, legger opp til koordinasjon mellom hånd og hjerne. Barna får trening i aktiviteter som aktiverer flere sanser.

Redaktør Tine Skarland mener at tekst på papir er statisk, mens tekst og innhold på nett er dynamisk. Den er i konstant endring. En tekst på papir vil alltid ligge å vente på deg, men digitale tekster er i bevegelse (Aftenposten Innsikt, januar 2022). Forskere har sett på hvordan tegning aktiverer flere sanser, visuelle inntrykk og sansemotorikk. Håndskrift med blyant skaper kontakt mellom ulike deler av hjernen, og åpner hjerne opp for læring (Balci, 2021)

Utvikling av modellen

Det første prosjektet med Blyanten var voksenstyrt med barnas medvirkning på fritidsklubben. Delprosjekt 2 hadde en popkulturell tilnærming med voksenstyrte rammer i Interaktiv Park 2022 i Sarpsborg. Det hadde en faglig tilnærming med triangulering av tekst, foto og lyd som skapte forbindelseslinjer mellom ulike former for kommunikasjon og uttrykk. Der del 1 hadde søkelyset på de fysiske omgivelsene, hadde del 2 fokus på kommunikasjon og uttrykksformer i ulike settinger. Den tredje delen oppsummerer prosjektet og gjenspeiler fagutvikling og dybdelæring.

Helhetlig sett ble modellen utviklet ved å triangulere alle delene og ta med seg selvrefleksjon og erfaringer fra hele prosessen. Dybdelæring der pedagoger prøver å forstå og se sammenhenger som igjen utvikler nytenkning for voksne som arbeider med barn og unge. Triangulering og dybdelæring kan være gode pedagogiske verktøy for å skape gode rammer for lek, læring og kunnskap i uformelle læringssituasjoner.

Det ble lagd en kortstokk av prosjektutviklingen med 52 bilder av de viktigste bitene i prosessen. Kortstokkene brukes som case og til refleksjonsmøter og forbinder alle enkeltdelene i prosjektet til en helhet. Når kortstokkene deles ut til ansatte, er det biter som stokkes ulikt og deles ut på forskjellige måter, slik at man oppnår ulike perspektiver og refleksjoner på møtene. Prosjektleder har skapt rammer for arbeidet med Blyanten, og denne måten å arbeide på kan brukes med både voksne og barns medvirkning i prosjektarbeid. Å bruke triangulering og medvirkning for å skape faglige prosjekter kan være et godt fundament når man bruker erfaringene fra tidligere prosjekter. Det har vært fokus på et miljø hvor det er lov å feile og hvor kreativiteten får blomstre i alle deler av prosessen fra start til slutt. Evaluering av Blyanten viser at all kunnskap bør sees fra ulike vinkler og helst med to eller flere faglige prosjekter.

Verdigrunnlag står i sentrum

Verdigrunnlaget til Blyanten la føringer for samarbeid og kreativitet i de pedagogiske rammene på fritidsklubben. Å ha et godt verdigrunnlag kan skape gode holdninger og normer blant ansatte som jobber sammen. Når rammene på fritidsklubben i utgangspunktet er ganske frie, la Blyanten en pedagogisk ramme rundt de uformelle læringssituasjonene. I prosjektarbeidet var verdigrunnlaget viktig for deltakelsen og aktivitetene i Interaktiv Park.

Som Lingås (2011) skriver kan en fagbok om etikk for pedagoger være som å stikke hånden i et vepsebol. Etikk kan både opprøre og engasjere, og i boka er målet å få pedagoger til å reflektere over valg og handlinger i det pedagogiske arbeidet. Å fremme verdibevissthet kan gjøres ved at verdiene løftes fram og settes ord på, og på den måten blir betydningsfullt i det pedagogiske arbeidet. I menneskerettighetene er dekning av kulturelle behov en kjerneverdi i pedagogisk arbeid. Kulturformidling og retten til utdanning står som de viktigste elementene, men tilbudet i kommunene vil variere når det gjelder ressurser og prioriteringer (Lingås, 2011).

Tilbudet i fritidsklubbene vil variere når det gjelder kulturformidling, ressurser og hvilke muligheter de gir for at barna skal kunne lage kunst og kultur på egne premisser. Den daglige kompetansen og de pedagogiske rammene som legges til rette på fritidsklubben vil kunne påvirke kvaliteten på tilbudet. Hvordan samarbeidet fungerer på tvers av skole, SFO og fritidsklubben vil også ha betydning for det pedagogiske arbeidet i krysningen mellom utdanning og fritid.

Kritisk samfunnsforskning kan skape debatt og nye kunnskaper, men skal ikke trå over etiske normer eller kravene som stilles til å opptre på en etisk ansvarlig måte (Gilje & Grimen, 2013). Blyanten er innovativ og søker etter ny samfunnsforskning og økt kunnskap på tvers av kunnskapsfelt. Blyanten har sett på mulighetene som ligger på fritidsarenaen og håper at fagtekstene kan skape nye kreative tilnærminger på flere fagfelt. Fokuset har vært å bygge bro mellom teoretisk kunnskap, forskning og praksisen på fritidsklubben.

Å skape kunst og kultur på barnas premisser henger tett sammen med medvirkning. God medvirkning skapes der barna velger sine aktiviteter på egne premisser innenfor fleksible rammer. Pedagogen legger rammer, men barna medvirker selv i stor grad og endrer betingelsene i aktiviteten. Læring er ingen målsetting, men aktivitetene i seg selv kan bidra til glede, motivasjon og læring. Barna sin fritid er viktig, og det er viktig at de selv får bestemme etter egne interesser. Lokalet og tilretteleggingen på fritidsklubbene vil derfor ha betydning for hvilke muligheter som finnes på hver og en fritidsklubb.

Sosiale ferdigheter

Befring & Tangen (2012) omtaler at tidlig innsats og forebygging henger sammen med det å øke mulighetene for at barn og unge skal oppleve ros og oppmuntring, og samtidig lære å være ansvarsfulle på egne og andres vegne. I et delprosjekt satte Blyanten søkelyset på sosiale ferdigheter der aktivitetene var legobygging og hvor pedagogen la til rette for å arbeide forebyggende med sosiale ferdigheter på gruppenivå. Når pedagogen har fokus på sosiale ferdigheter, kan det skape gode miljøer med både store og små grupper.

Forebygging ved holdningslæring kan gi barn og unge forutsetninger for å klare seg i motgang og i møte med risikofaktorer (Befring & Tangen, 2012). Positive læringsmodeller kan vise om barn og unge befinner seg i gode eller onde sirkler, og om ansatte legger til rette for at barna skal lykkes og sosialiseres på fritidsarenaen (Imsen, 1998).

Blyanten sin modell er i hovedsak rettet mot fritidsarenaen, og har søkelys på uformelle aktiviteter basert på lek og læring. Ifølge Frønes (2021) er hobbyaktiviteter sjelden organisert som opplæring, men er allikevel en effektiv arena for læring. Det henger sammen med at lek og læring drives av en indre motivasjon for aktiviteten i seg selv. Aktiviteten velges av barna selv og det er deres motivasjon som drar prosjektet videre. I dagens samfunn eksponeres barn for sosiale medier, datakultur og teknologi i stor grad på fritiden. Blyanten ønsket å balansere taktile og digitale tilnærminger i uformelle aktiviteter for barna. Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra barneskolen, og en diskurs innenfor fagfeltet er kritisk tenkning rundt skjermbruken. Forskning viser at vi bruker hjernen annerledes ved håndskrevne notater kontra å skrive på tastatur.

Det tradisjonelle synet på forebyggende arbeid i sosialpolitikken møter en ny og kreativ tilnærming i den nye stortingsmeldingen (Mld.st. 18,2020-2021). Den har som mål å gi barn og unge tilgang til kunst og kultur med god kvalitet på barns premisser, og i meldingen er fritidsklubbene nevnt. Klubbene er en arena for lek, sosial læring og uformelle aktiviteter. Hvilke aktiviteter man legger inn i begrepet forebyggende tilnærming, vil ha betydning for kvaliteten på de ulike tilbudene. Å dele kunnskapen med andre er en verdi i tråd med forskningsetikken som vektlegger at kunnskapen skal være åpen og tilgjengelig for alle (Kleven, Hjardemal & Tveit, 2014). Å vise fram hvordan faglige teorier og et verdigrunnlag kan fungere som kompass i det praktiske arbeidet på fritidsklubben vil være av stor nytteverdi. Det finnes mye kunnskap på fritidsarenaen, men noe av kunnskapen har vært skrevet med usynlig skrift. Det er ønskelig med økt fokus på og muligheter for å utvikle mer fagkunnskap på fritidsarenaen. Det kan være et spennende felt å forske på mulighetene for mestring, utvikling og læring i uformelle aktiviteter der barna selv medvirker.