Veronica Sundal-Jellum

Forfatteren har fått stipend fra FO

Fritidsklubbene i Sarpsborg kommune sikrer barn og unge et sted å være på fritiden. De kan skape et godt fritidsmiljø og være en møteplass med positiv voksenkontakt. Det blir jobbet forebyggende med barnas holdninger og normer i forhold til rus og mobbing.

Frønes (2021) skriver om fritidsklubbens utforming og utvikling i perioden 1970–2021. I løpet av de siste 50 årene har det vært store forandringer på barn og unges fritidsarenaer. Fritidsklubbens særegne tilnærming gjør det mulig å fungere som forebyggende arena og samtidig være en arena for uformell læring. Læring er en relativt varig endring i atferd som følge av erfaringer (Befring & Tangen, 2012).

Uformell læring er når barna tar til seg holdninger, ferdigheter og kunnskap gjennom daglige aktiviteter (Befring & Tangen, 2012). Uformell læring kan skje på tvers av barnas fritidsarenaer, og kunst og kultur kan skapes på barnas premisser når det gis rom for medvirkning og faglig kompetanse. I skjæringspunktet mellom kultur og pedagogikk kan det formes et fritidsmiljø som bidrar til kreativitet og kunstnerisk utfoldelse med både tegning, dans, idrett, datakultur og musikk. Kultur på barnas premisser kan bidra til gode opplevelser og kreativitet, og på den andre siden kan pedagogikken ramme inn sosial kompetanse i uformelle læringssituasjoner på fritidsklubbene. Gode opplevelser, inkludering og et godt fritidstilbud kan bidra til at flere barn og unge lykkes i Sarpsborg kommune. Positive opplevelser og mestring på fritidsarenaen kan skape positive ringvirkninger på de formelle læringsarenaene.

Nye muligheter for fritidsklubbene

Juniorklubbene er en viktig del av dette arbeidet, og utformingen med gratis mat og tilbud rett etter skolen kan sees som suksessfaktorer. Den tradisjonelle forebyggende tilnærmingen innenfor sosialpolitikken møter en ny og kreativ tilnærming i den nye stortingsmeldingen (Mld.st. 18, 2020-2021). Den har som mål å gi barn og unge tilgang til kunst og kultur med god kvalitet på barns premisser, og i meldingen er også fritidsklubbene inkludert.

Det kan skape nye muligheter på fritidsklubbene, og det kan bygges broer mellom ulike fagområder når det skapes kunst og kultur på barnas premisser. Barnas medvirkning er i fokus. Voksenstyrte rammer og et godt verdigrunnlag gir Blyanten en ny tilførsel i arbeidet med innovasjon og nyskaping på barn og unges fritidsarena. Triangulering er når man ser et begrep fra flere sider, samtidig som man ser hvordan tilnærmingsmåten kan påvirke resultatet (Kleven, Hjardemal & Tveit, 2014). Triangulering har blitt brukt i prosjektutviklingen til Blyanten, og det kan brukes som verktøy ved å skape gode forbindelseslinjer og kompetanseutveksling mellom fritidsklubbene, skolefritidsordning, skole og idrettsarenaen.

Prosjektet Blyanten setter søkelyset på hvordan kunst og kultur kan skapes på denne arenaen. Et miljø former seg i dynamikk med omgivelsene, og når de voksne legger til rette og barna stiller spørsmål gis det stort rom for medvirkning. Ifølge Frønes (2021) er hobbyaktiviteter sjelden organisert som opplæring, men allikevel en effektiv arena for læring. Det henger sammen med at lek og læring drives av en indre motivasjon for aktiviteten i seg selv. Lego, tegning, foto og skriving er noen av aktivitetene i prosjektet Blyanten. Aktivitetene velges av barna selv og det er deres motivasjon og interesser som drar prosjektet videre.

I 2022 jobbet barna på fritidsklubben med tekst, foto og lyd. Barna fikk lage kunst og kultur på egne premisser, og de voksne la til rette for aktivitetene på fritidsklubben og i Parken.

Sarpsborg kommune

Nysgjerrigper

Blyanten jobber med å skape innovasjon og utvikling på barn og unges fritidsarena. Barna former aktiviteter ut ifra nysgjerrigper-metoden fra Forskningsrådet og plakaten henger på veggen i Hornnes Fritidsklubb. Den brukes jevnlig når barna former aktiviteter og medvirker til innhold. Forskningsrådet var positive til arbeidet vårt, og vi fikk tilsendt nysgjerrigper-materialet til bruk både teoretisk og praktisk. I praksis deler Blyanten innholdet av det faglige i sosiale medier med søkelys på foto og tekst. Bilder og tekst er gjort tilgjengelig som pedagogisk dokumentasjon på sosiale medier.

Å dele kunnskapen med andre er en verdi i tråd med forskningsetikken, som vektlegger at kunnskapen skal være åpen og tilgjengelig for alle (Kleven, Hjardemal & Tveit, 2014). Prosjektet Blyanten har i 2021/2022 vært tilgjengelig på sosiale medier, og fokuset har vært på aktivitetene, innholdet og kunnskapen som finnes på fritidsklubben. Å vise fram hvordan faglige teorier kan overføres til det praktiske arbeidet på fritidsklubbene er av stor nytteverdi. Blyanten startet med et eget designet basisdokument, og har utviklet seg stegvis i det praktiske arbeidet på Hornnes Fritidsklubb.

Fysiske og digitale verktøy

På fritidsklubben er ikke pedagogikken lagt inn i rammeplaner og man jobber ikke med pedagogiske verktøy slik som i opplæringsinstitusjoner. Barna bestemmer over egen fritid, og læringen skjer der barnas aktiviteter er og formes etter deres medvirkning på fritidsklubben. Tangen (2012) viser til retten til medbestemmelse som en viktig verdi i alle læringsprosesser. Prosjektet Blyanten ligger som en ramme på fritidsklubben, men det er barna selv som former prosessene stegvis videre etter deres ønsker og medvirkning. Barna bruker materialer til å tegne, maler med kritt, blyant til tavler, White Board og lerret og Lego til ulike konstruksjoner med søkelys på den fysiske tilnærmingen.

På det digitale området legges det til rette for bruk av iPad for å lage digitale maler og playstation for å lage modeller i Minecraft.

Blyanten er delt opp i tre delprosjekter, der del 2 har popkulturell tilnærming og Harry Potter som tema med voksenstyrte rammer. Delprosjekt 2 har faglig tilnærming med triangulering av tekst, foto og lyd. Delprosjekt 3 vil bli formet og designet etter den beste modellen for barnas medvirkning.

Blyantens verdigrunnlag er kreativitet og samarbeid. Den pedagogiske tilnærmingen bygger på barnas medvirkning, og det er barna selv som bidrar til å forme kunst og kultur i sitt nærmiljø. Verdigrunnlaget gjenspeiler arbeidet på Hornnes Fritidsklubb, og målet er å skape gode samarbeidslinjer på kryss og tvers av barn og unges fritidsarena. Barn og unges fritid er viktig, og fritidstidsarenaen har mye kunnskap innenfor kultur og kultur.

Stortingsmelding 18 viser til at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle engasjement og nysgjerrighet i kultur og fritidslivet. Med midler fra Sparebankstiftelsen får barna medvirke til hvordan uteplassen skal formes med kunst og design på veggen. Aktivitetene ute er sjakk, fotball og bordtennis, og det er muligheter for flere. Når miljøbetingelsene gir rom for aktiviteter i uteområdet, gir Blyanten barna større muligheter til utfoldelse i sitt nærområde. Prosjektet henter inspirasjon fra Steiner-pedagogikken og Montessori-pedagogikken. Begge bygger på tanken om barnas utvikling og frihet, og har som mål å skape livslang motivasjon for nysgjerrighet, læring og engasjement.

Eget verdigrunnlag som kompass

Pedagoger kan utøve sin fagkunnskap på ulike arenaer, men det finnes allikevel ikke mange barnevernspedagoger eller spesialpedagoger på fritidsklubber. Med en sosialarbeider med pedagogisk bakgrunn ble prosjektet Blyanten utformet på en «frittstående måte» der barna lærer på egne premisser. Målet for læring er ikke hovedfokuset, men aktivitetene i seg selv og prosessene som skjer når det skapes nysgjerrighet og kreativitet. Frønes (2021) viser til at fritidsklubbene har en gruppevirksomhet basert på utdyping av barnas interesser, og kan være en kilde til innovasjon hvis man kan tilby den nye generasjonen et sted for utvikling på egne premisser. Fritidsklubben kan være en grunnleggende arena for ikke-formelle aktiviteter, nye interesser og forebygging av sosial eksklusjon (Frønes, 2021). For sosialarbeidere og pedagoger kan fritidsklubber være en flott arena for faglig utvikling, og mulighetene for kreative tilnærminger til læring og ny forskning.

Prosjektet Blyanten utarbeider maler for hvordan man kan jobbe med barns medvirkning og interesser på fritidsarenaen. Prosjektet har søkelys på medvirkning som allerede er godt forankret i Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus. Samarbeid og kreativitet ble utformet som verdigrunnlag og som teoretiske knagger for prosjektet. Verdigrunnlaget kan bli abstrakte ord, men hvordan bygge bru mellom teori og praksis? Å jobbe etter et verdigrunnlaget gjør den pedagogiske tilnærmingen mer målrettet. Bare det å ha verdigrunnlaget i bakhodet er med på å forme den pedagogiske tilnærmingen når man som voksen deltar eller observerer barnas aktiviteter på fritidsklubben. Hvordan finne veien i skogen uten kart og kompass? Man må bruke sola og omgivelsene og søke kunnskap på veien for å komme fram til målet. I prosjektet Blyanten er det verdigrunnlaget som lager veien for nye måter å jobbe med barnas medvirkning på fritidsklubben.

Allmøter og inkludering gjenspeiler den sosialfaglige tankegangen med å skape gode miljøer og legge til rette for inkludering og deltakelse. Prosjektet Blyanten har fått et verdigrunnlag som gjenspeiler både det kulturelle og det pedagogiske ved å ha søkelys på både samarbeid og kreativitet. Det er et spennende felt å jobbe i når det kulturelle i kulturarenaen møter det pedagogiske innenfor det sosialfaglige feltet.

Det gode tilbudet på fritidsarenaen

Hornnes Fritidsklubb er en av fire juniorklubber som Team barn og unge i Sarpsborg kommune har driftsansvaret for, og de er veldig populære og er et fritidstilbud for barn i 5–7 trinn. Juniorklubbene ligger på Hornnes barneskole, Hannestad barneskole, Hafslund barneskole og UK junior på Ungdommens Kulturhus. Tilbudene har som hovedmål å fremme brukermedvirkning ved å gi de unge en aktiv deltakelse i fritidstilbudets innhold, skape et godt fritidsmiljø som gir de unge styrket identitet, selvfølelse og redskap til mestring. Alle juniorklubbene er gratis, og med støtte fra Bufdir tilbys det også gratis mat hver åpningsdag for alle barna.

Med barnas medvirkning startet en spennende reise full av magi og eventyr i det første delprosjektet med Harry Potter som tema. Hp – Hornnes prosjekt – var starten på Blyanten sin popkulturelle tilnærming med å sette pedagogiske knagger i uformelle læringssituasjoner. Del 1 har vært voksenstyrt med barnas medvirkning. I fjor sommer ble Kulåsparken i Sarpsborg fylt opp med telt og ulike arenaer for barn og unge gjennom arrangementet Interaktiv park som er en splitter ny festival i Sarpsborg. Prosjektet Blyanten viste fram interaktiv mølle, prototyp til multimodal tilnærming med foto, tekst og lyd, natursti og tryllestavutstilling.

Frønes (2021) viser til fritidsklubbenes særegne utforming. Alle juniorklubbene jobber med medvirkning, og barna foreslår aktiviteter. Klubbene har en unik mulighet å tilrettelegge for aktiviteter etter barnas ønsker der kreativitet, fornyelser og læringsutvikling kan skapes. Fritidsklubbene kan bli en arena der barna selv setter sitt preg, både inne og på uteområdet.

I 2022 skapes den nye kunstneriske omgivelser på Hornnes Fritidsklubb. Uteplassen formes med kunst og design med tema etter barnas ønsker innenfor idrett, popkultur og interesser.

Prosjektet har en balansert tilnærming til aktiviteter og kreativitet ved å ha søkelys på både den fysiske og digitale tilnærmingen i dagens samfunn. Forskning viser at vi bruker hjernen annerledes ved håndskrift enn ved bruk av tastatur eller digitale verktøy. Når vi bruker penn og papir settes flere deler av hjernen i aktivitet, og håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske (Bala, 2021). Dagens barn lever i en teknologisk verden med rask utvikling, og prosjektet Blyanten har en balansert tilnærming til den digitale og fysiske utformingen av de ulike aktivitetene. Barna har utformet popkulturelle legokonstruksjoner som Mikke og Minni Mus, Harry Potter, Star Wars og Lego dots. De har laget maler ved å bruke krittavler og tegnet kunst med blyant, kritt og laget tegninger på iPad. Malene og legokonstruksjonene har blitt til flere utstillinger på et tekniske teater og på litteraturveggen på Hornnes Fritidsklubb. Malene skal også brukes til å forme kunst på uteområdet.

Den overordnede tankegangen i Blyanten er at det fysiske og digitale skaper en balanse ved at barna selv får utforske begge tilnærminger. Innenfor fagfeltet på fritidsarenaen har medvirkning stått forankret i feltet lenge. Prosjektet Blyanten ble til i 2021 som et resultat av behov for innovasjon, faglig utvikling og samarbeid på tvers av klubbene. Alle juniorklubbene har den tradisjonelle tilnærmingen med kiosk, aktiviteter, disko, biljard, air hockey og ulike arrangementer etter barnas medvirkning. Prosjektet Blyanten tilfører nye faglige og innovative måter å jobbe på fritidsarenaen som kan treffe datakultur, kunst og design og idrett på barnas fritidsarena. Stortingsmelding 18 (2020–2021) viser til at barn kan skape kunst og kultur på fritidsklubbene når det tilrettelegges for utvikling og god kvalitet. Det er derfor ønskelig med større søkelys på det gode og viktige tilbudet fritidsklubbene gir i dagens samfunn både som forebyggende og kulturell arena.