Colorbox

Noen barn trenger mer enn bare kjærlighet

Fosterhjemsfeltet har noen vedvarende utfordringer. Noe av det vi i Fosterhjemstjenesten Region øst har erfart over flere år, er at vi rekrutterer for få personer med sosialfaglig kompetanse.
28.01.2021
12:51
01.02.2021 08:11

Fosterfamiliene våre er gode og omsorgsfulle, men vi trenger flere som kan ta imot de aller mest sårbare barna. Dette er barn med store behov og høy risiko for negativ utvikling. Sammensatte vansker, traumer og psykiske helseutfordringer gjør at mange av barna vi søker hjem til trenger omsorgspersoner med mer enn bare tid, rom og et hjerte av gull. De trenger fagkunnskap og erfaring vi ikke kan forvente at vanlige foreldre har.

De aller fleste barn og unge i Norge vokser opp under trygge levekår. Men for noen er forholdene så vanskelige at de ikke kan bo hjemme. Det er stadig vanskeligere å rekruttere fosterhjem som svarer til barnas behov, og mange barn og unge opplever at de må flytte fra fosterhjemmet tidligere enn planlagt. Så hva gjør vi da? Hvordan skal vi som samfunn sikre at de barna som trenger nye hjem får vokse opp hos trygge omsorgspersoner som kan ivareta akkurat deres behov?

Profesjonalisering av fosterhjemsfeltet

Historisk sett har fosterhjemsomsorgen først og fremst vært basert på frivillighet og en filantropisk tilnærming. Det vil si at dette viktige samfunnsoppdraget har vært avhengig av engasjementet til mennesker som motiveres av å hjelpe andre og derfor er villige til å bruke av sin tid og kompetanse. Dette er fortsatt viktige grunnverdier, men med mer omfattende krav til å ivareta det enkelte barns behov har fosterhjemsomsorgen også utviklet seg til et fagfelt og blitt mer profesjonalisert.

Fosterhjemstjenesten Region øst har siden 2019 drevet utviklingsarbeid med tanke på å gi et bedre tilbud og sikre stabiliteten for barn og unge som trenger fosterhjem. Hovedfokuset er god omsorg og riktige fosterhjem til barn som har omfattende behov og høy risiko for negativ utvikling.

Utviklingsarbeidet er pågående og har allerede ført til endringer i vår praksis. Markedsføringen er blitt mer målrettet og vi har spisset opplæringen til å passe forskjellige typer mennesker. Vi utvikler nye arbeidsverktøy som tydeliggjør barnas behov og risikoen for videre negativ utvikling, samt kvalitetssikrer vurderingen av fosterhjemmenes omsorgskompetanse. Dette er viktig kunnskap når vi skal bestemme formålet med flyttingen og vurdere hvilke tiltak og tjenester det enkelte barn og familie bør få for å fremme utvikling og stabilitet i barnets livsløp.

Fosterhjemstjenestens forankring

Fosterhjemstjenestens praksis og utviklingsarbeid er forankret i individ- og systemorienterte teorier om utvikling, samt fagkunnskap om barn og familier. Den økologiske utviklingsmodellen, utviklingsteori, tilknytningsteori, resiliensteori, livsløpsperspektiv og traumesensitiv omsorg er sentrale grunnstener for vår måte å jobbe på. Det er et mål å identifisere og forstå de faktorene som vil bidra til risiko, stabilitet og utvikling for det enkelte barn i en fosterfamilie.

Barnets behov i sentrum

I 2019 publiserte Statens helsetilsyn en rapport om tilstanden i det kommunale barnevernet. Rapporten var basert på en grundig gjennomgang av 106 saker og viste omfattende mangler i beskrivelse og vurdering av det enkelte barns omsorgsbehov. I rapporten ble det også påpekt manglende sammenheng mellom tiltakene som ble iverksatt og barnas helhetlige situasjon og behov.

Som følge av disse funnene, iverksatte vi i Fosterhjemstjenesten Region øst en egen, intern gjennomgang. Konklusjonen ble at vi i for liten grad har systematisert og vurdert barnas behov opp mot valg av fosterhjem. Vi så at vi manglet gode nok verktøy til å vurdere hvordan risiko- og beskyttelsesfaktorer påvirket barnets situasjon og hvilken hjelp barna ville respondere best på. Gjennomgangen viste at vi hadde for få fosterhjem til barn med omfattende omsorgsbehov og høy risiko for negativ utvikling. Konsekvensen er at mange av barna med størst behov:

• venter lenger på fosterhjem

• lever for lenge i uavklarte situasjoner i beredskapshjem eller institusjon

• oftere må flytte mellom flere fosterhjem

• flytter i fosterhjem som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta deres behov

• ender på institusjon selv om fosterhjem er det riktige tiltaket

For å få bedre oversikt over barns risiko, behov og responsivitet utviklet vi i 2019 Barnets profil. Dette er et saksbehandlingsverktøy som er inspirert av den svenske utredningsmodellen barnets behov i sentrum og som har likhetstrekk med behovsprofilen til Fosterhjemtjenesten i Oslo. Vi bruker Barnets Profil til å systematisere og oppsummere beskyttelses- og risikofaktorer om barnet, foreldrene og omgivelsene. Oppsummeringen gir oss konkret informasjon om hvert enkelt barns behov og risiko for videre negativ utvikling, og hvilke tiltak barnet er mest mottakelige for. Dette er viktig, fordi det sikrer at vi på en mer målrettet og presis måte kan velge fosterhjem og oppfølgingstiltak som passer barnet. Barnets behov i profilen differensieres etter fire nivåer (se figur 1):

Skavhaug

• Barn med lav risiko: dette er barn som i hovedsak fungerer som forventet ut fra alder. De vil sannsynligvis utvikle seg godt i et fosterhjem og oppleve en stabil omsorgssituasjon.

• Barn med moderat risiko: dette er barn som har noen utviklingsvansker, men som sannsynligvis vil utvikle seg godt i et fosterhjem gitt at det iverksettes noen forsterkningstiltak. Dette er barn som har noe mer risiko for å oppleve ustabilitet i sin omsorgssituasjon.

• Barn med høy risiko: dette er barn som har forsinkelser eller forstyrrelser i utviklingen, de har høy risiko knyttet til både utvikling og stabilitet. Disse barna har behov for fosterhjem med høy faglig kompetanse og evne til å jobbe systematisk med endring og utviklingsstøtte.

• Barn med svært høy risiko: dette er barn som har omfattende forsinkelser eller forstyrrelser i utviklingen, de har svært høy risiko knyttet til både utvikling og stabilitet. Dette er en gruppe barn som har behov for at omsorgspersonene kan fokusere sin utviklingsstøtte på de mest alvorlige risikoområdene og følge opp behandling innenfor enkelte eller flere livsområder. Noen kan ha behov for å bo på institusjon før de flytter i fosterhjem.

Det som kjennetegner barn med høy og svært høy risiko, er at de har opplevd alvorlig og vedvarende svikt i sin omsorgssituasjon. De har typisk omfattende behov, og en del trenger behandling fra BUP eller andre tjenester. Diagnoser knyttet til fysisk, psykisk eller kognitiv fungering, samt utviklingsforstyrrelser som et resultat av svikt i tidligere omsorgssituasjoner, er vanlig. De fleste av disse barna har opplevd ulike former for traumer, og de har erfaringer som gjør at de ikke stoler på voksne. Barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, rus-skader, psykiske lidelser, atferdsvansker, funksjonsnedsettelser og manglende impulskontroll vil ofte kategoriseres som barn med høy eller svært høy risiko.

Hvorfor fosterhjem og ikke institusjon?

Siden barnevernsreformen i 2004, har det vært en dreining i Norge fra institusjonsplassering til økt bruk av hjelpetiltak og fosterhjem (Backe-Hansen et al., 2011; 2017). Barns rett til å vokse opp i en familie står sterkt som juridisk premiss, og i Barnekonvensjonen (2003) har Norge anerkjent at:

« … barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet» (s. 6).

I årene etter 2004 har det vært en vedvarende nedgang i antall barn og unge som flyttes til institusjon (Statistisk sentralbyrå, 2020a). Fosterhjem er i dag både det foretrukne og hyppigst brukte tiltaket for barn som må bo utenfor hjemmet (Meld. St. 17 (2015–2016), s. 15). Tall fra 2019 viser at over 90 % av de barna som ikke lenger kunne bo hos sine biologiske foreldre, flyttet i fosterhjem (Statistisk sentralbyrå, 2020b). Fagkunnskapen vi har i dag støtter opp om denne dreiningen; barn som vokser opp i fosterhjem opplever mer stabilitet i sin livssituasjon og klarer seg bedre som voksne enn de som har bodd i institusjon (Backe-Hansen et al., 2011; 2017).

Barn med høyere risiko for negativ utvikling

Det har i mange år vært en nasjonal utfordring å rekruttere mange nok fosterhjem, særlig til ungdom, søsken, barn med minoritetsbakgrunn og funksjonsnedsettelser (Meld. St. 17 (2015–2016). I Fosterhjemtjenesten Region øst ser vi at mange av barna som henvises har omfattende omsorgsbehov og høy risiko for negativ utvikling. Når vi samtidig vet at det er denne gruppen av barn vi har færrest tilgjengelige fosterhjem til, betyr det at det er de aller mest sårbare og utsatte barna som må vente lengst på å få et trygt og stabilt hjem.

Det siste året har vi jobbet med å identifisere hvilke mennesketyper som vil være best egnet som fosterhjem for denne gruppen av barn. Dybdeintervjuer med nåværende fosterforeldre og erfarne rådgivere, kombinert med spørreundersøkelser i befolkningen, har gitt oss mye informasjon.

Fosterhjem med faglig kompetanse

Noe av det vi har funnet gjennom vårt arbeid de siste årene, er at mennesker med sosialfaglig kompetanse er en gruppe som kan være særlig godt egnet til å være fosterforeldre for barn med høy risiko og omfattende behov. God kunnskap om og erfaring med barns utvikling, tilknytning og traumeforståelse er spesielt verdifullt å ha med seg i rollen som fostermor eller fosterfar. Det gir et godt grunnlag til en miljøterapeutisk eller klinisk tilnærming til omsorg, noe som vil gjøre det lettere å drive målrettet endrings-, utviklings- og behandlingsarbeid i samarbeid med andre instanser.

Vi trenger deg som er fagperson i hodet og som har kjærlighet for barn i hjertet.

Vår kartlegging viser at fagpersonene som fosterforeldre ofte er rause, varme, trygge, tydelige og har gode evner til å kommunisere, bygge relasjoner og være inkluderende. I kombinasjon med faglig kompetanse imøtekommer disse egenskapene behovene til barn med høy risiko for negativ utvikling. Dette er barn som trenger både kjærlighet og miljøterapi.

Tilpasset opplæring

Vi vet at fosterhjemmets evne til å ivareta barn med omfattende omsorgsbehov ikke bare handler om kompetanse, men også avhenger av god opplæring, oppfølging og økonomisk kompensasjon (Grünfeld et al., 2020).

I Fosterhjemstjenesten Region øst vil vi i 2021 tilby skreddersydde informasjonsmøter og egne kurs til fagpersoner som vurderer å bli fosterhjem for barn med omfattende omsorgsbehov. Vi vil bygge opplæringen rundt den særskilte kunnskapen og erfaringen som denne gruppen allerede har. Mye av opplæringen og forberedelsene vil handle om hvordan man best ivaretar og hjelper barn med høy risiko for negativ utvikling.

Det å bli fosterhjem er en lang og grundig prosess, og man trenger ikke å ha bestemt seg før man går på kurs. Tvert imot. Opplæringskurset gir nyttig informasjon om hva et fosterhjemsoppdrag vil innebære. Dette vil være til god hjelp når vurderingene skal gjøres og beslutningen fattes.

Fosterhjemmets profil

I forlengelsen av Barnets profil utvikler vi nå Fosterhjemmets profil. Dette verktøyet skal bidra til at vi profesjonaliserer vurderingsprosessen og i enda større grad enn tidligere kan kartlegge hvilke særskilte omsorgsevner hvert enkelt fosterhjem har. Fosterhjem vil bli differensiert på en slik måte at det blir tydelig hvilke hjem som er best egnet til å ivareta barn med omfattende behov og høy risiko for negativ utvikling, og hvilke fosterhjem som er best egnet til å ha omsorg for barn med moderat eller lav risiko. Faglitteraturen viser at differensiering er en nøkkel for å gi barn bedre utviklingsmuligheter og større grad av stabilitet i sitt liv (bla. Backe-Hansen et al., 2011; Grünfeld et al., 2020).

Fosterhjemmets profil er under utvikling i Fosterhjemstjenesten Region øst og vil ferdigstilles i løpet av 2021.

Å finne rett hjem til barnet

Før et barn flytter inn i fosterhjem, gjennomfører vi en grundig matchingprosess. Med utgangspunkt i Barnets profil leter vi etter familier hvor det er høyt samsvar mellom barnets behov og familiens omsorgskompetanse. Tilknytningsstil, temperament, kultur, atferdsmønster knyttet til å uttrykke følelser og behov, søskentilknytning, helse, kjemi, forventninger og særskilte behov er blant temaene vi ser nærmere på når disse vurderingene gjøres. Sammen med fosterhjemmets generelle og særskilte omsorgskompetanse er dette faktorer som ofte er avgjørende for en positiv utvikling og stabilitet (Kaasbøll, Lassemo & Melby, 2018; Falch-Eriksen, 2018).

Alle tiltak og endelig valg av fosterhjem tar utgangspunkt i vurderingene fra Barnets profil. Barnets profil sammenlignes med det aktuelle fosterhjemmet, og gjennom denne sammenstillingen blir det tydelig hva slags veiledning og oppfølging familien trenger for å kunne gi best mulig støtte og omsorg til det konkrete barnet. Dette vil bidra til at vi i større grad kan basere beslutninger på fakta og faglige vurderinger, ikke bare skjønn.

Oppfølging etter innflytting

Opplæring og oppfølging fortsetter etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet, men fokuset flyttes da over på samarbeid og tiltak som skal bidra til utvikling og stabilitet i barnets livsløp. Fosterhjemsoppdraget må sees i et livsløps- og systemperspektiv, der både biologiske foreldre, fosterforeldre og omgivelsene rundt er viktige. Dette er lagarbeid. Oppgaven skal ikke løses av fosterhjemmet alene, men sammen med alle de private og offentlige aktørene som har innvirkning på barnets liv. Tiltak trenger dermed ikke å være rettet direkte mot fosterforeldre eller barnet, men kan like gjerne handle om hjelp til biologiske foreldre eller omgivelsene. En del av tiltakene som iverksettes vil være midlertidige, mens andre vil vare over tid.

Fosterhjemsoppdraget må sees i et livsløps- og systemperspektiv, der både biologiske foreldre, fosterforeldre og omgivelsene rundt er viktige for barnets utvikling.

Noen fosterhjem vil delta på videreopplæringskurs som er tilpasset behovene til de barna de skal ivareta, og alle får tilbud om å delta i Trygg Base-gruppe det første året. Fosterhjem som har omsorg for barn med særskilte behov vil ofte kunne få tilbud om kurs gjennom andre instanser, som for eksempel BUP eller habiliteringstjenesten. Alle fosterhjem skal ha fast oppfølging av barnevernstjenesten, og mange mottar veiledning enten individuelt eller i gruppe.

Alle fosterhjem mottar økonomisk kompensasjon etter veiledende satser. Dersom barnevernstjenesten vurderer at barnet trenger en av fosterforeldrene hjemme en periode, kompenseres fosterforeldre for tapt arbeidsinntekt.

Noen trenger deg

Gode fosterforeldre finnes i alle typer og fasonger og med helt ulike interesser og egenskaper. Felles for dem alle er at de er mennesker som tør å åpne hjertene sine for et barn de ikke nødvendigvis kjenner fra før. Fosterforeldre er mennesker på godt og vondt, med følelser, ressurser og begrensninger.

I Fosterhjemtjenesten Region øst har vi gjennom utviklingsarbeidet vårt erfart at noen barn trenger mer enn andre fra sine fosterforeldre. Dette er barn som har med seg en tyngre ryggsekk og som har opplevd mye ustabilitet i sin livssituasjon. De har behov for voksne med erfaring, kompetanse og tett oppfølging – i tillegg til omsorg, raushet og masse kjærlighet. Fagpersoner har den formelle kunnskapen som skal til for å forstå og respondere på barnas atferd, uttrykk og vansker. Gjennom yrkeserfaring og utdanning har fagpersoner opparbeidet en evne til å tilpasse seg det enkelte barns behov og respondere med både hjerte og hode. Dette er helt essensielle egenskaper vi ser etter når vi leter etter fosterhjem til de mest sårbare barna. Vi trenger mennesker som kan stå i krevende oppgaver, som kan se bak atferden og som forstår at avvisning ikke er personlig.

En god barndom varer livet ut. Den rette omsorgspersonen kan gjøre en varig forskjell i et barns liv.

Er du den personen?

Roy Frode Skavhaug

Privat

Enhetsleder i fosterhjemstjenesten Bufetat, region øst siden juni 2018. Bachelor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og videreutdanning i helseledelse på BI og master i styring og ledelse i offentlig sektor ved OsloMet.

Fakta

• Å være fosterhjem gir mulighet for faglig og personlig vekst og utvikling for hele familien. Vil du vite mer om barna det er snakk om? Du kan lese om noen av dem som venter på fosterhjem akkurat nå på www.fosterhjem.no

• I Norge bor mer enn 11 500 barn og unge i fosterhjem. De er som alle andre barn – forskjellige. De har sin egen historie, personlighet og bakgrunn. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet.

• 3. februar 2021 arrangerer vi digitalt informasjonsmøte for familier med relevant utdanning og/eller erfaring med utsatte barn og unge. Mer info og påmelding her

Referanser

Backe-Hansen, E., Bakketeig, E., Gautun, H. & Grønningsæter A. B. (2011). Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet (Nova rapport 21:2011). https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=120040972

Backe-Hansen, E., Løvgren, M., Neumann C. B., & Storø, J. (2017). God omsorg i barnevernsinstitusjoner. (Nova rapport 12:2017). https://www.ntnu.no/documents/1268850643/1273757823/Nettutgave-NOVA-Rapport-12%0917-God-omsorg-i-barnevernsinstitusjoner.pdf/120889dd-39ac-45f4-81fd-f625744ddffc

Barnekonvensjonen. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente Nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991: Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Oslo: Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Falch-Eriksen, A. (2018). Stabilitet i fosterhjem: Internasjonal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhet. (NOVA rapport 4:2018). https://www.regjeringen.no/contentassets/86217c9889cb4e0f9cb1fd1956719c15/nettutgave-nova-rapport-4-2018-desember-2018.pdf

Grünfeld, L. A., Backe – Hansen, E., Guldvij, M. K., Kjelsaas, I., Winje, E., Engebretsen, L. S., & Westeberg, N. B. (2020). Institusjonstilbudet i barnevernet. (Menon Economics rapport 54:2020). https://www.menon.no/wp-content/uploads/2020-54-Institusjonstilbudet-i-barnevernet.pdf

Kaasbøll, J., Lassemo, E., & Melby, L. (2018). Kartleggingsverktøy/ matching av fosterbarn og fosterhjem: En kunnskapssammenstilling. (SINTEF rapport 00184: 2018). https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/bitstream/handle/11250/2504547/2018_00184_Matching%2bfosterbarn%2bog%2bfosterhjem.pdf? sequence=1 & isAllowed=y

Meld. St. 17 (2015–2016). Trygghet og omsorg: Fosterhjem til barns beste. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-17-20152016/id2478130/

Statens helsetilsyn. (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernssaker. (Statens helsetilsyn 2019). https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Statistisk sentralbyrå. (2020a). 11361: Barn i barnevernsinstitusjoner per 31. desember, etter statistikkvariabel og år. [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/11361/

Statistisk sentralbyrå. (2020b). Barnevern. [Statistikk]. https://www.ssb.no/barneverng

28.01.2021
12:51
01.02.2021 08:11

Roy Frode Skavhaug

Privat

Enhetsleder i fosterhjemstjenesten Bufetat, region øst siden juni 2018. Bachelor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og videreutdanning i helseledelse på BI og master i styring og ledelse i offentlig sektor ved OsloMet.

Fakta

• Å være fosterhjem gir mulighet for faglig og personlig vekst og utvikling for hele familien. Vil du vite mer om barna det er snakk om? Du kan lese om noen av dem som venter på fosterhjem akkurat nå på www.fosterhjem.no

• I Norge bor mer enn 11 500 barn og unge i fosterhjem. De er som alle andre barn – forskjellige. De har sin egen historie, personlighet og bakgrunn. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet.

• 3. februar 2021 arrangerer vi digitalt informasjonsmøte for familier med relevant utdanning og/eller erfaring med utsatte barn og unge. Mer info og påmelding her

Mye lest