Yngvild B. Haukeland, Ailin Strømsholm, Anne Marthe Kaldestad Hanstveit, Frøydis Eidheim

Illustrasjon: Øivind Hovland

Blå Kors fikk i 2009 midler til å starte opp Blå Kors kompasset, en lavterskel terapi- og rådgivningstjeneste for unge fra 13–35 år som har vokst opp med foreldre eller søsken med alkohol- eller andre rusproblemer. Unge tar selv direkte kontakt, henvisning trengs ikke for å få hjelp ved kompasset. Tilbudet er gratis og omfatter samtaleterapi individuelt eller i grupper, samt par- og familiesamtaler, foreldreveiledning og temakvelder. Vi har kontorer i Lillehammer, Oslo, Trondheim, Bergen og Sandnes. Tjenesten er unik i sitt slag, med spisskompetanse på denne målgruppa. Siden 2019 har vi utviklet et digitalt tilbud, for å kunne tilby likeverdige tjenester på landsbasis. I denne artikkelen vil vi dele våre erfaringer med å gi terapi over nett til unge som er berørte av rus i familien.

Blå Kors kompassets målgruppe

Kompasset er til for unge som opplever at foreldre eller søsken bruker alkohol, vanedannende legemidler eller andre rusmidler på en måte som belaster barna og familien (heretter omtalt som rusmiddelproblemer). I vår kultur er bruk av alkohol som rusmiddel så normalt at problematisk bruk kan være lite synlig. Tabuisering og stigma knyttet til rusmiddelproblemer bidrar til høy terskel for å be om og ta imot hjelp for både foreldre og barn (McDonagh, Connolly, & Devaney, 2018).

Det er godt dokumentert at rusmiddelproblemer hos foreldre har langvarig innvirkning på barnas hverdag og livssituasjon, både praktisk, sosialt, økonomisk og følelsesmessig (Haugland et al., 2015). På gruppenivå gir det betydelig økt risiko for utenforskap, psykisk uhelse og for selv å utvikle rusavhengighet (McGovern et al., 2023). Rusmiddelproblemer er blant annet forbundet med økt konfliktnivå i familien, redusert foreldrefungering, relasjonelle vansker og økt sjanse for å være vitne til eller utsatt for vold og overgrep (Haugland et al., 2015; Ruud et al., 2015).

Folkehelseinstituttet har estimert at rundt 90.000 barn og unge har én eller to foreldre med skadelig bruk av alkohol, hvorav cirka 30.000 har en forelder med et alvorlig misbruk (Torvik & Rognmo, 2011). Dette tilsvarer to-tre barn i en gjennomsnittlig stor skoleklasse, og mørketallene er antakelig store. Å vokse opp med rus i familien er en av vår tids store utfordringer. Hjelpetjenestene plikter å ivareta og følge opp pasienters mindreårige barn i psykisk helsevern og rusbehandling (Helsedirektoratet, 2010), men oppfølgingen er mangelfull og langt fra systematisk (se for eksempel Wangensten, Jansen, & Halsa, 2019). Svært mange overlates til seg selv. I kompasset møter vi mange unge som aldri har snakket med noen om sine erfaringer eller blitt tilbudt noe form for hjelp eller støtte.

Tross forhøyet risiko sammenlignet med unge uten rusmiddelproblemer i familien er det ikke likhetstegn mellom å ha vokst opp med rus i familien og selv å få psykiske problemer. Mange klarer seg bra, samtidig som oppveksterfaringer, utfordringer og psykiske helseplager kan stå i veien for en god hverdag. De unge søker hjelp av ulike årsaker, ofte fordi de strever med engstelse og bekymring, uro, nedstemthet, vansker med å knytte seg til andre, skam og skyld eller lav selvfølelse. For mange er det vanskelig å kjenne på eller lytte til egne følelser og behov (Nielsen, 2009). Mange har måttet ta mye ansvar tidlig i livet og har hatt langvarige omsorgsbelastninger som kan hindre egen livsutfoldelse. Vanskene kan gi utfordringer i nære relasjoner til partner, venner eller i egen foreldrerolle. Ofte strever de med å sette grenser for familiemedlemmer og må leve med konsekvensene av rus i oppvekstfamilien også i voksenlivet (Wangensten, Bramnes, & Halsa, 2009).

I kompasset ser vi på det de unge strever med som normale reaksjoner på langvarige oppvekstbelastninger, i tråd med makt-trussel-mening-rammeverket som anser livshendelser og sosial kontekst som de primære årsakene til psykiske problemer (Smogeli Holter, Bø & Bertelsen, 2024). De unge har utviklet nødvendige mestringsstrategier for å håndtere oppvekstbetingelsene, men disse kan bli problematiske i voksenlivet, i nye situasjoner og særlig i overganger mellom ulike livsfaser (Nielsen, 2009). Noen utvikler langvarige og alvorlige plager og havner i uførhet og utenforskap, uten tilstrekkelig hjelp og støtte. Dette er bakgrunnen for at Blå Kors kompasset startet opp et spesialisert tilbud til denne målgruppa.

Det digitale terapirommet

Rusmiddelproblemer rammer alle samfunnslag og i alle landsdeler. Derfor har det vært viktig å finne løsninger på hvordan alle unge som er berørt av rus i familien kan få samme tilbud om hjelp og støtte, uavhengig av bosted. Over flere år har vi derfor utviklet og etablert landsdekkende nettbaserte tilbud av høy kvalitet.

Nedstengningen og restriksjonene under pandemien ga fortgang i arbeidet. Vi startet med å tilby individualterapi på nett, og etter hvert har vi utvidet tilbudet med digitale grupper og temakvelder. Fra vi startet med å tilby netterapi har 630 unge fått nettbasert hjelp ved kompasset. I 2024 utgjorde de som mottok hjelp over nett 18 prosent av brukerne som startet i terapi. Unge fra hele landet har tatt kontakt.

Mange i vår målgruppe er i en alder og livsfase der de endrer bosted, enten grunnet studier, jobb eller parforhold. Med netterapi kan man fortsette hos samme terapeut selv om man flytter på seg. For mange brukere bidrar dette til et fleksibelt og stabilt tilbud. Gode rammer er avgjørende for at brukerne skal benytte seg av netterapi. Samtalene må være trygge, det må ikke være bekymringer knyttet til konfidensialitet og personvern, eller tekniske hindringer for kvaliteten på samtalene (Ho et al., 2024). Veien inn i det digitale terapirommet må være lett tilgjengelig og trygg, med gode rammer for alle stegene i forløpet – fra første kontakt til avslutning (se Figur 1). Tilbudet er synlig på vår nettside, og lenkes til fra mange relevante digitale plattformer. Den unge booker selv tidspunkt for en avklaringssamtale som passer, og blir så ringt opp av en av våre terapeuter som gir informasjon om tilbudet og rammene for hjelpen hos oss. Om den unge er i vår målgruppe og ønsker terapi, blir hen tildelt første ledige terapeut som avtaler en digital oppstartssamtale.

I ventetiden kan de unge besøke et ‘digitalt venterom’ med temaartikler, ofte stilte spørsmål, aktuelle videofilmer, informasjon om tjenesten og terapeutene som jobber ved kompasset. De tilbys også et digitalt startkurs; et terapiforberedende gruppebasert kurs over fire ganger. Tiltakene har som hensikt å være et tilbud i ventetiden, samtidig som det kan ufarliggjøre det å gå i samtaleterapi. Gjennom en årlig brukertilfredshetsundersøkelse, vet vi at de unge vektlegger det relasjonelle båndet til terapeuten som det mest betydningsfulle i hjelpen de får ved kompasset. Det er derfor menneskemøtet er i sentrum i den digitale brukerreisen.

Figur 1: Den digitale brukerreisen ved Blå Kors kompasset.

Blå Kors

Hva synes de unge om å få hjelp på nett?

Nasjonalt senter for e-helseforskning, NSE, gjennomførte et følgeforskningsprosjekt for å undersøke det digitale terapitilbudet ved kompasset i 2020–2023. Resultatene viste at de fleste unge opplevde netterapien som trygg og hjelpsom, at de fikk en god relasjon til terapeuten og at det opplevdes tidsbesparende (Manskow et al., 2023). Den årlige brukertilfredshetsundersøkelsen gir også anledning til å undersøke om netterapi holder samme kvalitet som det analoge tilbudet. Så langt gir besvarelsene all grunn til å anta det. Over det jevne er brukerne svært fornøyde med tilbudet ved kompasset uansett form, med en gjennomsnittskåre på 9,2 for fysisk terapi og 9,6 for netterapi på total tilfredshet (indikert på en skala fra 1-10; se Figur 2). De er signifikant mer tilfredse med netterapi enn terapi ved fysisk oppmøte, selv om forskjellene er små.

Figur 2: Unges tilfredshet med ulike aspekter ved terapien fra Blå Kors kompassets interne brukerundersøkelse 2024 (rapportert på skala fra 0–10 der 10 er mest fornøyd).

Blå Kors

På alle underspørsmålene rapporterer brukerne noe høyere tilfredshet med netterapi sammenlignet med fysisk terapi. Særlig interessant er det kanskje at de også er enda litt mer fornøyde med relasjonen til terapeuten i netterapi. Tallene fra brukertilfredshetsundersøkelsen må tolkes med forsiktighet, da responsraten er lav (62 prosent i 2024). Det kan også være at den høye tilfredsheten med netterapi gjenspeiler at det for mange av brukerne ikke finnes noe tilsvarende hjelpetilbud der de bor. Likevel indikerer både følgeforskningen og brukerundersøkelsen at våre digitale tilbud generelt treffer målgruppa godt, og at de jevnt over er svært fornøyde med hjelpen de får på nett.

Noen ønsker å gå i netterapi, selv om de bor i nærheten av et kontor og fysisk terapi er praktisk mulig. Det kan handle om at det oppleves tryggere å møte terapeuten på nett når de kan sitte hjemme hos seg selv, eller at det er lettere å få terapi til å passe inn i hverdager med for eksempel studier og jobb dersom de kan ha samtaler digitalt. Dette samsvarer med forskning som peker på at videobaserte løsninger i oppfølging av unge kan oppleves mindre skremmende enn å snakke med en terapeut fysisk (Boydell et al., 2014), og kan gjøre terskelen lavere for å oppsøke hjelp. I NSEs følgeforskningsprosjekt beskrev terapeutene som ble intervjuet at «det virket som noen av brukerne «slapp maska» og ble mer avslappet via skjerm» (Trondsen & Maskow, 2021, s. 132). En av våre brukeres tilbakemelding på netterapi gjenspeiler også dette: 

«Jeg ble overrasket over hvor bra det fungerte å ha terapi over nett, avstanden og det å prate over skjerm gjorde det på en måte lettere å være ærlig. Man ble ikke konfrontert på samme måte, og man fikk sitte på en trygg plass for en selv. Jeg var mindre selvbevisst, på en god måte».

Våre erfaringer samsvarer med forskning på netterapi generelt, som viser at nettbasert psykisk helsehjelp kan bidra til å redusere barrierer for å oppsøke hjelp (Chen et al., 2021). Selv om netterapi krever minimumsutstyr som pc eller nettbrett og god internettforbindelse, er kostnadene for de fleste lavere enn ved fysisk oppmøte som ofte krever reiseutgifter, større inngripen i arbeidstid eller behov for barnepass (Chen et al., 2021). Videobaserte verktøy kan gi flere fordeler, slik som bedre og raskere tilgang til hjelp, være tidsbesparende og trygghetsgivende (Bashshur et al., 2016; Trondsen et al., 2024). Særlig for unge fasiliterer et digitalt tilbud deltakelse ved at de opplever økt tilgjengelighet og reduserte kostnader (Ho et al., 2024). Netterapi gir et fleksibelt tilbud, tilpasset målgruppas behov, som illustrert i dette sitatet:

«Det beste med netterapi er muligheten til å kunne gå i terapi, uansett hvor man er i landet. Det var helt avgjørende for meg at det fantes et tilbud for meg mens jeg studerte i en by langt unna et kontor, ellers vet jeg ikke om jeg hadde fullført studiet eller tatt kontakt senere. Det er så skummelt å ta kontakt at det er lett å ombestemme seg om man ikke får hjelp ganske øyeblikkelig.».

Mange i vår målgruppe bor på mindre steder i landet der det å kunne gå i terapi hos en terapeut som befinner seg fysisk langt unna kan bidra til å gjøre det tryggere å søke hjelp. De unge kan slippe frykt for stigma knyttet til for eksempel å bli observert på vei inn til et fysisk kontor eller helsesenter eller engste seg for at de vil kunne møte på terapeuten på møteplasser lokalt. Digital terapi kan slik muliggjøre en følelse av trygghet og anonymitet som ikke ville vært mulig ellers, og som kan øke sjansen for at den unge åpner opp om relevante temaer å jobbe med terapien (Chen et al., 2021).

At våre brukere rapporterer høy tilfredshet med netterapi samsvarer med annen forskning som viser at digital terapi er en effektiv måte å levere psykisk helsehjelp av høy kvalitet på, både individuelt og i gruppe (Gan et al., 2021). Foreløpig er det individualterapi vi har gjort oss mest erfaringer med på nett, men de siste årene har vi også hatt fokus på å etablere et likeverdig gruppebasert tilbud for våre digitale brukere. Studier av unges erfaringer med psykiske helsetjenester på nett viser at de særlig opplever utbytte av å treffe andre som har lignende erfaringer (Ho et al., 2024). Dette er erfaringer vi også har gjort oss med kompassets fysiske gruppetilbud, hvor de unge trekker fram den lindrende kraften i å treffe andre, betydningen av gjensidig støtte og å kjenne seg mindre alene.

Hva synes terapeutene?

Mulige barrierer for netterapi for terapeutene kan for eksempel være usikkerhet rundt egen teknologisk kompetanse eller holdninger som at terapi over nett ikke holder like høy kvalitet (Chen et al., 2021). I følgeforskningen oppga terapeutene at de mistet noen dimensjoner i kontakten med brukeren ved å ikke være i samme fysiske rom. Samtidig oppga de å komme tett på brukerens ansikt og mimikk i møtene på skjerm og at en god terapeutisk relasjon var mulig. Netterapi kunne også gi et innblikk i brukernes hjemmesituasjon (Trondsen & Manskow, 2021). Forskning viser at det å møtes i samtaler på nett faktisk kan gi en erfaring av å komme enda tettere på hverandre (Chen et al., 2021). At hjelpen gis digitalt synes så langt ikke å være til hinder for våre brukere når det gjelder opplevelsen av å bli møtt med forståelse, empati og aksept, som mange fremhever som det viktigste for at de har fått det bedre etter terapi. Våre erfaringer viser at det er fullt mulig å gi nære medmenneskelige møter på nett, som også illustreres gjennom denne tilbakemeldingen fra en bruker:

«Det som har vært mest nyttig for meg i netterapi er å møte et menneske som anerkjenner følelsene rundt oppveksten min, som hjelper meg å reflektere over mønster jeg har tatt med meg fra oppveksten og hjulpet meg å endre disse. Et menneske som hjalp meg å forstå meg selv.» 

For å imøtekomme barrierer terapeutene kan ha, har Blå Kors kompasset lagt til rette for tilstrekkelig opplæring og nødvendig utstyr, samt etablert en faggruppe med ansvar for de digitale tilbudene. Alle ansatte gjennomfører samtaleterapi fysisk og digitalt. En gunstig bieffekt av nettilbudet har vært økt samarbeid på tvers av de fysiske kontorene, for eksempel ved å drive en digital gruppe sammen. Det har styrket opplevelsen av å være en helhetlig tjeneste selv om vi er geografisk spredt. Videre har vi etablert et digitalt brukerråd for dem som mottar netterapi. Brukerrådene er brukernes stemme både innad og utad. De kommer med råd, innspill og forslag til forbedringer av tilbudet og tar initiativ til og/eller deltar i formidlingsarbeid.

Oppsummering: terapi på nett virker for målgruppa

Erfaringene ved Blå Kors kompasset har vist at det er fullt mulig å gi et likeverdig hjelpetilbud av høy kvalitet over nett til unge brukere. Noen foretrekker også netterapi av andre årsaker enn de geografiske. Et godt utviklet nettilbud gjør tjenesten vår mer fleksibel og lavterskel for de unge den er til for. Det digitale tilbudet kjennetegnes av tilgjengelighet, trygghet og forutsigbarhet. Å kunne få terapi over nett verdsettes av brukerne, og grundig opplæring og kontinuerlig fokus på de digitale tilbudene har gjort terapeutene trygge og kompetente i rollen som leverandører av tjenesten. Vi håper og tror det kan inspirere andre hjelpetjenester rettet mot unge til å satse digitalt, noe som kan gjøre dem enda mer tilgjengelige og senke terskelen ytterligere for at de blir oppsøkt.

For at vi skal kunne sikre likeverdige tjenester til vår målgruppe uavhengig av bosted er det helt avgjørende for Blå Kors kompasset å fortsette å jobbe for et digitalt terapitilbud av høy kvalitet. Et lett tilgjengelig landsdekkende hjelpetilbud for denne målgruppa, som på mange måter er usynlig og i stor grad går under radaren, er avgjørende for å redusere negative konsekvenser av rusmiddelproblemer i familier, både for enkeltmenneskene som berøres og for samfunnet.