Jan Fredrik Oddekalv

Etter 10 år på barne- og ungdomsskolen, ofte med venner, naboer og bekjente fra oppveksten, skal du over på videregående skole. Her skal du ta det store valget om utdanningsretning, av og til uten å ha full forståelse av hva programområdet innebærer og uten å ha prøvd det ut i praksis. På søknaden i VIGO, nettportal for søking til videregående opplæring, setter du opp forskjellige skoler i nærheten av hjemmet, og det avtales kanskje med venner om å søke på samme skole og linje. Når du møter på første skoledag er det langt fra sikkert at du ser kjente ansikter – ofte er det et nytt sted, nye lærere, nye klassekamerater og nye fag.

«La læreren være lærer»

Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole kan være en utrygg og utfordrende tid for mange ungdommer. Vi vet at psykisk helse og skoletrivsel har stor innvirkning på frafall, som igjen kan ha stor innvirkning på mestring og selvfølelse (Helsedirektoratet, 2015, s. 6). Det er derfor essensielt at skolesystemet tilrettelegger for at hverdagen på videregående skole er preget av trygghet og trivsel slik at elevene skal få de beste mulighetene til å fullføre den videregående opplæring.

Høsten 2014 ble det ansatt tre miljøterapeuter på Slåtthaug videregående skole i nyopprettede stillinger. Den første oppgaven var å lage en arbeidsbeskrivelse hvor målet var at miljøterapeutene skulle øke tilstedeværelse og trivsel, samt hindre frafall og dermed øke gjennomføringen. Gjennom sju skoleår har arbeidsbeskrivelsen vært i konstant endring basert på erfaringer og tilbakemeldinger. Gjennom et samarbeid med elever og lærere har det blitt dannet et bilde av hva de trenger, og hva de etterspør for å oppnå målene.

«La læreren være lærer» var en kampanje Utdanningsforbundet hadde samtidig som miljøterapeutene ble ansatt på Slåtthaug videregående skole. Kampanjen handlet om å gi lærerne tid til det de er gode på; undervisning og faglig oppfølging. Enkelte lærere fortalte at de følte den psykososiale oppfølgingen av elevene ble mer og mer tidkrevende, noe som gikk ut over kapasiteten til å lage gode undervisningsopplegg og faglig oppfølging av elevene. Dette ble en bekreftelse på at det var behov og ønske om miljøterapeuter inn i skolen. Miljøterapeuter skulle ikke erstatte lærere eller ta fokuset bort fra undervisningen, men supplere dem og bidra med å gjøre elevene mottakelig for læring. Ved å gi elevene psykososial oppfølging utenfor klasserommet kunne miljøterapeutene hjelpe dem til å fokusere på fag og undervisning i timene.

Når kollegaer og eksterne samarbeidspartnere blir fortalt om hvordan miljøterapeutene arbeider, blir det møtt med stor støtte og bekreftelse på at dette er et tiltak de tror kan være bra for mange ungdommer. Samtidig undres de over hvordan arbeidet er i praksis, og det er denne praksisnære arbeidsmetoden denne artikkelen beskriver.

Et tilbud for alle

I utformingen av tilbudet med miljøterapeuter, var det viktig at det skulle være et forebyggende lavterskeltilbud som skulle nå ut til alle elevene på skolen. Tanken var et tilbud til alle, som for noen bare var hyggelig, for noen var god hjelp og som for andre var helt nødvendig. Mottoet til miljøterapeutene på Slåtthaug videregående skole ble «økt trivsel gir økt tilstedeværelse, som gir økt gjennomføring».

Gjennom dialog med elever og lærere fant vi tre viktige fokusområder: tilgjengelighet, trygghet og trivsel. Disse tre T-ene har fulgt alle endringer og tilpasninger som er gjort på arbeidsmetoden. Vi erfarer at dette er viktige faktorer for å hjelpe elevene til være på skolen, til å prestere så bra som de evner, samt å fullføre utdanningen. Behovene og utfordringene til elevene endrer seg kontinuerlig og det er derfor viktig at miljøterapeutene er tett på miljøet, elevene og lærerne for å få informasjon og forståelse om hva som er aktuelt.

Tilgjengelighet

Miljøterapeutene presenteres i alle klasser ved skolestart slik at elevene skal kjenne ansiktene våre, vite hvem vi er, hva vi gjør og hvordan vi kan hjelpe. Vi deler ut kontaktinformasjon slik at de kan nå oss raskt. Vi merker oss at den viktigste faktoren for å være tilgjengelig er å være til stede i elevmiljøet gjennom skoledagen med synlige jakker som er merket med «Elevtjenesten». Elevene får da raskt tak i oss om de lurer på noe, ønsker å melde fra om noe eller om de har behov for en samtale. Om man sitter på et kontor bak en lukket dør opplever vi at terskelen for å ta kontakt er høyere, da elevene må finne oss, banke på døren og «trenge seg på».

Vi erfarer at tilgjengelighet er en viktig del av arbeidet, og at vi hindrer mange uenigheter i å eskalere til store konflikter ved å være til stede når problemene oppstår. Vi har erfart at elever som ikke finner klassen sin på det rommet de skal være, heller velger å gå hjem enn å oppsøke ukjente voksne for å få hjelp. Ved å ha en relasjon og plukke dem opp når man observerer at de er usikre, vil man komme i posisjon til å hjelpe, få dem til riktig rom og dermed hindre at et lite problem vokser til et større. Når vi er i elevmiljøet kan vi bryte inn om det blir aggressivt eller høylytt.

Trygghet

Trygghet går hånd i hanske med tilgjengelighet og handler om å trygge elever som er i ukomfortable eller i usikre situasjoner. Ved å være synlige voksne i elevmiljøet kan vi hindre uønsket atferd som mobbing, rus, vold og konflikter. Trygghet kan også være for elever som synes det er ubehagelig å være i store folkemengder. Disse får «usynlig» følge til og fra klasserom og toalett, eller over skoleplassen. Målet er å senke terskelen for å gjennomføre skoledagen problemfritt og bygge mestring slik at man på sikt skal håndtere situasjonen selv.

Tilbakemeldinger fra elever viser at de opplever stor trygghet ved at vi «finnes» på skolen. Elever som har utfordringer vet hvor de finner hjelp, noe som ofte gjør at de håndterer skolehverdagen bedre uten å trenge hjelp. Hvis de trenger rask støtte ved angstanfall eller andre kriser, går de målrettet til oss, og vi hjelper dem til en trygg plass hvor de kan få støtte og hjelp, og forhåpentligvis kan de fullføre skoledagen når de er klar for det.

Trivsel

Vår erfaring er at trivselsarbeidet kanskje er den viktigste delen av arbeidet vårt. På den ene siden handler det om å gjennomføre tiltak for elevene slik at man får en gøyere skolehverdag og dermed gjør det mer attraktivt å komme på skolen. På den andre siden handler det om å skape tilhørighet og mestring. Aktiviteter i friminuttene er gode trivselstiltak som har vært en stor suksess for oss. Ved å sette opp bordtennisbord på skoleområdet, både ute og inne, har vi skapt et miljø for bordtennis på skolen. Det gir konkurranse, spenning og relasjonsbygging på kryss av kjønn, språk, alder og utdanningsretning. Samtidig ser vi at mange av de som satt i bortgjemte hjørner med mobiltelefonen nå har flyttet seg inn i fellesområdet for å se bordtenniskamper. De opplever tilhørighet, og for mange er dette starten på vennskap, gode relasjoner og inkludering i et fellesskap.

Andre trivselstiltak vi har satt i gang er konkurranser, vaffeldag, aktivitetsdag og lignende. Vi har opprettet et aktivitetsrom på skolen med biljardbord, spillkonsoll og et tilhørende musikkrom. Dette et «fristed» for elevene i friminuttene hvor de kan få utløp for sine sosiale behov, slik at de kan konsentrere seg om det faglige i undervisningen. Dette rommet blir også benyttet ved sosiale tilbud utenfor skoletid som «ettermiddagsåpent» og «åpen skole» i ferier. Målet med disse tiltakene er å gi elevene en oppholdsplass borte fra sentre og bykjernen på fritiden. Samtidig er det et mål å utjevne sosioøkonomiske ulikheter ved å gi ungdom som ikke har mulighet til feriereiser eller andre opplevelser i friperiodene, et sosialt og morsomt tilbud.

Relasjonsbygging

Arbeidet med trivsel, trygghet og tilgjengelighet gir god støtte til det viktige relasjonsbyggende arbeidet. Målet for hvert skoleår er å bygge relasjoner til flest mulig av elevene slik at vi kan komme i en posisjon til å hjelpe ved behov. Målet er at vi gjennom et godt forhold til elevene skal kunne gi dem mulighet til å dele tanker og utfordringer, og ved behov kunne hjelpe dem videre til riktig instans, som for eksempel helsesykepleier, skolepsykolog, rådgiver, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Nav, barnevern og politi.

Mange opplever noe som ikke er greit, enten det er på skolen, på fritiden eller i hjemmet og som kan påvirke både skolegang og psykisk helse. Noen elever viser gjennom oppførsel og sinnsstemning at de ikke har det bra og får en vei inn til hjelp gjennom arbeidet vårt. Noen elever klarer selv å gå til ulike instanser og fortelle om hva de har opplevd og får hjelp på den måten. Men en gruppe elever viser ikke at de har det vondt gjennom væremåte, og de klarer heller ikke å oppsøke hjelp. Men gjennom relasjonen disse elevene har til miljøterapeuten, får de en mulighet til å dele sine utfordringer. Samtidig kan relasjonen være en beskyttelsesfaktor for ungdommer som har det vanskelig. Gjennom å oppleve støtte, anerkjennelse og å ha en god voksen rollemodell kan vi hindre at elevene får en negativ psykososial utvikling (Forebygging.no, 2010).

Elevene forteller at det å bli sett og anerkjent er noe av det viktigste vi kan tilby dem. I en verden med tidsklemme og karrierefokuserte foresatte, samt en ungdomsgruppe som lever på sosiale medier, hvor «likerklikk» og status er det viktigste, er det mange som føler seg usynliggjort, ubetydelige og ensomme. Dette kan miljøterapeuter være en motvekt til med mulighet til å se alle, god tid til å snakke med ungdommene, støtte dem og anerkjenne dem med sine problemer og utfordringer.

Baksiden av relasjonen man bygger, er at den brytes plutselig når elevene er ferdige på skolen. På yrkesfaglig videregående brytes den etter bare to år når elevene skal videre ut i lære. For mange av elevene blir miljøterapeuten en viktig og stabil voksenperson gjennom skolegangen, og for mange kan det være tungt å gå videre uten å ha den personen ved sin side. Det er derfor viktig at elever hjelpes videre til andre instanser når de trenger det eller forberedes på hvordan det blir etter tiden på videregående skole – og får hjelp til å bygge annet nettverk om det er behov for det.

Rolleforståelse

Å være miljøterapeut på en skole kan også være utfordrende. Majoriteten av lærerne vi har møtt har ikke erfaring med å samarbeide med miljøterapeuter og trenger veiledning til å forstå hvordan vi arbeider, hvilken rolle vi har opp mot elevene og opp mot lærerne. Det er viktig å presisere at vi arbeider med miljøterapi, ikke behandling. Mye av jobben handler derimot om å hjelpe elever inn til riktig instans for behandling når det behovet melder seg. Arbeidet vårt er da å avdekke utfordringer, motivere for å oppsøke hjelp og hjelpe eleven til rette instans.

Vi erfarer ofte at lærere melder inn at en elev ikke møter på skolen og at eleven ikke produserer noe i timene. De sender så eleven opp til oss for en samtale og forventer å få tilbake en motivert og engasjert elev etter en kort prat. Det er viktig å forstå at arbeidet tar tid og hvis eleven skal videre i hjelpeapparatet, er det ofte ventetid på behandling. I de tilfellene blir arbeidet til miljøterapeuten å tilrettelegge for at utfordringene til elevene skal bli så små som mulig, slik at de håndterer skolehverdagen best mulig og føler mestring. Vi erfarer at dette ofte er god behandling i seg selv.

En miljøterapeut skal innta mange roller og bære mange hatter i løpet av et skoleår, noe som kan være særs utfordrende. På den ene siden skal du være omtenksom og støttende, på den andre siden skal du være tydelig og sette grenser. Du skal være imøtekommende og jovial, samtidig som du skal være realitetsorientert og kreve det beste fra eleven. Du skal være lojal mot skolen, ledelsen og kollegaer – samtidig som du alltid skal være elevens nærmeste allierte. Det vanskeligste kan være når du har en elev som du ser trenger støtte, tid og veiledning samtidig som de forstyrrer arbeidsroen, undervisningen og skolehverdagen til medelever. Hvordan løser man slike utfordringer? Tar man hensyn til majoriteten eller den som trenger det mest? Dette er dilemmaer man må håndtere jevnlig og ofte i samarbeid med kollegaer og eksterne samarbeidspartnere.

Samarbeid

Etter sju år med miljøterapeuter på skolen erfarer vi at miljøterapeutene har funnet sin plass i systemet mellom de andre yrkesgruppene som lærere, rådgivere, helsesykepleiere, skolepsykologer og miljøfagarbeidere. Miljøterapeutene tar ikke arbeidsoppgaver fra noen, men avlaster der det er hensiktsmessig. Vi fyller et behov som elevene ikke har fått dekket tidligere med et psykososialt hjelpeapparat som er i til stede for å skape trivsel og øke gjennomføringen. Ved å avlaste de andre yrkesgruppene fra visse typer oppfølging, kan de få bedre tid til sine oppgaver og lærere kan igjen være lærere med fokus på faglig oppfølging og undervisning.

Å være et team med miljøterapeuter er en stor styrke for oss. Et profesjonsfellesskap og tverrfaglig kompetanse fra ulike utdanninger gir oss bred og god kunnskap til å håndtere de ulike situasjonene vi møter gjennom arbeidshverdagen. Det er også en stor styrke for oss å ha ulikhet i kjønn, da noen foretrekker å snakke med menn og andre foretrekker å snakke med kvinner. Det hender også at kjemien mellom miljøterapeut og elev ikke stemmer, og da er det en fordel at man er et team slik at andre kan følge opp eleven om samarbeidet ikke fungerer.

Miljøterapeuter vil gjennom skoleåret samarbeide med eksterne samarbeidspartnere som foresatte, politi, barnevern, Distriktspsykiatrisk senter (DPS), fastlege, Oppfølgingstjenesten (OT) og PPT for å gi elevene en god skolehverdag. Miljøterapeuten kan være en god hjelp for eleven i møte med disse instansene for å trygge og støtte dem, samt hjelpe dem å få fram sin stemme, å forstå sine muligheter og sin rett til medbestemmelse.

Fagfornyelsen og miljøterapi i skolen framover

Nå som fagfornyelsen er blitt en realitet i videregående skole og den overordnede delen sier at temaet folkehelse og livsmestring skal være gjennomgående i opplæringen, viser det behovet for miljøterapeuter i skolen. Folkehelse og livsmestring er et tema som handler om å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, samt ta ansvarlige livsvalg – noe som vi erfarer at miljøterapeuter er i en god posisjon til å hjelpe dem med (Utdanningsdirektoratet, 2021).

Fagfornyelsen viser at skolen skal lære opp elevene i mer enn bare faget de utdanner seg i, og det er disse oppgavene miljøterapeuter er gode på. Forebyggingen og oppfølgingen bør ikke legges på lærere og annet personell som har fullt opp med andre arbeidsoppgaver, men på en ny yrkesgruppe som har kompetanse og tid til å gjennomføre det på en god måte. Det kan ha stor betydning for barn og unge. Jeg mener utvilsomt at miljøterapeuter har en viktig plass i skolen og at behovet er stort. Den tilbakemeldingen får jeg også fra interne kollegaer, eksterne samarbeidspartnere, foresatte og elever. Med miljøterapeuter i skolen erfarer jeg at vi sammen med lærere og de andre yrkesgruppene kan løfte mange elever opp til å bli den beste versjonen av seg selv.