Thomas Mikkelsen

Det ble store overskrifter i media under fadderukene. «Økende smitte blant studentene», (Berg & Hjønnevåg, 2021) «uansvarlige fadderfester» (Schei & Lie, 2020), og en «unyansert og populistisk kritikk av fadderukene» (Arnesen & Haugstulen, 2020), var noen av dem. Sakene i Krohno og Studvest ble tett fulgt opp av rektorer, statsråden og studentene. Resultatet ble at mange førsteårsstudenter mistet hele eller deler av fadderukene. Sosialisering og etablering av nye bekjentskaper ble vanskelig i en tid med periodevis stengt eller redusert tilgang til studiestedene. Samtidig førte pandemien til at eldre studentkull tilbrakte store deler av studieåret hjemme. Lite eller ingen fysisk undervisning ga få muligheter til sosiale kontaktpunkter med medstudenter og faglærere.

Den nye hverdagen

Studentene var bekymret. De tidlige undersøkelsene i starten av pandemien viste at den nye studiehverdagen for studentene var krevende og de var bekymret for smittesituasjonen. Særlig var motivasjon, hverdagsstruktur og digital undervisning noe studentene rapporterte var utfordrende (BRY. DEG2020; Eliassen m.fl., 2020; Nedregård, 2020). Første del av den nasjonale undersøkelsen BRY. DEG2020 (data ble samlet fra begynnelsen av april til slutten av mai hvor 11.900 studenter deltok), viste at de fleste ga uttrykk for god mestring – det var forståelse for og oppslutning til smitteverntiltakene. Samtidig viste undersøkelsen en sammenheng mellom antall risikofaktorer og symptomplager. En mindre gruppe viste økt forekomst av psykiske helseplager. Dette gjaldt særlig de som tidligere hadde hatt psykiske problemer. Det var videre indikasjoner på at de som hadde økonomiske utfordringer, rapporterte mer angst og depresjon, og at kvinner rapporterte noe mer under disse helseplagene enn menn. Dette understøttes også av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), Tilleggsundersøkelse 2021, hvor forekomsten av psykiske lidelser er betydelige høyere blant kvinnelige enn mannlige studenter. De vanligst forekommende lidelsene er også her depresjon og angst. (BRY. DEG2020, SHoT Tilleggsundersøkelse 2021). Det ble et krevende semester. Bekymringen for studentenes helse, trivsel og læringsmiljø var nasjonal og kom fra både utdanningsinstitusjonene, politikere og studentene selv.

Tiltakspakker

Gjennomføring av praksis, ferdighetstrening, simulatorøvelser og ordinær undervisning – det var mange områder som skulle ivaretas på det enkelte studiested. Beredskapsmøter og hurtige avgjørelser i takt med nasjonale retningslinjer ble fast innhold i møtene på studiestedene. Etter som tiden gikk og bekymringen for studentene sin helse, trivsel og læringsmiljø ble ytterligere forsterket, ble tiltaksmidler fra statlig hold fordelt ut til utdanningsinstitusjonene og samskipnadene.

Kunnskapsdepartementet nedsatte en ekspertgruppe som skulle vurdere og anbefale tiltak rundt eksamen, studieprogresjon og psykisk helse. Gruppen leverte sin rapport til daværende statsråd Henrik Asheim i november med anbefalinger til nasjonale og lokale myndigheter og utdanningssektoren (Regjeringen, 2020). Asheim hadde en klar forventning til at universitetene og høyskolene skulle gi god og tidlig informasjon ut til studentene, samarbeide med samskipnadene og studentene om helhetlig oppfølging og gi studentene fysisk tilgang til lærestedene så langt det lot seg gjøre. 10 millioner ble satt av til samskipnadene med en klar forventning om at de skulle brukes på sosiale lavterskeltilbud og inngå i et samarbeid mellom studentene og institusjonene (UA, 2021).

Oppfølging

Råd og tips til selvhjelp, mental helse sin studenttelefon, studentassistenter, mentorer, digital quiz, frokostmøter, sosiale lavterskeltilbud, pratelinje, åpne campuser og digital veiledning. Tiltakene var mange og ble iverksatt raskt. Ved Høgskolen på Vestlandet var studentassistenter og mentorordningen satt i gang som noen av tiltakene. I vårsemesteret 2021 ble det satt av midler til å lønne studentassistenter slik at førsteårsstudentene skulle få et tilbud om å delta i en mindre gruppe som følges opp av en studentassistent eller mentor – formålet med ordningene var å hindre frafall, sikre god studiekvalitet og fremme et godt læringsmiljø for studentene. I løpet av mars kom det også en ny krisepakke til studentene på 1,1 milliarder kroner. Fagskolene, høyskolene og universitetene fikk 150 millioner kroner til å lønne studenter til å drive faglig oppfølging av andre studenter. Samtidig fikk studentsamskipnadene 50 millioner kroner til å lønne studenter for å få i gang sosiale lavterskeltilbud, 20 millioner kroner til sosiale lavterskeltilbud og 8,5 millioner kroner til arbeidet med psykisk helse (Bonde, 2021).

Mentorordningen ved Høgskolen på Vestlandet (HVL)

Mentorordningene ble startet som et pilotprosjekt ved HVL høsten 2020 og var i utgangspunktet tiltenkt oppstart før pandemien kom. Det var allikevel en faglig og økonomisk støtte at Stortinget valgte å tildele midler til denne type studentdrevne tiltak. Ved HVL ble det nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra Avdeling for utdanningskvalitet, samskipnaden og fakultetene. Vi startet i liten skala med to studieprogram på to ulike fakultet og campuser.

Målsettingen for mentorordningen er å sikre god faglig og sosial integrasjon blant de nye studentene. Vincent Tinto skriver i boka «Leaving college» at frivillig frafall skyldes i mye større grad det som skjer på universitetet etter oppstart enn det som har skjedd før de starter (Sæthre, 2014). Mentorene kan dele erfaringer de har tilegnet seg som studenter og gi råd og tips om ulike sider av studenttilværelsen. Ordningen skal sikre at de nye studentene blir tatt godt imot og at de raskt blir en del av et inkluderende og støttende læringsmiljø.

Arbeidsgruppa har hentet inspirasjon og hatt kontakt med Universitet i Bergen og Samskipnaden på Vestlandet (Sammen) i planleggingen av mentorordningen. Selve organiseringen, rammene og innholdet er i stor grad hentet fra det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen (UIB, 2021). På de enkelte studieprogrammene som er med i ordningen, søker vi i vårsemesteret etter nye mentorer. Her ønsker vi det skal være en andre- og en tredjeårsstudent som blir ansatt i par for en mentorgruppe. På denne måten sikrer vi at studentene kan nytte seg av erfaringene til en student som nettopp har gått igjennom første året, samtidig som tredje års studentene sitter med erfaringer lenger ut i studieforløpet. Videre tenker vi det er tryggere og mer engasjerende for mentorene å ha noen å planlegge og gjennomføre samlingene med.

Vi starter vårsemesteret med å gjennomføre gruppeintervjuer med aktuelle søkere og ansetter deretter mentorene på timebasis. Rammene for arbeidet er to-tre timer i uken som skal gå til opplæring, planlegging og gjennomføring av selve mentormøtene. Mentorparene skal ha ansvar for sine mentorgrupper på omtrent 10–15 første års studenter. Ordningen er ikke obligatorisk, men erfaringene viser at det er viktig å komme i gang tidlig som en naturlig del av studiestarten

Opplæring og gjennomføring

Som kommunikasjonsplattform har vi valgt å bruke Teams. Hvert enkelt studieprogram etablerer sin egen gruppe med deltakere fra administrasjonen og studentmentorene. Her legges det ut informasjon om samlinger og annen kommunikasjon som er viktig for gjennomføring av mentorordningen. I Teamsrommet kan også mentorene stille spørsmål til fagseksjonene eller administrasjonen om ulike sider av ordningen og andre praktiske avklaringer. Grunnopplæringen av studentmentorene blir gitt i forkant av studiestarten. Det blir i oppstarten satt av tid hvor vi har opplæring i ulike temaer i regi av HVL og Sammen. Opplæringen består av ulike emner som digitale mentormøter, veilede medstudenter, e-læringskurs (tilpasset fra UIB) og rolleforståelse gjennomført av Sammen. Noe av opplæringen er undervisning og gruppearbeid, mens andre deler ligger som emner og kurs i Canvas. Litt ut i semesteret blir det også gitt opplæring i gruppe og prosessledelse og erfaringsutveksling mellom mentorene.

Avdeling for utdanningskvalitet har også utviklet en modul i Canvas som vi har kalt «studiemestringsemne for studenter». Dette er et emne som bygger på ulike temaer som vi tenker er viktig for læringsmiljøet og for at studentene skal lykkes. I modulen kan mentorene jobbe i grupper med temaer som blant annet gode rutiner, studieteknikk, motivasjon, livskvalitet, mestring av eksamen m.m. I tillegg til rent faglige temaer mener vi at dette også er viktige deler av studenttilværelsen som skal mestres. Kanskje enda viktigere det siste halvannet året hvor studentene har rapportert om manglende motivasjon og struktur i hverdagen (Nedregård 2020, Eliassen m.fl., 2020). Ser vi på hovedfunnene i tilleggsundersøkelsen SHOT 2021 er også savnet av medstudenter og rapportering om ensomhet økende. (SHOT- tilleggsundersøkelse, 2021). Mentorordningen tar opp i seg disse områdene og vektlegger det helhetlige læringsmiljøet i sin tilnærming til at studentene skal lykkes og trives på studiet sitt.

Praktisk gjennomføring

De første møtene mellom de nye førsteårsstudentene og mentorgruppene prøver vi å få til ved studiestart. Mentorordningen bør være en naturlig del av oppstarten og vi tror det er viktig at studentene møter gruppene sine tidlig for å styrke faglig og sosial integrasjon i studiet. Det har også vært diskutert å bruke organiseringen til faddergruppene som en videreføring av mentorgruppene. Da kjenner gjerne studentene og mentorene hverandre litt fra tidligere og noen av rammene er kanskje allerede på plass. Det viktigste i de første møtene i gruppene er nettopp å sikre inkludering og trygghet i gruppene. Dette kan gjøres gjennom såkalte bli kjent øvelser eller samarbeidsøvelser i gruppene (Opheim m.fl., 2020). Avklaring av forventninger, betydningen av å skape trygghetsfølelse og etablere kjøreregler for gruppa, er temaer som det kan være fornuftig å starte ut med. Investering i disse områdene kan være med på å gi gruppene en god start og sikre deltakelsen i det videre arbeidet.

I Teams har vi lagt ut et utkast for semesterplan som vi oppfordrer studentmentorene til å bruke i sin planlegging av samlingene. Her kan dato og tema for samlingene, samt planlegging og gjennomføring skrives inn. På denne måten kan mentorene (sammen med fagseksjonen) organisere semesteret i forhold til timeplan, praksis og undervisning utover i semesteret. Vi oppfordrer også til å legge inn «studiemestringsemne for mentorordningen» i denne planen. Å kunne arbeide med studiemestring og studieteknikk parallelt med faglig innhold tror vi kan være med på å fremme mestring blant studentene. Studiemestring handler ikke bare om at det er selve faget som skal mestres. Det er også andre viktige områder ved studenttilværelsen som påvirker hvordan studentene trives og lykkes både faglig og sosialt.

I løpet av semesteret legges det opp til erfaringsutveksling mellom de ulike studentmentorene, fagseksjonene og administrasjonen. Her er vi ute etter de gode historiene, råd og tips, men også utfordringer på hva studentmentorene har opplevd så langt i semesteret. Caseoppgaver kan også være nyttig for å diskutere situasjoner som studentmentorene har stått opp i og som kan være viktig å dele med gruppen. Erfaringsmessig bør møtene tilstrebe å få fram hva studentmentorene kjenner på og hvor skoen eventuelt trykker. Hva trenger de av støtte og oppfølging og hvordan kan vi som arbeidsgiver være med på å bidra til at de skal trives og lykkes i jobben sin.

Veien videre

Studentmentorer, studentassistenter, studentaktivitører og studentmedarbeidere. Ulike roller, men med til dels sammenfallende innhold. Noen fokuserer mest på det sosiale aspektet ved studenttilværelsen, mens andre har en mer faglig tilnærming til oppdraget. Noen er ansatt av Samskipnaden, men andre av utdanningsinstitusjonen. Å prøve å samkjøre de ulike ordningene der det er mulig, vil nok til tider kunne være fornuftig. For studentene er det ofte en styrke å ha flere å samarbeide med i planleggingen og gjennomføringen av ulike tilbud og aktiviteter.

Når i semesteret er det arbeidsmengden blir størst? Hvem kan jeg snakke med hvis jeg har det litt vanskelig i perioder? Hvordan var det jeg lastet opp studentoppgaven? Hva finnes egentlig av sosiale arrangement og aktiviteter i studiebyen? Dette kan være vanlige spørsmål som studentmentorene kan bidra til å svare på. Vi skal nå oppsummere de erfaringene vi har gjort og ta med de viktigste funnene i den videre planleggingen. Det viktige førstesemesteret kan være en overordnet strategi å tenke som ramme for arbeidet. En godt organisert studiestart og fadderuke er viktig for både helse og trivsel. Mentorordningen kan være et viktig bidrag når studiestarten er over og hverdagen melder sitt inntog – da kan det være godt å ha en inkluderende studentgruppe å støtte seg til.