Monica Hilsen

Hvordan sikre at unge voksne får både beskyttelse og selvbestemmelse?

Tradisjonelt tenker man på de profesjonelle som eksperter og brukerne som mottakere av ekspertenes løsninger. Hvis brukerstyring skal innføres må de profesjonelle innta en lytterrolle og la seg veilede.
04.12.2018
14:09
04.12.2018 14:16

Hvis en beskytter for mye, vil en kunne gjøre den unge brukeren hjelpeløs eller institusjonalisert. Hvis en utfordrer for mye, risikerer en å forverre brukerens selvbilde. Kan brukerstyring være en tilnærming som øker muligheten for balanse mellom å beskytte og utfordre?

En brukerstyrt organisasjon vil være styrt av brukere for brukere, der de profesjonelle kommer med innspill i tråd med brukernes ønsker og forespørsler.

Rammer og roller

Hjelperne og institusjonene har et sett med rammer og ressurser å forholde seg til. Noe er selvpålagt, og noe er ytre fastlagte rammer. Dette medfører begrensninger for brukerstyringen som verken bruker eller hjelper råder over. Tydelighet rundt rammene er viktig. Bruker skal ha mulighet til å velge bort behandlingstilbudet hvis han ikke vil forholde seg til rammene. Utfordringene knyttet til rammene er mulighetene for luring, regelbryting og feiltolkninger (Furuholmen, 2007). For å møte utfordringene mellom brukerstyrt tilnærming og de rammene og reglene en klinikk/institusjon skal ha, må en også ha tydelighet og enighet i faglige føringer.

Hvordan vil dette fungere i forhold til en bruker som har hatt en rusutløst psykose og som starter med å si «jeg skal ikke slutte å røyke hasj»? Behandler må spørre hva brukerens mål med behandlingen er. Brukeren svarer at det er å få kontroll på rusbruken, ikke å slutte helt. Han vil ha en kontrollert bruk som ikke fører til psykoser. Behandler spør om han kan gi litt informasjon om psykoser og cannabis. Brukeren tillater det, men fastholder at han ikke vil slutte å røyke. Da må behandler gi tilbakemelding om at brukeren ikke kan røyke under oppholdet på klinikken fordi det er i strid med reglene, men at han kan bestemme selv etter oppholdet. Behandler spør om det vil gå greit å holde seg unna hasj i denne perioden. Dette svarer brukeren ikke er noe problem, for hasj ikke er hans hovedproblem. Hvis bruker og behandler gjør en avtale om at brukeren skal være helt avholdende fra alle rusmidler under oppholdet, er det oppnådd enighet i tråd med rammene. Behandler ber også om at han kan ta opp temaet hasj med jevne mellomrom under behandling slik at en kan tematisere cannabis og psykoser.

Torbjørn Langva

Ungdomsperspektivet - blir det glemt?

Det viktig å få de unge til å se muligheten til å ha framtidsdrømmer på lik linje med andre på sin alder. Hjelper må lytte og forstå den unges planer. Hvis hjelper ikke forstår de unge og deres tanker om framtiden, vil hjelper få redusert muligheten til å forstå deres handlinger.

Motstand mot autoritet er en normal del av utviklingsprosessen, og miljøterapeutiske virkemidler som benyttes i TSB døgnbehandling (Tverrfaglig Spesialist Behandling) tilrettelegger for å utforske autoritetsmotstanden. Slik muliggjør en etablering av autonomi. I oppfølgingen både av pasientene og de pårørende er det viktig at avdelingen forstår og definerer de unges opprør som en normal, identitetsskapende prosess. De unge vil da oppleve seg sett og forstått, og man vet at jo mer ungdommen er i harmoni med sine omgivelser, jo lettere vil overgangen til voksenlivet bli.

Det vanlige synet på ungdom og ungdomstiden har vært dominert av ideen om «storm and stress» som kan dateres tilbake til boken Adolescence av psykologen G. Stanley Hall. Den ble støttet av psykoanalytisk tradisjon og Eriksons definisjon av ungdomstiden som en tid med identitetskrise. Dette synet på ungdomstiden er karakterisert av uunngåelige turbulente prosesser, med påfølgende negativt humør, problematisk forhold til foreldre, og risikoatferd.

Det finnes imidlertid flere alternative perspektiver i ungdomsforskingsfeltet. En deler ofte opp feltet i to hovedgrupper; «transition studies» (overgangsstudier) og «cultural studies» (kulturstudier). (NOVA Rapport 11/2011).

Overgangsperspektivet er preget av problemfokus og er orientert mot å studere betingelsene for en «vellykket» overgang og utvikling til voksenlivet. Kulturperspektivet er rettet mot ungdoms kulturelle praksiser; hvordan de unge er som sosiale aktører som generer normer og verdier i samhandling med jevnaldrende, ofte på tvers av voksensamfunnets eller utdanningsinstitusjonens krav.

Det er i sosiologisk sammenheng viktig å se at barne- og ungdomstiden har en egenverdi uavhengig av hvordan den påvirker livet som voksen. Den er ikke bare en transportetappe til voksenlivet. Denne tidens verdier tas med videre som en viktig del av hvordan man former perspektiver, relasjoner og kulturen rundt seg. En viktig del av perspektivet for unge er å se mot framtiden og ha drømmer om hvordan den vil bli.

Nytten av et ungdomsperspektiv

Torbjørn Langva

Dersom en ikke har et ungdomsperspektiv, kan det lett føre til feiltolkninger og konsekvenser for adferden. Årsaken er at hjelper aktivt søker slutninger på et mangelfullt grunnlag. Det ungdomsspesifikke perspektivet er ikke ivaretatt. Dette gjelder særlig for de ungdommene/unge voksne som i utgangspunktet er plassert på siden av «normalsamfunnet». Derfor er det viktig at en arbeider ut fra et ungdomsperspektiv og etablerer det som en sentral del av arbeidsgrunnlaget.

En vet ut fra institusjoner for unge som ikke er i rusomsorgen at den effektive jobbingen er trening i sosiale ferdigheter, involvering av familie i behandlingen, fokus på skole/arbeid, nær tilknytning til normalsamfunnet, hjelp til kontakt med prososiale jevnaldrende og tilbud om oppfølging etter døgnbehandling (Andreassen, 2003). Prososiale jevnaldrende er jevnaldrende som støtter og stimulerer til prososial atferd. Prososial atferd kan defineres som atferd som er positiv, konstruktiv og hjelpende. (https://snl.no/prososial_atferd 26.10.18)

Fra autoritetsmotstand til brukerstyring

Mange unge rusmiddelbrukere har ikke hatt en normal utviklingsprosess i forhold til omsorg og gradvis selvstendiggjøring. Flere har opplevd omsorgssvikt og vært gjenstand for ulike tiltak via Barnevernet. Noen har vært tvangsplassert i institusjoner med stor grad av voksenstyring og kontroll. Voksenutviklingen og deres ungdomsidentitet har gjerne handlet om å kjempe mot institusjonsregler. Testingen av reglene er gjort mer på bakgrunn av motstand mot institusjonsregler enn på bakgrunn av refleksjoner i forhold til hva som er bra og mindre bra for dem selv.

Det kan være utfordrende for unge å ha rollen som den som styrer. De er ikke er vant til å få tillit og makt, og dermed ansvar for eget liv uten at voksne regulere hverdagen deres. For unge med tidligere erfaring fra barnevernsinstitusjoner kan brukerstyrt tilnærming være spesielt utfordrende å anvende fordi deres erfaringer med profesjonelle hjelpere og voksne tidligere alltid har dreid seg om at de blir kontrollert og regulert. For dem å innta rollen som den profesjonelles veileder kan føles uvant og unaturlig. Samtidig er det nettopp brukerstyring de unge trenger fordi de har vansker i forhold til autoriteter, og ser på profesjonelle som motstandere mer enn som samarbeidspartnere. Det kan også være utfordrende for de profesjonelle å gi slipp på makten ut fra tanker om at «de unge vet jo ikke sitt eget beste».

Den unge som ekspert på eget liv

Torbjørn Langva

Brukerne skal være en aktiv part i behandlingen og i utformingen av behandlingsprogrammet, behandlingsplaner, utredningsplaner og timeplaner. Brukerne kan imidlertid velge vekk/overlate deler av dette til hjelperne dersom de ønsker det. Videre skal de også være en aktiv part i evalueringen av hvordan de opplever behandlingen, behandlers kompetanse og kvaliteten i relasjonen til behandler/kontaktpersonen/avdelingen.

I brukerstyrt tilnærming har personalet ingen oppdragerfunksjon. Tvert imot anerkjennes de unge som ekspert på eget liv, på seg selv, sine behov, ønsker, problemer og ressurser. Hjelper skal virke med bruker istedenfor å forsøke å få bruker til å virke med hjelper. Det er viktigere at bruker kommer med sine forventninger til hjelper og institusjonen enn at hjelper kommer med forventninger til bruker.

Torbjørn Langva

Bruker skal selv ha et eierforhold til igangsatte tiltak. Hjelpers funksjon er å tilrettelegge for eierforholdet. Når bruker presenterer ønsker og behov skal hjelper møte dette med løsningsfokus mer enn problematisering. Det er uvesentlig at brukers mål og ønsker kan virke urealistiske. Hjelper skal søke å forstå mål og ønsker, men også kommunisere mulighetsrommet. I et slikt scenario er det vesentlig at hjelper møter bruker med en kreativ holdning om mulig å finne en løsning. Samtidig må også utfordringer identifiseres og adresseres. Hjelper skal ikke ha en agenda på vegne av bruker, men ha fokus på brukers agenda.

Dersom hjelper må ha en agenda på vegne av bruker, for eksempel dersom bruker er ruspåvirket og i behov for avrusing, men ikke innser dette selv, må agendaen kommuniseres åpent og tydelig til bruker.

Torbjørn Langva

Brukerstyring er ikke det samme som et lavterskeltilbud. Det innebærer heller ikke anledning til brukerstyrt rusmiddelbruk i avdelingen eller at bruker bestemmer over hjelper eller driften av klinikken.

Brukerstyring innebærer heller ikke at brukeren ikke kan utfordres på synspunkter, sannhetsbilde eller fastlåste forestillinger. Brukerstyring betyr også å sjekke ut brukers synspunkter. Med vennlig nysgjerrighet og spørsmål kan han hjelpes til å nyansere synspunktene sine uten at han blir påført hjelpers egen sannhet.

Verktøy må brukes riktig

En brukerstyrt organisasjon vil være styrt av brukere for brukere, der de profesjonelle kommer med innspill i tråd med brukerens ønsker. Som eksempel på en brukerstyrt organisasjon kan vi trekke frem et sangkor. Der er det kormedlemmene brukerne. Det er de som beslutter alt fra antrekk, øvinger og sanger, til når og hvor det skal avholdes konserter. Det er sangerne som beslutter hvem som skal være den profesjonelle rådgiveren (dirigenten), og om de vil høre på ham, eller finne en annen. De styrer økonomien og bestemmer kontingenten. Målet er å synge, men for kormedlemmene er alt åpent i forhold til ønsker og behov i forbindelse med å nå dette målet.

Tverrfaglig spesialistbehandling (TSB) har et samfunnsoppdrag i forhold til rus og psykose: at brukeren skal bli rusfri og frisk. Rammene som omgir behandlingen er lovmessig, økonomisk og faglig definert. Krav til hjelper om å være en fagperson kan tidvis stå i konflikt med brukers ønsker og mål. Summen av dette gjør at en TSB ikke kan bli en rendyrket brukerstyrt organisasjon, men den kan bli en organisasjon med en sterkt brukerstyrt tilnærming. For å sikre brukerperspektivet i TSB vil brukere, for eksempel gjennom erfaringskonsulenter, kunne inviteres inn i sentrale styringsorgan og driften av avdelinger. På denne måten vil brukerens stemme få plass, men det vil fortsatt være de profesjonelle som styrer det overordnede.

Brukerstyring kan være faglig uforsvarlig for noen brukere. I slike tilfeller kan brukerstyring tolkes som ansvarsfraskrivelse av den profesjonelle utøveren. I tilfeller hvor personer ikke kan ha omsorg for seg selv, må profesjonelle innta en paternalistisk, det vil si en overformyndende, tilnærming i en periode. Paternalisme er på mange måter motsatsen til brukerstyring. Men etterhvert som personen mer og mer mestrer å ha omsorg for seg selv, for eksempel kommer ut av en rusutløst psykose, kan graden av brukerstyring økes (Hummerfelt 2005).

Utfordrer ekspertrollen

Brukerstyring kan gjøre et tiltak mer treffsikkert ved at brukeren selv er med på å utforme det. Det har også en egenverdi gjennom at brukeren opplever større grad av styring over eget liv. På den måten kan også brukerstyringen ha en terapeutisk effekt. Uten reell medvirkning og medbestemmelse har en ikke brukerstyring.

Brukerstyring som tilnærming utfordrer ekspertrollen og profesjonsutøverens autonomi. Brukeren anses som ekspert på seg selv, på sine symptomer, reaksjoner, ressurser og behov (Dahl 2011). Som ekspert må brukeren ta ansvar. Profesjonsutøveren er på sin side fortsatt en ekspert på sitt fagfelt, på behandlingsprosesser og terapi. Brukerstyring berører rollen til den ansatte og fører til at de tjenestene som tilbys må omdefineres. Når rollene endres får det også betydning for holdninger og atferd (Garman Johnsen 2005).

Innføring av brukerperspektivet i organisasjoner er like enkelt som det er komplisert. Det krever først og fremst en vilje hos de profesjonelle og en holdning til at det er en nyttig innfallsvinkel i samarbeidet mellom de profesjonelle og brukerne. Det forutsetter også en kulturendring i organisasjoner som drives etter en tradisjonell tilnærming hvor de profesjonelle ansees som ekspertene.

For unge voksne som skal tilbake til samfunnet gir en brukerstyrt behandling i kombinasjon med miljøterapi i en TSB-institusjon økte muligheter til å oppnå en positiv identitetsutvikling og etablering av autonomi. Behandlingen kan utfordre i mange sammenhenger, men når bruker takler utfordringene vokser selvbildet gjennom mestring og gir en positiv utvikling. Hvis en beskytter for mye reduseres brukers likeverd. En dyktig hjelper vil registrere at utviklingen bremses.

Brukerstyring skaper et godt grunnlag for oppbygging av et bedre selvbilde og økt autonomi. Brukerstyring øker mulighetene til å bygge en positiv tilværelse. Den er et verktøy som utfordrer bruker samtidig som hjelperen kan tilpasse vanskelighetsgraden.

Barne- og ungdomstiden har en egenverdi, den er ikke bare en transportetappe til voksenlivet.

Om forfatteren:

Privat

Torbjørn Langva er utdannet sosionom med flere års erfaring fra både barnevernet og Nav kommune. Jobber i dag for Bergensklinikken.

Referanse:

Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjon. Hva sier forskningen? Oslo: Kommuneforlaget.

Andresen, A. S. & Furuholmen, D. A. (2007). Fellesskapet som metode. Miljøterapi og evaluering i behandling av stoffmisbruker. Oslo: Cappelen Damm.

Dahl, T. (Red). (2011). Brukeren som veileder. Oslo: Gyldendal.

Garmann Johnsen, H. C. (2005). Fra forvaltning til dialog. Strategi for å bedre tjenestekvalitet i offentlige virksomheter gjennom brukermedvirkning og dialog. Oslo: Cappelen Damm.

Hummerfelt, K. (2005). Begrepene brukermedvirkning og brukerperspektiv honnørord med lavt presisjonsnivå. I Willumsen, E. (2005). Brukerens medvirkning! -kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene. Oslo: Universitetsforlaget.

Sletten, M. A. (2011). Å ha, å delta, å være en del av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. (NOVA rapport 11/2011). Hentet fra http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2011/AA-ha-aa-delta-aa-vaere-en-av-gjengen

Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no

04.12.2018
14:09
04.12.2018 14:16

Om forfatteren:

Privat

Torbjørn Langva er utdannet sosionom med flere års erfaring fra både barnevernet og Nav kommune. Jobber i dag for Bergensklinikken.