Bernt Barstad og Torild Nordtiller

Å delta i demokratiske valg  anses som en av de viktigste demokratiske rettighetene man har som borger i et land. Dette har vært omtalt som borgerplikt, men vi har en hypotese om at ikke alle forventes å ta del. Vår påstand er at det ikke stilles særlige forventninger til at utviklingshemmede deltar ved valg. Denne påstanden bygger vi på mange års praksis med å jobbe for og med personer med utviklingshemming. Vi har ingen tall fra Norge, men engelsk forskning viser at valgdeltakelsen ligger på 30 prosent eller lavere for denne gruppen. Det er grunn til å tro at de britiske tallene avspeiler forholdene her i Norge (Kittelsaa, 2009).

Med dette som bakteppe bestemte vi oss for å gjennomføre et prosjekt. Formålet med prosjektet var å se om det var mulig å øke interessen for politikk og kanskje også valgdeltakelsen for personer med utviklingshemming.

Bakgrunn 

Engelsk forskning fra 2005 finner at rundt 30 prosent av personer med utviklingshemming bruker stemmeretten sin. Forskning fra 2015 og 2019 peker på at når denne gruppen får kunnskap om sine rettigheter til å delta på valg, øker deltakelsen (Keely, 2005; James m.fl., 2018 og 2021). Vi etablerte en prosjektgruppe bestående av Bjørg Neset, universitetslektor fra Regionalt kunnskapssenter for habilitering NTNU, Bernt Barstad, forfatter og spesialvernepleier fra BeNi-forlag, og Torild Nordtiller, spesialvernepleier fra Habiliteringstjenesten for voksne St. Olavs hospital (HAVO). Senere ble Erik Søndenaa, forsker fra bachelorutdanningen i vernepleie ved NTNU, med på prosjektet.

«Siden årtusenskiftet har vi fått tydelig dokumentert at tjenester til personer med utviklingshemming ikke har utviklet seg i takt med vedtatte mål. Hva skal til for at personer med utviklingshemning velger å stemme?» (Kittelsaa, 2009)

Kittelsaa viser her til at personer med utviklingshemming er en minoritet og at tjenester til utviklingshemmede ikke når de mål som er satt. I en kronikk i Midtnorsk debatt skriver en seniorrådgiver hos Statsforvalteren om tilsyn i ulike trønderske kommuner, som viser at helse- og omsorgstjenesteloven overfor utviklingshemmede blir brutt. (Kveinå, 2019)

Vår tanke er at det å øke kunnskapen om valg og politikk hos utviklingshemmede kan være med på å øke valgdeltakelsen og kanskje gi utviklingshemmede en stemme i den politiske debatten. 

Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd slår fast at «det er en målsetting for regjeringen at personer med utviklingshemming skal delta på alle demokratiske arenaer, både gjennom deltakelse i valg, partipolitikk, interesseorganisasjoner, som brukerrepresentanter og i offentlig meningsutveksling.»

Videre pekes det på at tilrettelegging, som tilgjengelig informasjon og universell utforming, er sentrale virkemidler for at denne gruppen skal ha mulighet til deltakelse.

Vi søkte og mottok støtte både hos Trondheim kommune og Valgdirektoratet. Dette ga oss handlingsrom slik at våre planer kunne gjennomføres uten kostnader for våre deltakere.  

Fokuset vårt i prosjektet var å gi personer med utviklingshemming et tilrettelagt tilbud som økte engasjementet rundt valg og demokrati, og som kunne bidra til økt valgdeltakelse. Vi valgte å: 

• Opprette en Facebook-gruppe, slik at vi når bredt ut i landet

• Revidere boka «Hjelp – hvem skal bestemme» og trykke et nytt opplag. Spre boka utover landet. 

• Holde valgkurs og stemme-kurs

• Arrangere valgfest med debatt og underholdning

Bandet Null Filter varmet opp på valgfesten.

Privat

Valg

Muligheten til å få delta i demokratiske valg er en av de største rettighetene man kan ha i et demokrati. Norge er på topp i demokratiindeksen som publiseres årlig av FN. Valgdeltakelsen ved stortingsvalg ligger årlig mellom 75 og 80 prosent, og den øker i takt med utdanningsnivå. Ved stortingsvalget i 2021 stemte 61,1 prosent av dem med grunnskoleutdanning, 77,5 prosent av dem med videregående utdanning og 88 prosent av dem med høyskoleutdanning. Mange vil påstå at dette er et demokratisk problem, og at det er en samfunnsoppgave å øke valgdeltakelsen blant de med lavere utdanning.

Årsakene til dette kan være flere. Tilgangen til å kunne stemme kan være en av disse. Den fysiske tilgangen til å stemme har aldri vært så god som nå, vi har god tilgang på valglokaler, god tid til å forhåndsstemme og det legges til rette for at flest mulig skal kunne gjennomføre valget. 

Tilgang til å kunne stemme handler også om andre forhold. Tidligere fikk man tilsendt valgkort i posten, noe som er et fysisk bevis på forventningen om at man skal stemme. Nå blir valgkort sendt digitalt, noe som betyr at man må laste ned kortet fra sin digitale postkasse. For å stemme må man kunne legitimere seg. Tidligere år kunne man bruke bankkort med bilde, det kan man ikke lengre. Gyldig legitimasjon er førerkort, pass eller nasjonalt id-kort. Nasjonalt id-kort og pass koster 570 kroner, ikke alle tar seg bryderiet eller har økonomi til å skaffe seg dette. 

Selv om den fysiske tilgangen neppe har vært bedre, så har vi med andre ord fått andre barrierer.

Stemmeretten har endret seg siden det i 1898 ble allmenn stemmerett for menn over 25 år. Hver gang det har vært på tale å endre stemmeretten til å omfatte flere, blir det problematisert med at de nye stemmeberettigede ikke har kunnskaper om, ikke er modne nok, eller ikke tilstrekkelig interesserte for å stemme ved valg. Kan det være at samfunnet ikke forventer at utviklingshemmede har stemmerett, og derfor ikke har hatt fokus på valgdeltakelse fra denne gruppa?

Det er forsket lite på valgdeltakelse blant utviklingshemmede her i Norge. Som nevnt indikerer engelsk forskning at den ligger på ca. 30 prosent. I en studie fra bachelorutdanningen i vernepleie ved NTNU (Bjørnstad, 2019) viser studenten til tall fra en undersøkelse i Nederland, hvor valgdeltakelsen var 46 prosent.

Vi var interessert i innspill, samt å dele våre erfaringer og ideer med andre. Dette førte til at vi valgte å etablere en egen Facebook-side og invitere inn aktuelle samarbeidspartnere. Gruppa har hatt 300 – 400 deltakere gjennom hele prosjektperioden. 

Boka Hjelp – hvem skal bestemme? (Barstad og Dahl, 2017) er en lettlest bok om valg og demokrati i Norge. Boka fra 2017 ble revidert og oppdatert i forbindelse med prosjektet. Støtten fra Trondheim kommune og valgdirektoratet muliggjorde et større opplag av boka. Gjennom Facebookgruppen og andre kanaler fikk folk tilbud om å få tilsendt boka mot porto.

Boka har blitt distribuert i store deler av landet, den ble blant annet presentert på Arendalsuka og omtalt i egen reportasje på TV-Bra.

Valgkurs

For å bruke stemmeretten må man ha noe kunnskap. Vi i prosjektgruppa valgte derfor å lage en kurspakke. Som materiale brukte vi boka Hjelp- hvem skal bestemme? TV Bra sine valgsendinger og informasjon vi fant på internett. Deltakerne fikk hver sin bok og kurset var gratis. Vi laget tema for fire kurskvelder. Hver kurskveld varte to timer. Vi rekrutterte deltakere fra ulike miljøer.

Kunnskap er viktig for å kunne benytte seg av stemmeretten. For å delta må man forstå hvordan samfunnet fungerer og er bygget opp. Hvorfor har vi stemmerett? Hva er demokrati? Hvem er det egentlig som bestemmer? Hva er forskjellen på regjering og storting? Hva er forskjell på president og statsminister? Bestemmer kongen i Norge? Ikke minst må man forstå alle begreper og ord som blir brukt. Dette var tema de to første kveldene på kurset. Der prøvde vi å gi deltakerne innsikt i hvordan Norge styres og forskjellen på Norge og andre land de visste om. Flere hadde presidentvalget i USA friskt i minne, og vi kunne sammenlikne mellom USA og Norge. 

Vi brukte mye tid på å snakke om begreper og ord. Det å forstå ordene som blir brukt både av media og politikere er viktig. Språk og språkbruk kan skape stor avstand mellom velger og politikk. Dette kom tydelig fram i løpet av kurset. Det er vanskelig å innrømme at en faktisk ikke forstår det som blir sagt.

Vi hadde laget spørsmålskort med ord og begreper som vi brukte underveis. Kortene besto av spørsmål hentet fra boka og svaralternativer. Disse fungerte som avbrekk og som repetisjon av innholdet. 

I tillegg til boka benyttet vi oss av informasjonsfilmer som gjennom ord og bilder enkelt forklarte hvordan Norge styres, hvem som bestemmer og hva pengene til landet blir brukt til, samt TV Bra sine valgprogram.

De to siste kveldene var satt av til å gjøre seg kjent med de ulike partiene. Vi tok for oss de ni partiene som var representert på Stortinget. Målet var at deltakerne skulle vite hvem som var leder i partiet, partiets farger og symboler. Samtidig gikk vi inn på partiets hjemmesider. Der prøvde vi å finne informasjon som var lett å forstå og samtidig finne forskjeller på de ulike partiene. Deltakerne kom med egne tema som de var interessert i og som vi utforsket videre, for eksempel kulturpolitikk, skolepolitikk og politikk om funksjonshemming. 

Stemmekurs

Som en del av prosjektet valgte vi å arrangere «hands on»-stemmekurs. Vi innledet et samarbeid med Sjiraffen kultursenter, og sammen med dem hadde vi stand på Trondheims hovedbibliotek, et av stedene der man kunne forhåndsstemme. Hensikten med standen var å gi opplæring for de som var usikre på hvordan de skulle gå fram for å avgi sin stemme. Ved dette valget var valgreglene endret slik at den som skulle stemme kunne ha med seg en tillitsperson inn i selve valgavlukket. Dette er med på å gjøre terskelen lavere for de som er usikre i denne situasjonen. 

Vi i prosjektgruppa ser behovet for bedre merking inne i stemmelokalet. Hyllene er i dag merket med kun partinavn. Dette er navn som til dels ligner svært på hverandre, noe som kan gjøre det vanskelig å finne riktig stemmeseddel. Det kan føre til at velgere med dårlige leseferdigheter kan ende opp med å velge feil stemmeseddel. Vi foreslo overfor Trondheim kommune at hyllene også burde vært merket med logoen til de enkelte partier.

Valgfest

Vi ønsket å markere valget for målgruppa vår, og bestemte oss for å arrangere en valgfest. Vi bestilte storsalen på Rockheim, og satset på at det ikke ble noen koronarestriksjoner. Det ble ikke helt som vi ønsket oss. På grunn av koronarestriksjoner kunne vi ha kun 60 gjester. Bandene Vi invalide og Null Filter varmet opp publikum i forkant av debatten. Vrimlearealet var fylt opp med stands fra alle de ni stortingspartiene, NFU og LUPE (interesseorganisasjoner) Prima (arbeid- og inkluderingsbedrift), Helt Med! (ideell stiftelse for arbeidsinkludering), Camphill Rotvoll og Sjiraffen kultursenter. Utenfor hadde vi fått plassert en foodtruck, slik at deltakerne kunne stagge sulten underveis. 

I debatten var alle stortingspartiene representert, og det deltok flere listetopper. Dette satte vi stor pris på. Det betyr at de tar sine velgere på alvor. Debatten ble ledet av Per Tronsaune og Guro Vesterhus. Sammen gjorde de en utmerket jobb, de stilte godt forberedt og ledet debatten på en profesjonell måte. 

Tema for valgdebatten ble valgt etter innspill fra blant andre Sjiraffen kultursenter, Lupe og valgkursdeltakere, samt egne erfaringer. Vi ønsket å belyse tema som var aktuelle og av interesse for målgruppen.  

Det var ikke vanskelig å få politikerne til å stille på denne debatten, skriver forfatterne.

Privat

Temaene var: 

1: Digital ekskludering – bank ID.

Personer som får utnevnt økonomisk verge får ikke ha egen BankID. En BankID er utelukkende personlig og kan kun brukes av den som får utdelt den. Uten BankID har man ikke tilgang på Vipps, kjøp av billetter og annet på nett, bruk av ulike betalingsapper, eller tilgang til Digipost og Altinn. 

2. Karriere etter videregående

I en kronikk i forskersonen.no, blir det hevdet at mindre enn 3 prosent av de voksne med lett utviklingshemming er i arbeid (Sigstad, Garrels og Wendelborg). 

Personer med utviklingshemming kan erklæres uføre uten å bli vurdert i arbeidslivet. Nav fritas for arbeidsevnevurdering etter Folketrygdelovens §12-5, den såkalte kurant-paragrafen. 

3. Ferie/fritid

Ferie betyr avbrudd fra hverdagen, fritid er den tiden man ikke er bundet opp i jobb eller skole.

For å få en meningsfull fritid er man avhengig av å vite hva som finnes. Folk flest har ikke særlig problemer med å administrere egen fritid, man kan lese en bok, pusle i hagen, jogge en tur, dra på besøk, invitere til besøk osv. Mange av fritidsaktivitetene handler om å ivareta sosialt nettverk og bygge ut dette, dette skjer gjennom hele livet. Utviklingshemmede har ofte behov for bistand for å få en meningsfull fritid.

Disse problemstillingene ble sendt til de ulike partiene ca. en uke i forkant av debatten slik at debattantene kunne forberede seg. Vi informerte også hvilket publikum de skulle snakke for. Debattlederne, Per og Guro, hadde jobbet mye sammen om temaene slik at de kunne utfordre politikerne. 

Hele festen ble avsluttet med konsert med Rasmus Rohde.

Hva bør bringes videre?

Vår opprinnelige plan var å starte valgkurs før sommeren 2021. På grunn av koronarestriksjoner i Trondheim ble oppstarten utsatt til etter sommeren. Dette førte til at det ble vanskelig å rekruttere deltakere. 

Vi endte opp med tre kurs med to til seks deltakere. Deltakerne var aktive, spørrende og vitebegjærlige. Alle deltakerne sa de hadde lært noe nytt og opplevde at kursene var interessante.

Vi tar med oss videre at det å delta på kurs gir kunnskap og engasjerer. Tema og metode må tilrettelegges underveis. Det er viktig å bruke tid på ord og begreper, da politisk informasjon fra de ulike partier er komplisert og vanskelig tilgjengelig.

Vi ønsket å gi en fest og opplevelse til utviklingshemmede der de også kunne få oppleve en politisk debatt. Vi hadde opplevelse av at partiene tok dette på alvor, både i valgdebatten og på stands. Det var ikke spesielt vanskelig å få dem til å delta på arrangementet, de måtte bare bli spurt først. Vi tror også at politikerne lærte mye om en gruppe mennesker som sjelden er på den politiske agendaen.

Vi erfarte at politikere har utfordringer med å kunne kommunisere med et enkelt forståelig språk fritt for vanskelige begreper. Det å formidle budskapet med ord og begreper som publikum kunne forstå var vanskelig for debattantene. Temaene vi valgte viste at partiene langt på vei var enige, men at de avdekket en virkelighet de ikke var klar over var der. Dette tok vi opp på kurset i etterkant. Publikum ga tilbakemelding om at de opplevde at partiene kanskje hadde lært noe om personer med utviklingshemming. 

En annen utfordring vi møtte på, som vi ikke hadde tenkt på i forkant, var tidspunkt for festen. Vi arrangerte festen en mandag kveld fra klokka fem til ni. Mange slet med å rekke det etter jobb, og mange måtte dra tidlig for å rekke vaktskiftet for personale. Dette viser at tjenester for utviklingshemmede ikke er tilrettelagt (godt nok) for at de kan delta på fritidsaktiviteter. Våre erfaringer tilsier at en neste valgfest bør arrangeres en helg. 

Konklusjon 

Valgprosjektet ble både spennende og artig. Vi møtte mange engasjerte utviklingshemmede som viste oss hvor viktig denne jobben er. Kunnskap, opplysning og arenaer for debatt kan gi utviklingshemmede en sterkere stemme i samfunnsdebatten.

Vi oppfordrer andre til å ta tak i dette i god tid i forkant av kommunevalget, som kan være enda mer engasjerende da dette gjelder utviklingshemmedes nære hverdag. 

Og ja, vi tror at utviklingshemmede har forstand på politikk.