Colourbox.com

Gruppekurs er en effektiv behandlingsform

Mange sykmeldte kommer seg tilbake i jobb og mange med psykiske plager får på denne måten hjelp til en bedre hverdag.
21.01.2019
11:20
10.04.2019 20:37

I den kommunale sektor, hvor jeg jobber, søker personer hjelp for angst, depresjon og ulike andre psykiske belastinger. Hvilken teoretisk tilnærming til disse vanskene som er den mest virksomme, er forskningen ikke entydig på. Hjelpen kan tilbys individuelt eller i form av gruppetilbud. Noen, som meg, sverger til psykoedukativ behandling med grupper, og da gjerne i kursform.

Ved psykoedukativ behandling får pasienten, gjennom teoretiske presentasjoner og øvelser, undervisning om lidelsen og hva pasienten selv og pårørende kan gjøre. Målet er å øke kompetanse og mestringsfølelse, redusere hjelpeløshet overfor lidelsen, og dermed oppnå mestring av symptomer og vansker (Malt, 2018).

Den første studien jeg har funnet om utført psykoedukasjon er fra tidlig på 80-tallet (Teichert, 2009). Studien gjaldt psykoedukasjon i behandling av schizofrene. Det kan for meg virke som om psykoedukasjon først startet i behandling av denne pasientgruppen. Forskning rundt betydningen av pårørendes rolle i behandlingen av schizofrene medvirket til at tilbud om psykoedukasjon vokste frem. Fra 80-tallet og fram til i dag har humanistiske teorier, en tenkning om menneskets egen evne til å påvirke og styre eget liv, i stor grad erstattet en biologisk årsaksmodell. Det har åpnet for synet på at mennesker har mulighet for å utvikle seg gjennom hele livet. Dette har gitt rom for utbredelse og aksept av psykoedukativ behandling.

Mennesket som relasjonelt vesen

Gruppeterapi er en behandlingsform ved psykiske lidelser. Pasientene møtes i mindre grupper for å samtale om sine vansker. Hver pasient bestemmer selv hvor aktiv vedkommende ønsker å være.

Det er god støtte for å hevde at gruppeterapi er en virksom behandlingsform, som ivaretar mennesket som relasjonelt vesen. Systematisk psykoterapeutisk arbeid i grupper har vært drevet siden tidlig på 1900-tallet. Likevel, sier Kjølstad (2004), er det individualterapien (i de lukkede rom) som har fått størst status i den kliniske hverdagen.

Psykoedukasjon og gruppeterapi

Kurs assosieres gjerne med et rent undervisningsopplegg. Et gruppekurs har med elementer fra psykoedukasjon og fra gruppeterapi. Det er et pedagogisk strukturert undervisningsopplegg, samt en ledet samtale rundt aktuelle tema, hvor en tar i bruk gruppedynamikken for å oppnå ønsket utvikling hos den enkelte deltaker. En kursdeltaker på selvhevdelseskurs sa i sin tilbakemelding: «Jeg trodde på forhånd at dette skulle være bare undervisning, litt sånn lesesal. Men dette ble noe annet, og mye, mye bedre. Vi fikk mye kunnskap og motivasjon, også gjennom refleksjoner i gruppa, og jeg har lært mye fra de andre i gruppa».

Bedre selvfølelse

Her presenteres kurstilbudet Bedre selvfølelse som er utviklet ved enheten hvor jeg jobber i Trondheim kommune. Kurset er teoretisk forankret i kognitiv terapi og mindfulness. Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenheng mellom tenkning, handling og følelser, og har som mål å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer (Norsk Forening For Kognitiv Terapi).

Mindfulness er en form for oppmerksomhet, basert på viljen til å være oppmerksom her og nå uten å dømme, og bare ta tingene for det de er. Det innebærer at vi møter det som skjer med åpent sinn, selv om det kan dukke opp følelser vi ikke liker, for eksempel angst. Vi skal ikke vurdere eller sette oss til doms over det som skjer (Williams et al, 2010).

Målgruppen for dette gruppekurstilbudet er personer med lette eller moderate psykiske vansker. Det kan være relasjonelle problemer, tilpasningsproblemer, omfattende stress, uro, mistrivsel eller nedstemthet. Kurset egner seg godt for de som allerede har gått på kurs i mestring av depresjon, og som trenger å jobbe videre med selvfølelsen.

Kurset går over 15 ukentlige samlinger på to og en halv time og inneholder noe undervisning, diskusjoner i kursgruppen knyttet til tema, erfaringsutveksling og mulighet for refleksjon over egen situasjon, filmsnutter, skriftlige oppgaver og smågruppesamlinger. Vi benytter en kombinert selvhjelps- og kursbok På lag med tankene dine (Mathisen, 2017) som både inneholder de temaene vi tar opp og oppgaver og øvelser som brukes til hjemmeoppgaver mellom samlingene.

Jobber med å styrke selvfølelsen

Til hver ukesamling tar vi for oss et nytt tema. Vi starter med å ta for oss hvordan lav selvfølelse utvikles og vedlikeholdes. Deltakerne får flere tips og blir vist mange øvelser som de kan ta i bruk for å jobbe med å styrke selvfølelsen.

Deretter tar vi for oss følelser generelt og sinne og angst spesielt. Kursdeltakerne lærer hvordan de kan velge å endre tankemønster, og kurset har til hensikt å bevisstgjøre dem i hvordan egne tanker, følelser og handlinger påvirker livet. Kurset skal også bidra til at kursdeltakerne gjenkjenner uhensiktsmessige tolkninger, og forstår hvordan de ved egne tanker kan påvirke sine følelser og reaksjoner. «Man antar at en persons antagelser er bestemmende for følelser, fysiske reaksjoner og atferd. Kognitiv terapi har som mål å gjøre pasienten bevisst sine eventuelle uhensiktsmessige fortolkninger og tilby alternativer som gjør det lettere å leve med ulike sykdommer/tilstander» (Fasting, 2010).

På kurset vektlegger vi det normale ved ulike følelsesreaksjoner. Vi snakker om det normale ved å ha ubehag og ser på hvordan det er mest hensiktsmessig for oss å forholde seg til ubehag. Vi praktiserer øvelser der vi kjenner på og beskriver følelser, og deltakerne oppfordres til å fortsette med øvelsene hjemme for å bli mer kjent med egne følelser, ufarliggjøre dem og legge merke til hvordan tanker og følelser spiller på lag.

Praktisering av mindfulness påvirker hvordan vi opplever livets hendelser. «Forskning viser at mindfulness kan endre strukturen og virkemåten til hjernen på interessante og betydningsfulle vis, og har konsekvenser for måten vi forholder oss til tanker og følelser, særlig de som er reaksjoner på ting som skjer» (Kabat-Zinn, 2012).

Maktesløshet i møte med vansker

Et annet tema omhandler makt i eget liv. Vi ser at mange gruppekursdeltakere opplever maktesløshet når de møter vansker i livet sitt. Mange av oss inntar lett en offerrolle og har utviklet et tankemønster om at mestring av problemer i egen livssituasjon er utenfor vår kontroll. Seligman (1992) beskriver dette som lært hjelpeløshet. Kurset gir deltakerne innsikt i hvordan de kan velge å ta mer makt i eget liv for dermed å kunne påvirke egen livssituasjon. Dette er å jobbe med «empowerment». Begrepet «empowerment» ble lansert i Ottawa-chartret i 1986, og ble der definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse (forebygging.no). På kurset benytter vi en modell med den svekkende og den styrkende sirkel fra den danske terapeuten Kirsten Fauken for å anskueliggjøre for deltakerne at et skifte i eget perspektiv kan tilføre opplevelse av mer makt og frihet (Fauken, 2003).

Selvhevdelse er et annet viktig tema som vi tar for oss etter at vi har jobbet med selvfølelsen, med å bli tryggere i egne følelser og å bli kjent med egne behov. Vi ser da på hva det innebærer å være selvhevdende, og vi ser at selvhevdende reaksjoner og atferd kommer fra en sunn trygghet i oss selv.

Aha-opplevelser

Passive og dominante reaksjoner kommer derimot fra utrygghet og engstelse.

Vi ser på hvordan vi ofte mistolker egne dominante reaksjoner og atferd som selvhevdelse. Den passive reaksjonsformen vekker ofte gjenkjennelse hos deltakerne, og vi ser på at den passive reaksjonsformen gjerne oppleves sterkest i egen kropp, mens den dominante reaksjon kanskje merkes best av andre. Når vi trener på å være selvhevdende i stedet for passive, svinger vi gjerne over til den andre ytterligheten, den dominante. Et sted midt imellom har vi den selvhevdende reaksjonen. Flere kursdeltakere uttrykker at denne kunnskapen ble en aha-opplevelse for dem.

Opplever samme situasjon ulikt

I gruppekursterapien legger vi vekt på å hjelpe deltakerne til bedre kommunikasjonsferdigheter. Vi starter de to samlingene om kommunikasjon med å se på hvordan vi kan oppleve en og samme situasjon ulikt. Kognitiv terapi bygger på ideen om at vi hele tiden velger ut informasjon og tolker den. «Vi konstruerer vår oppfatning om oss selv og om verden rundt oss, men antagelsene våre er ikke alltid korrekte eller spesielt heldige for oss selv» (Fasting, 2010).

Vi ser på hvordan bevisstheten vår velger ut inntrykk fra verden rundt oss, hvordan vi filtrerer og fortolker alt som sansene våre i samarbeid med oppmerksomheten velger ut. Fortolkning er ikke objektivt nøytral. Oppfattelsen vår av omverdenen farges hele tiden av fortolkninger og forventninger basert på tidligere erfaringer. Persepsjonen er også selektiv. I følge Nils Kolstrup, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, velger vi alle ubevisst ut deler av virkeligheten som på basis av sinnsstemning og tidligere erfaring tillegges særlig betydning og mening (Kolstrup, 2008).

Ikkevoldskommunikasjon

Gruppekursdeltakerne lærer en kommunikasjonsmodell, empatisk kommunikasjon, utviklet av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Rosenberg utviklet Ikkevoldskommunikasjon, som modellen også kalles, tidlig på 60-tallet. Han jobbet med personer i konflikter, alt fra familiekonflikter til konflikter mellom nasjoner. Gjennom å praktisere denne kommunikasjonsmodellen, oppnår vi både bedre og tydeligere kommunikasjon, og vi får samtidig trening i å bli bevisst egne følelser og behov.

Mange av mine kursdeltakere sier at denne måten å kommunisere på, er hjelpsom for dem i vanskelige samtaler og i følelsesladde situasjoner. Etter at vi på et av mine kurs hadde vært igjennom prinsippene i anerkjennende kommunikasjon, kom en deltaker tilbake til neste gruppesamling og fortalte at han hadde hatt et møte med Nav i uken som var. Denne mannen hadde et svært vanskelig forhold til Nav og til sin saksbehandler der. «Denne gangen hadde jeg forberedt meg og skulle ta i bruk anerkjennende kommunikasjon, og jeg har aldri hatt et så bra møte med Nav noen gang», sa han.

Etter dette ser vi på hvordan vi kan bli bedre til å si nei om vi ønsker det, og hvordan vi kan trene oss til å takle kritikk bedre, og til sist ser vi på hvordan gruppekursdeltakerne kan jobbe målrettet videre med sin egenutvikling.

Gruppekursterapi – en effektiv metodikk

Denne overskriften bygger jeg på erfaringer jeg har ervervet meg som kursholder over mange år. Når bruker får tildelt rolle som kursdeltaker, ser vi at dette gjør noe med personens innstilling og forventninger til det som skal skje i gruppekursterapien. I kursdeltakerrollen ligger implisitt at kursdeltaker blir aktivt medvirkende i sin egen utvikling. Kursformen handler om normalisering av lidelser og av livsvansker som kursdeltaker ønsker hjelp med. Kursformen normaliserer hjelperollen. For hva gjør folk flest når vi ønsker å lære nye ting? Jo, vi går gjerne på kurs.

Hensiktsmessig perspektiv på hverdagen

Gruppekursterapien er basert på en anerkjennelse av brukers behov for informasjon, og for å reflektere rundt sin situasjon. Med informasjon ønsker vi å skape innsikt. Vi legger vekt på å hjelpe kursdeltakerne til å tilegne seg et mer hensiktsmessig perspektiv på hverdagens opplevde vansker og ubehag. Vi vektlegger også at det ikke er unormalt å oppleve ubehag og vansker.

Som gruppekursholdere har vi mange å spille på i gruppen. I og med at vi ikke har den tette ansikt-til-ansikt-situasjonen i vårt arbeid, unngår vi at personer vi jobber med så lett kommer i forsvar. Jeg mener at vi også enklere kan unngå bedreviterrollen. Ved aktivt å bruke gruppemedlemmer til å dele erfaringer og til å komme med råd og nyttig informasjon, blir ikke kursleder den eneste eksperten i gruppen, og kursdeltakerne opplever å være til nytte for hverandre (Kjølstad, 2004).

Hvert enkelt gruppekursmedlem har mulighet for å gjemme seg litt i gruppen ved behov, og de får speile seg i andre gruppemedlemmer. Vi opplever ofte at deltakerne uttrykker gjenkjennelse hos hverandre. Ikke sjelden hører vi deltakere utbryte: «Jeg hadde aldri trodd at du kunne ha det slik, du som ser så vellykket ut og som snakker så bra for deg».

Deltakerne hjelpes gjennom samlingene til å se seg selv mer utenfra og til å se andre mer innenfra. Vi ser at de fleste kjenner seg alene med sine tunge og vanskelige følelser. De psyker seg ned ved å sammenligne seg med andres vellykkede fasader. Vi ser på at dette ikke er en rettferdig sammenligning. Skal vi sammenligne oss med andre, bør vi sammenligne egen fasade med andres fasade, eller egne indre opplevelser med andres indre opplevelser, og de kjenner vi oftest ikke.

Vi ser også at den sosiale gruppekonteksten har betydning for deltakernes motivasjon for å jobbe med stoffet, for oppmøte og at det gir en ekstra påskyndelse til å holde ut når det butter imot. Opplevelse av tilhørighet til gruppen og av å være blant likesinnede, gir ofte ekstra motivasjon i jobbingen. Andres verbale bekreftelse og oppmuntring har stor betydning for den enkelte. De andre gruppemedlemmenes betydning framkommer klart i evalueringene fra deltakerne etter endt kurs. Selve samhandlingen i gruppen er ifølge Kjølstad hjelpemiddelet for å nå målet med gruppedeltakelsen (2004).

Gruppekurs – en gevinst for samfunnet

Den sparsomme forskningen som finnes innenfor feltet viser at denne behandlingsformen ikke bare er økonomisk effektiv for samfunnet, men at den gir bedre psykisk helse. Professor Odd Steffen Dalgard gjorde i 2003 en randomisert, kontrollert studie av en psyko-edukativ, gruppebasert behandling hvor hovedvekten ble lagt på å formidle informasjon og innsikt gjennom en serie undervisningstimer. 155 personer med depresjonsdiagnose deltok og de viste en signifikant større bedring enn kontrollgruppen seks måneder etter kursets start (Dalgard, 2004).

Egne erfaringer med kursvirksomhet, tilbakemeldinger fra kursdeltakere over flere år og den, om enn sparsomme, forskning som foreligger, synes å gi grunnlag for å hevde at gruppekurs som konsept virker positivt på psykisk helse. Gruppekurs som behandlingsform er effektiv og økonomisk, og gir stor gevinst til samfunnet. Mange sykmeldte kommer seg tilbake i jobb og mange med psykiske plager får på denne måten hjelp til en bedre fungering i hverdagen. Feltet er spennende, og fortjener mer oppmerksomhet og mer forskning.

På kurset vektlegger vi det normale ved ulike følelsesreaksjoner.

Om forfatteren:

Foto: privat

Kirsti Myhre Mathisen er sosionom med spesialisering innen psykisk helse, kognitiv terapi og mindfulness. Hun jobber i Trondheim kommune, enhet for psykisk helse og rus.

Referanser

Dalgard, Odd Steffen (2004). Kurs i mestring av depresjon - en randomisert, kontrollert studie. Tidsskrift for den norske legeforening, 23(4), 3043-6.

Fasting, Kari (2010). Kognitiv terapi ved lettere psykisk utviklingshemning. Tidsskrift for Kognitiv Terapi, 10(1), 8

Fauken, Kirsten (2003). Det er aldri for sent at få en lykkelig barndom. København: Lindhardt og Ringhof.

Kabat-Zinn, Jon (2012). Mindfulness for nybegynnere og ta livet og øyeblikket tilbake. Oslo: Arneberg Forlag.

Kolstrup, Nils (2008). Hva er kognitiv terapi – og kan vi bruke det i allmennpraksis? Utposten 08(1), 7-11.

Kjølstad, Halvor (2004). Gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Malt, Ulrik (2018). Psykoedukativ behandling. Store medisinske leksikon. Foreningen SNL, nettutgave. Hentet 05.03.18 fra https://sml.snl.no/psykoedukativ_behandling

Mathisen, Kirsti Myhre (2017). På lag med tankene dine, oppnå god selvfølelse, indre styrke og trygghet. My forlag.

Rosenberg B. Marshall (2010). Ikkevoldskommunikasjon. Oslo: Arneberg Forlag.

Seligman, M.E.P. (1992). Helplessness: on depression, development and death. New York: Freeman.

Skålevåg, Svein Atle (2015). Psykiatriens historie. Store medisinske leksikon. Foreningen SNL, nettutgave.

Teichert, Jeanette B (2009). Psykoedukativ metode – et bidrag til økt livskvalitet ved schizofreni. Upublisert masteroppgave i pedagogikk.

Williams, Mark et al. (2010). Mindfulness – en vei ut av depresjon og nedstemthet. Oslo: Arneberg Forlag.

21.01.2019
11:20
10.04.2019 20:37

Om forfatteren:

Foto: privat

Kirsti Myhre Mathisen er sosionom med spesialisering innen psykisk helse, kognitiv terapi og mindfulness. Hun jobber i Trondheim kommune, enhet for psykisk helse og rus.