Stefanie Padtberg/Babymassasje Norge

Babymassasje som forebyggende og terapeutisk tiltak

Babymassasje er et fint lavterskeltilbud som ikke trenger å være skummelt å møte opp på. Det gir en unik mulighet til å dele informasjon, veilede foreldre og bygge grunnlag for mestring og glede.
20.09.2021
13:48
20.09.2021 13:48

Det å bli foreldre er for mange forbundet med lykke. Men det er også en tid hvor man er enormt sårbar. Daniel Stern kalte dette en konstruktiv skrøpelighet (Brean, 2016). Det er meningen at man skal være sårbar – man er på en reise for å oppdage seg selv som forelder til et lite individ som er helt avhengig av en selv. Men denne sårbarheten kan også skape problemer i starten. Rundt 15 prosent av alle kvinner og sju prosent av alle menn utvikler psykisk sykdom under svangerskapet eller i barseltiden (Gran & Slinning, 2007; Rødsand, 2016). Å fungere som spedbarnsforelder blir utfordrende og det kan være vanskelig å se og forstå hva barnet uttrykker og har behov for. En annen faktor som kan skape strev i starten er om barnet er urolig, gråter mye eller rett og slett oppleves krevende for foreldrene.

Det finnes mange gode tiltak og tilbud for oppfølging av nybakte foreldre. Men praksisen er forskjellig avhengig av hvor du bor, hvor tilgjengelig tilbudet er og hvor mottakelige foreldrene er for å få hjelp. I Bodø ble det i 2019 født 483 barn, ifølge SSB. Av disse mottok 50 familier tilbud om babymassasjekurs i gruppe. I tillegg mottok 50 familier en-til-en-veiledninger i babymassasje. Det vil si at ca. 20 prosent av alle spedbarn mellom null og ett år deltok med en eller begge foreldrene på kurs. Kursene ble avholdt i Åpen barnehage ved Sentrum familiesenter og Rønvik familiesenter i Bodø, og kursledere var pedagogisk leder i åpen barnehage Laura Hammar, sammen med barnevernspedagog og tidligere leder for Amathea Bodø, Randi Karstensen.

Hva er babymassasje?

Babymassasjekurset som er mest utbredt i Norge er utviklet av Vimala McClure, og utdannelsen som instruktør får man gjennom den Internasjonale foreningen IAIM – International Association of Infant Massage (iaim.net). Utdannelsen går over fire dager etterfulgt av en praksis og en skriftlig oppgave.

Et babymassasjekurs foregår enten hjemme hos familien, med barselgrupper eller med sammensatte grupper. Instruktøren underviser med dukke og deltakerne får utdelt olje samt kurshefte. Fokuset er her og nå, og på slutten av timen diskuterer man ulike temaer knyttet til babymassasje, spedbarn og foreldrerollen. Kursene går vanligvis ukentlig, over fem ganger og varer ca. en time hver gang.

Et gjennomgående tema i kurset er barnets språk og hvordan foreldrene kan tolke og ta hensyn til signalene som barnet gir underveis. Foreldrene lærer om barnets bevissthetstilstander og forskjellige kroppslige signaler som kan fortelle noe om hvordan babyen har det. De som kjenner til Brazelton og NBO (Newborn Behavioral Observation), en veiledningsmetode brukt av psykologer, helsesykepleiere og barselpleiere, husker kanskje at Brazelton sa at den eneste læreren i rommet var babyen (Nugent, Keefer, Minear, Johnson & Blanchard, 2018). I babymassasjekurset sier man at babyen er læreren, foreldrene er eksperter på sitt barn, og instruktøren er der for å støtte dem.

Tilknytning

Flere forskere, blant annet Harlow, Bowlby, Field og Moberg, har lagt vekt på nærheten som en kilde til sosial kompetanse og trygg tilknytning mellom foreldre og barn. Tilknytningsteoriens far, John Bowlby, snakker om barnets tilknytningsatferd som en overlevelsesstrategi som er biologisk forankret (Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2014). Den kan forstås som en stabil preferanse mot å søke nærhet og kontakt med en bestemt person. Ifølge senere forskning bygges allerede nervebanene for den selektive tilknytningen før barnet er seks måneder gammelt, men det kan også se ut til at systemet er fleksibelt fram til 22 måneders alder (Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2014). Mens tilknytningsatferden i hovedsak ligger hos barnet, kan «bonding» eller binding sees på som det som styrer foreldrenes atferd, og er det Bowlby kaller et omsorgssystem (Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2014; Jacobsen, 2016). Kvaliteten på tilknytningen har betydning for hvordan barnet utvikler seg og forholder seg til sine egne følelser og sine omgivelser senere i livet (Broberg, Almquist & Tjus, 2006).

I sin bok, Infant massage, a handbook for loving parents, henviser Vimala McClure ofte til utviklingspsykologer som Bowlby og Stern, og omtaler trygg tilknytning som ett av hovedmålene med babymassasjen (2017). Bowlbys sønn, Richard Bowlby, omtalte i et foredrag i London 2010 at IAIMs babymassasje kan sees på som en nøkkel til god tilknytning.

Berøring og kommunikasjon

Berøring er en form for kommunikasjon ved at man både kan gi og motta berøring, og bruke den for å uttrykke følelser, som for eksempel empati. Akkurat som med språklig kommunikasjon, er det viktig at avsenderen har en klar intensjon med budskapet som sendes gjennom berøringen, og sjekker ut med mottaker om budskapet blir oppfattet nettopp slik. Et slikt budskap kan være; «jeg støtter deg», «jeg bryr meg om deg», «jeg er her for deg» eller «jeg ser du er lei deg».

Både foreldre og barn sender og mottar signaler gjennom kroppsspråk, ansiktsuttrykk og type berøring. Allerede fra fødselen av er barnet i stand til å kommunisere og oppfatte omverdenen i små perioder av rolig våken tilstand. Daniel Stern omtaler denne tilstanden som årvåken inaktivitet (Stern, 2003, s. 102-103), der barnet er fysisk rolig, men årvåkent og tilsynelatende oppfatter ytre hendelser. I dette tidsrommet kan man stille spørsmål til spedbarnet, og ved å lese aktiviteten deres i øyeblikket kan man finne svar.

Barnets svar kan være åpent kroppsspråk, tilnærmende atferd, smil, pludring og blikk. Det kan også være å snu seg bort, kroppslig uro, sutre, gråte eller klamre seg fast. Spedbarn har i tillegg en rekke fysiologiske tegn man kan følge med på for å se hvordan barnet har det. I veiledningsmetoden NBO snakker vi om godt organiserte og uorganiserte tilstander. En baby som ansees som godt organisert har jevne myke bevegelser, jevn hudfarge og regelmessig pust. Er babyen uorganisert (stresset) kan bevegelser være rykkete, de har mange strekkebevegelser, pusten går fortere og huden blir «maskete» (Nugent, Keefer, Minear, Johnson & Blanchard, 2018, s. 217). Hikking, nysing, gjesping og gulping kan i sammenheng med andre signaler også sees som et signal om behov for reguleringshjelp (Sjøvold & Furuholmen, 2015). En sensitiv omsorgsgiver vil svare på barnets signal og hjelpe barnet til å regulere sin tilstand ved å trygge, trøste og roe, eller smile tilbake, snakke med barnet og stryke ømt. Når barnet opplever gjentatte erfaringer med omsorgsgiveratferd, dannes indre arbeidsmodeller av relasjonen, enten den er sensitiv eller insensitiv, i barnet (Stern, 2003).

På starten av hver babymassasjeøkt instrueres foreldrene til å gjøre en avslapningsøvelse og puste dypt, for å hjelpe både seg selv og barnet over i rolig våken tilstand. Deretter lærer foreldrene å spørre om lov ved å gjøre det samme ritualet hver gang, de smører inn olje i hendene, viser barnet hendene og sier «vil du ha massasje [barnets navn]?». Dette blir et tegn til babyen om hva som skal skje, og etter hvert vil barnet kjenne igjen dette ritualet. Instruktører i babymassasje blir gjennom utdanningen opplært i å se og formidle de ovennevnte signalene til foreldre, slik at de selv kan oppdage og ta hensyn til sitt barns signaler og behov. Foreldrene oppmuntres til å ta pauser dersom barnet blir urolig eller overveldet, og ofte modellerer instruktørene med dukken sin for å understreke budskapet.

Behovet for berøring og nærhet

Ifølge Bowlby var et viktig aspekt for å oppnå trygg tilknytning å få dekket behovet for nærhet og trygghet. Også forskeren Harry Harlow kom fram til tilsvarende teorier. Han var en pioner innen forskning på behovet for nærhet og berøring. Gjennom sine forsøk med unge rhesusaper fant han at apene ble dratt mot det som var mykt og varmt, og at dette var viktigere for dem enn næring (Moberg, 2009). Han modifiserte etter hvert noe, men hans forsk-ning bidro til å se på nærhet som et eget behov i tillegg til næringen. Ashley Montague omtaler dette behovet som «Skin hunger» (Montague, 1986).

Babymassasje er god og omsorgsfull berøring satt i system. Under massasjen frigjøres hormonet oksytocin som har flere positive fysiologiske og psykologiske virkninger, både på den som masserer og den som mottar massasje. Kerstin Uvnäs Moberg har forsket mye på dette hormonet. Hun har funnet at oksytocinet bidrar til økt omsorgsoppførsel både hos rotter og mennesker. Oksytocin virker også reduserende på kroppens stresshormoner (Moberg, 2000). I tillegg reguleres kroppens naturlige prosesser gjennom hudkontakt og massasje, berøringen stimulerer utviklingen av nervebaner og utviklingen av hjernen (Field, Touch, 2014).

Babymassasjekursene i Bodø

De som henviser foreldre til kursene i Bodø er helsesykepleiere, jordmødre og noen ganger også sped- og småbarnsteam. Foreldrene blir henvist på bakgrunn av samtaler på Familiesentrene. Det kan være alt fra fødselsdepresjon hos foreldrene til uro hos barnet som gjør at de opplever strev. Men kurset er også åpent for foreldre som ønsker å delta uten henvisning, dersom det er plass. Noen ganger kan det være vanskelig å komme på et kurs med andre foreldre, for eksempel hvis psykisk eller fysisk helse er utfordrende hos foreldrene eller barnet. I slike tilfeller kan kurset avholdes en til en.

Foreldrenes opplevelser

Ved analyse av tilbakemeldinger fra 26 familier som deltok på babymassasjekurs i Bodø fra høsten 2017 til februar 2020, fant jeg at de fleste satt pris på stemningen på kurset. De omtalte det sosiale som viktig, ved siden av det å komme nærmere barnet sitt. Flere fremhevet det å lære massasjeøvelsene som det beste med kurset. Sju av deltakerne svarte at «det å komme nærmere barnet og ha fokus på barnet samt vise respekt ved å spørre om lov» var det beste. Deltakerne satte pris på magemassasjen og noen pekte spesielt på fordelene ved å kunne hjelpe barnet å få ut luft når de plagdes.

17 av de 26 svarte at de hadde lært noe om sin baby under kurset, blant annet hvordan de skulle lese barnets signaler, hva barnet likte best og hvordan det sier fra når det er nok. En av deltakerne skrev:

«Det har vært fint med den kontakten man får gjennom babymassasje. Lært at babyen liker å gjøre ting i sitt eget tempo, sier ifra om det blir for mye».

Intervju med to mødre

Av de som fylte ut evalueringsskjema, ble to deltakere også med på et nettintervju. Begge foreldrene fortalte at de ble med på kurset fordi det hørtes koselig ut, og at det var en fin måte å komme seg hjemmefra og møte andre. Den ene mammaen hadde deltatt på kurs med et tidligere barn og kunne fortelle at hun den gang var ung alenemamma. Babyen hadde kolikk og hun hadde ingen som kunne hjelpe henne. Hun hadde blitt sterkt oppmuntret til å gå på kurset av helsesøster, blant annet fordi det var viktig at hun kom seg ut.

På kurset møtte hun en annen mamma som bodde like i nærheten, og de begynte å treffes. Stern fremhever viktigheten av at den nybakte moren trenger emosjonell støtte fra faren, og når han ikke finnes, er støtten fra andre kvinner med morserfaring eller andre førstegangsmødre viktig (Nugent, Keefer, Minear, Johnson, & Blanchard, 2018, s. 74).

Den andre mammaen, som hadde funnet kurset tilfeldig, fremhevet også det sosiale som en positiv ting ved kurset:

«Vi var jo masse sosial med venna og sånn, men når samboern var på jobb så var e berre mye hjemme. Og det å få et tilbud der æ kunn fær jevnli på nokka, være sosial med andre som var i samme situasjon som hadde liten beibi også … ja …»

Begge foreldrene fremhever også det at de får et sterkere bånd til barnet sitt under massasjen. Tobarnsmoren, som nå har et førskolebarn, foreller at den store etterspør babymassasjen og at hun får pizzabakemassasje på ryggen av mamma. Mamma knar og masserer, drysser liksom ost og jenta får være med å bestemme hva annet som skal være på liksompizzaen.

Det er bare å bruke fantasien, massasje kan være en morsom og engasjerende aktivitet med førskole- og skolebarn også. Kursholdere i babymassasje lærer bort noen massasjeleker som foreldrene kan bruke i barnets oppvekst, og som kan hjelpe dem til videre samspill, kommunikasjon og nærhet med barnet (McClure, 2017).

Risiko ved babymassasje

Studier gjort på mødre med fødselsdepresjon viser at det også finnes berøringsformer som er ment positivt, men som allikevel har en invaderende form (Henriksen, 2012). Eksempler på dette er pilling i ansiktet, kiling for å fremprovosere latter eller gjentakende stryking/dunking over tid. Man kan tenke seg at berøringen, kanskje ubevisst, gjøres for å regulere seg selv, skyldes egne erfaringer eller lav foreldresensitivitet. I babymassasjesammenheng kan man tenke seg at noen foreldre vil være mindre sensitive overfor babyen?

I IAIM sine babymassasjekurs ser vi, som tidligere nevnt, på foreldrene som eksperter på eget barn. Man kan kanskje tenke at det er problematisk å tildele alle foreldre ekspertrolle på barnet sitt. Men hvis det er foreldrene som har tilbrakt mest tid med barnet, er det også de som kjenner barnet best. Hvordan foreldrene tolker og møter barnets mentale tilstander og barnets signaler er derimot forskjellig. De fleste foreldre har gode instinktive reaksjoner i møte med barnets affektive tilstander. Noen foreldre sliter derimot med å hjelpe barnet med å regulere følelsene sine. Grunnen kan være at de feiltolker barnets signaler, de kan svare barnet med fraværenhet, frykt eller i verste fall fiendtlighet (Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2014). Dette er kilde til bekymring og noen ganger alvorlig bekymring. Et barn som ikke blir møtt på sine signaler med adekvate sensitive reaksjoner, kan utvikle dårlig evne til regulering av stress og affekt, og videre kan dette påvirke utvikling av tilknytningen negativt (Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2014).

Invaderende berøring

I babymassasjekurs gjennom IAIM blir foreldre sterkt oppfordret til å kun massere et barn som er klart for massasje, og de opplæres i hvordan de kan se om barnet er klart. Et barn som gråter eller som sover er for eksempel ikke klart for massasje (McClure, 2017). Flere av foreldrene i Bodø understreket at de hadde lært nettopp dette, og at det ble ytterligere understreket ved at de fikk låne dukke dersom deres eget barn sov. Min hypotese er at et tilbud om babymassasje til invaderende og lite sensitive foreldrene vil kunne hjelpe dem til å se barnets behov, lære dem å lese og forstå barnets reaksjoner på invaderende berøring slik at de lærer å tilpasse seg barnets behov, heller enn at den invaderende atferden øker. Man kan også med fordel kombinere et babymassasjekurs med annen tilgjengelig foreldreveiledning, for eksempel ved et familiesenter eller ved en helsestasjon.

Det som blir viktig i denne sammenhengen er at instruktøren har kunnskap om forskjellig foreldreatferd og problematikk. De bør ha erfaring med veiledning av foreldre som strever og vite hvordan de kan møte disse på en best mulig måte. I noen tilfeller bør kurset tilbys en til en heller enn i gruppe, og familien bør også følges opp videre i etterkant av kurset.

Etter mitt syn bør babymassasjekurs for sårbare foreldre helst være i offentlig regi. Tilbudet i Bodø hvor helsesøstre, jordmødre og instruktørene jobber tett sammen og kan diskutere og evaluere caser, er eksempel på et trygt og godt offentlig tilbud for familiene.

Oppsummering

I Norge er vi så heldige å ha universelle helsetilbud som familiesentre og helsestasjoner som både gir muligheter til forebygging, men også til å oppdage utfordringer til nybakte foreldre og spedbarn. Et lavterskeltilbud hvor foreldrene kan ha med babyen som deltaker, gir en unik mulighet til å dele informasjon, veilede og bygge grunnlag for mestring og glede. Det er mange familier som strever i starten, og babymassasje er godt egnet til å nå familier hvor foreldrene sliter med fødselsdepresjon (Midtsund A., 2018), vanskeligheter i forhold til tilknytningen eller bare trenger et verktøy for samspill og glede. Også for babyen kan babymassasjen bety mye i form av avslapning, smertelindring og hjelp til regulering av tilstander og følelser. Egentlig er babymassasje noe som passer og kan treffe nesten alle målgrupper, og er derfor et fint lavterskeltilbud som ikke trenger å være så skummelt å møte opp på. Her er ingen terapi, medisiner, observasjon eller måling av prestasjoner. I tillegg er dette noe som foreldre fra andre kulturer ofte kjenner til fra egen oppvekst og kultur.

Jeg har også sett på risikoen ved å tilby babymassasje, og mener vi trenger mer forskning på feltet. Men mitt inntrykk er likevel at dette er et trygt tiltak, gitt at kursholderne er gode og at de har kunnskap om sårbare foreldre og spedbarn.

Jannicke Meyer Christensen

Privat

Barnevernspedagog med spesialisering i Sped- og småbarns psykiske helse.

Referanser

Anke, T. (2012, November 6.). Mothers with severe mental illness and infants – interaction and treatment. Tidsskrift for Norsk psykologforening, ss 1050 – 1060.

Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinson, S. (2014). Mikroseparasjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

Bråten, B. & Sønsterudbråten, S. (2016). Foreldreveiledning – virker det? Oslo: Fafo.

Brean, G. V. (2016). Psykisk helse i svangerskap og barseltid. I H. Holme, E.S. Olavesen, L. Valla & M.B. Hansen, Helsestasjonstjenesten (ss 53-61). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Broberg, A., Almquist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Field, T. (2003). Touch. Cambridge, Massaschusetts: Bradford Book.

Field, T. (2014). Touch. Cambridge: A Bradford Book.

Gran, M. E. & Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Hansen, B. R. (2006). Daniel Sterns Utviklingsmodell. I L. M. Gulbrandsen, Oppvekst og psykologisk utvikling (ss 172-201). Oslo: Universitetsforlaget.

Henriksen, M. E. (2012). Effekten av fysisk kontakt. Bergen: Det psykologisk fakultet, UiB.

Henriksen, M. E. (2012). Varmen fra mor og far: Effekten av tidlig fysisk kontakt på interaksjon og tilknytning. Bergen: Det psykologiske fakultet.

Jacobsen, H. (2016). Barn og foreldre på helsestasjonen – hvordan kan helsesøster bruke tilknytningsteori i sitt arbeid. I H. Holme, L. Valla, M. Hansen & E.S. Olavesen, Helsestasjonstjenesten (ss 63-75). Oslo: Gyldendal Norsk forlag.

Kristensen, K. V., Dalseth, A. K., Moldestad, L., Wallan, S., Lorem, G., Jentoft, G. & Wang, C. A. (2015, Mai 5). Blues Mothers. Et gruppebasert mestringstilbud ved fødselsdepresjon. Hentet fra Psykologitidsskriftet.no: https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2015/05/blues-mothers

McClure, V. (1989). Infant Massage – a Handbook for loving parents. New York: Bantam Books.

McClure, V. (2017). Infant Massage; a handbook for loving parents (Vol. 2017). New York: Bantam Books.

Midtsund A, L. A. (2018, July 24). Wiley online library. Hentet fra Journal on Clinical Nursing: https://doi.org/10.1111/jocn.14634

Moberg, K. U. (2000). Lugn och beröring. Stockholm: Bokforlaget Natur og Kultur.

Moberg, K. U. (2009). Närhetens hormon. Stockholm: Natur & Kultur.

Montague, A. (1986). Touching, The Human Significance of the Skin. New York: Harper and Row Publishers Inc.

Nugent, K. J., Keefer, C. H., Minear, S., Johnson, L.C. & Blanchard, Y. (2018). Nyfødtes atferd og tidlige relasjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Onozawa, K. G. (2001, Mars). Infant massage improves mother-infant interaction for mothers with postnatal depression. Journal of affective disorders, ss 201–207.

Rødsand, G.-M. B. (2016). Parforholdets betydning for psykisk helse hos voksne og barn. I H. Holme, E.S. Olavesen, L. Valla & M.B. Hansen, Helsestasjonstjenesten (ss 99-112). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Sameroff, A. (2009). The transactional model of development: How children and contexts shape each other. Washington: American Psychological Association.

Sjøvold, M.S. & Furuholmen, K. G. (2015). De minste barnas stemme. Oslo: Universitetsforlaget.

Smith, L. (2010). Tidlig utvikling, risiko og psykopatologi. I V. Moe, K. Slinning & M.B. Hansen, Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (ss 29-50). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Stern, D. N. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Underdown, A. & Barlow, J. (2011, April). Interventions to support early relationships: mechanisms identified within infant massage programmes. Community Practitioner, ss 84(4): 21–6.

20.09.2021
13:48
20.09.2021 13:48

Jannicke Meyer Christensen

Privat

Barnevernspedagog med spesialisering i Sped- og småbarns psykiske helse.