Fellesskapet og kollektivet må være grunnplanken i rusbehandlingen, skriver Niels Erik Opdahl i dette innlegget.

Fellesskapet og kollektivet må være grunnplanken i rusbehandlingen, skriver Niels Erik Opdahl i dette innlegget.

Unsplash/Elaine Casap

Tilbake til start i rusbehandlingen?

DEBATT: Styrer pasienten valg av behandling, styrer hen unna ubehaget. Til det trengs dyktige terapeuter i et dynamisk gruppeterapeutisk miljø.
30.08.2021
09:48
30.08.2021 09:48

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet ble oppdatert i januar 2017. I punkt 4 Terapeutiske tilnærminger i rusbehandling står det følgende: «Det er usikkerhet om hva som har best effekt av gruppebasert tilnærming og individuell tilnærming. Det foreslås derfor å la pasientens individuelle og varierende behov være styrende for tilbudet som gis.»

Etter 1970 har rusbehandling i Norge hatt fellesskapet og kollektivet som grunnplanke. En gruppebasert tilnærming har vært det viktigste terapeutiske verktøy på de fleste rusinstitusjoner og avdelinger.

Noen hippier synes det var bortkastet tid å være pasient på Statens klinikk for narkomane i Hov i Land. Hvite frakker og sykehustenkning.

I 1970 flyttet de på landet og etablerte et kollektiv. Bo sammen, jobbe sammen. Sollia kollektivet ligger der fortsatt.

Det politiske 70-tallet og den humanistiske psykologien påvirket også behandlingstilbudet til folk som brukte for mye dop. Grunntanken var vekst og fellesskap, ikke sykdom og diagnoser.

Det første hierarkisk strukturerte terapeutiske samfunn ble startet i Norge i 1982, Veksthuset på Gaustad sykehus i Oslo. Terapeutiske samfunn var allerede i drift i USA, Phoenix House i New York, og i England. Noen «gærninger» fra Phoenix House London kom til Veksthuset for å lære norske helse- og sosialarbeidere noe om konfrontasjoner, ritualer og streng struktur. Og ikke minst om fellesskapet som metode.

Etter hvert ble det startet terapeutiske samfunn i Molde, Veksthuset Molde, Phoenix House Haga, Renåvangen, Færingen i Tromsø, Samtun i Telemark.

Hasselapedagogikken i Sverige hadde en politisk forankring i sosialdemokratisk tenkning: solidaritet, samhold, arbeid og utdanning. Hasselakollektivet hadde stor innflytelse på etableringen av Tyrili, Selbukollektivet, Klokkergården, Fossumkollektivet m.fl.

I Norge var vi nå kommet inn på 1980-tallet. Den radikale fasen flater ut. Willoch blir statsminister i Norge, Thatcher i England og Ronald Reagan blir president i USA. Individualiseringen i samfunnet utvikler seg raskt, og nyliberalistisk markedstenkning råder i økonomien.

Noen hadde en naiv tro på et narkotikafritt Norge. Samtidig registrerte vi et voksende narkotikaproblem det viste seg vanskelig å håndtere. Norge hadde en streng narkotikalovgivning og et sterkt bemannet narkotikapoliti. Etter hvert ble Norge det landet i Europa med høyest andel overdosedødsfall per innbygger. I laboratoriene lette man etter medisinske løsninger på opiatmisbruket. Harm Reduction, skadereduksjon, ble for oss den gangen å gi litt opp. Men sterke krefter fikk etablert metadon som substitusjonsbehandling. I et europeisk perspektiv hadde man nå løst behandlingsutfordringen overfor opiatmisbruk: Metadon.

Det store paradigmeskiftet i Norge var Rusreformen i 2004. Da ble ansvaret for rusbehandling flyttet fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene.

Rusbehandling ble i spesialisthelsetjenesten til sykehusbehandling.

Veksthuset i Molde ble til Behandlingssenter Molde. Veksthuset på Gaustad ble til Avdeling ung. Navneendringene var nå én ting, men det var innholdet i behandlingen som helt ble lagt om.

Jeg var avdelingsleder på Veksthusets døgnavdeling i nesten ti år. Det betød blant annet at jeg også var bakvakt i disse årene. På selve avdelingen var det ikke personale fra kl. 22.30 til 08.00 dagen etter. En – 1 – gang i løpet av de ti årene ble jeg oppringt av ansvarshavende beboer (vi brukte aldri betegnelsen pasient) som ba om min hjelp. De greide ikke å stoppe en beboer som satt og gråt.

Veksthuset som terapeutisk samfunn ble nedlagt og erstattet av en sykehusavdeling de kalte Avdeling ung. Etter kort tid oppsto det fysiske sammenstøt mellom pasienter i en terapigruppe. Det ble smuglet dop inn på avdelingen og pasienter gikk rusa rundt i fellesskapet. Et ungt personale var ikke i stand til å håndtere situasjonen.

En tydelig struktur skaper trygghet og forutsigbarhet. Når den er borte, blir det utrygt både for pasienter og ansatte.

Så tilbake til innledningen: Gruppe- versus individuell tilnærming.

Her er det fra Helsedirektoratet et misforstått for ikke å si naivt syn på brukermedvirkning: «å la pasientens individuelle og varierende behov være styrende for tilbudet som gis»

Vi har 50 års erfaring med moderne rusbehandling i Norge. Så er det plutselig pasientens behov som skal være styrende. Å arbeide med folk som sliter med dop er å jobbe med motstand. Så lett det er å forveksle ønsker med behov. En ting er hva du ønsker, en annen ting er hva du har behov for. Det er med aktiv lytting, intuisjon og erfaring du som terapeut kan få kontakt med pasientens egentlige behov. Styrer pasienten valg av behandling, styrer hen rundt og forbi ubehaget og det som er vanskelig å bli konfrontert med. Til det trengs dyktige terapeuter i et dynamisk gruppeterapeutisk miljø. Gruppen er en speilsal. Individuell behandling har ikke den speilingsmuligheten.

Retningslinjen fra Helsedirektoratet er iboende selvmotsigende. Hvis det er de individuelle behov som skal være styrende, hva er da det som skjer for eksempel i miljøterapien: Samspill pasientgruppen – personalgruppen. Gruppen rundt middagsbordet, gruppen i sofakroken.

Og i de andre terapeutiske tilnærmingene i rusbehandlingen som Helsedirektoratet lister opp i sin faglige retningslinje:

12-trinn rusbehandling: Hovedvekt på gruppeterapien.

Musikkterapi foregår i grupper.

Mindfulness foregår i grupper

Kognitiv atferdsterapi foregår i grupper.

Mentaliseringsbasert terapi foregår i grupper.

Det er i gruppen vi lærer empati. Det er i gruppen du lærer å se ut av den andres vindu. Det er i gruppen du kan lære noe om hvordan du fungerer sammen med andre mennesker.

Så til spørsmålet i 2021: Er rusbehandlingen i Norge tilbake til den medisinske grunntenkningen slik den var på Klinikk for narkomane i Hov i Land i 1970? Les: undersøkelse/utredning, diagnostisering, behandling (medisinering). Er en 50 års reise tilbake der den startet?

I 1970 dro noen hippier på landet for å starte kollektiv.

I dag kan det bli behandlere som bryter ut av den medisinske tvangstrøya

30.08.2021
09:48
30.08.2021 09:48