Niels Erik Opdahl, cand.polit. med hovedfag i kriminologi, videreutdanning i gruppeanalyse og gestaltterapi, tidligere ansatt på KORUS Oslo, nå pensjonist og veileder på rusavdelinger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet er i dag en del av de ulike spesialisthelsetjenestene underlagt helseforetakene. Det betyr at den medisinske modell, tenkning og praksis er førende for den behandling som tilbys: undersøkelse, diagnose, behandling. I den medisinske diskurs er behandlingen i hovedsak medikamentell og individuell. Min påstand er at den medikamentelle behandlingen i dag er den førende premissleverandøren i rusbehandling. Selve grunnplanken i rusbehandling i Norge fra 1970 til rusreformen i 2004, fellesskapet som metode og sosialpedagogiske tiltak, er nå delvis satt på gangen.         

Dette sier Bendik, sykepleier og tidligere rusavhengig i boken «Faen jeg overlevde. 12 personlige beretninger om rus og tilfriskning»:

«Jeg tenker at det blir brukt mer medisiner enn det som trengs, særlig i starten av behandlingen. Tror det følger legen mer enn institusjonen. Ja, at det nesten er trender og personlige preferanser for legen. Hadde jeg vært lege ville jeg tatt bort mange av medisinene de går på. Bivirkningene er så pass mye verre en virkningene». 

Benny uttaler i samme bok: «Nå jobber jeg med en jente, hun er 17 år. Hun får de samme medikamentene jeg brukte på gata. Det får hun i tillegg til at legen hennes tillater sidemisbruk av hasj. Jeg synes det er merkelig at leger med den kunnskapen de har, doper ned barn i 16-17-årsalderen».

Hermod sier følgende: «Det har blitt et slags målbart fenomen med diagnosemanualer og medisiner. Det er diagnosen som skal behandles, og så glemmer man resten. Og legene har fått en helt ny rolle i dette her, noe jeg synes ikke er så bra».

Brage sier: «For at man skal være følelsesmessig tilgjengelig for tilfriskning, må medisineringen begrenses. Når du skal jobbe med følelser, og pasienten samtidig er full av medikamenter, medikamenter som trykker ned følelseslivet ditt, så er jo det uheldig. Seroquel og Quetiapine er de nye drømmedrogene til mange psykiatere. Jeg har hatt pasienter på andre klinikker som har stått på ekstreme doser, Quetiapine 1800 mg i døgnet – og de skal du snakke om følelser med?»  

Bjørn slår fast at medisineringen har tiltatt: «I dag kommer pasienter inn med fulle dosetter. Det gjorde de nok før også, men da var det nedtrapping som var greia. Det er noen som kan bli mer tilgjengelig av en riktig ADHD-medisinering. At det faktisk er lettere å snakke med noen som ikke henger i taklampa.»

Benny sier om sin egen behandling: «Jeg hadde ikke grått over barnet jeg fortalte om i stad, og vært i kontakt med de følelsene, hadde jeg hatt tre-fire valium innabords. Litt trist kanskje, men ikke i virkelig i kontakt. Det er tøft å kjenne på sinne og såre følelser, dårlig samvittighet, skam og savn. Hvis jeg ikke hadde kjent på de følelsene, er jeg redd for at jeg ikke ville ha forstått hvorfor jeg skulle slutte å ruse meg. Det er kamp, det er mye motstand, det er smertefullt. Jeg måtte gjennom en sånn prosess for å komme helere ut på den andre siden – rusfri.»   

I «gamle dager» var det noe som het «cold turkey»: et brått opphør av inntak av rusmidler. Da Benny kom i behandling i 2011 ble han tilbudt Vival og Stesolid for å ha noe å trappe ned på. Vival og Stesolid var tabletter han var vant til å bruke på gata. «Jeg ble litt sjokka. Jeg hadde bestemt meg for ikke å bruke noe som helst. Jeg sa nei, det skal jeg ikke ha. I fjorten dager var jeg skikkelig dårlig, sov masse, spiste mye og klarte ikke å følge med i gruppene.»

Eksemplene viser at medisinering i rusbehandling er til stede under hele behandlingsforløpet. Det overrasker meg ikke. Spesialisthelsetjenesten er tuftet på medisinsk tenkning: undersøkelse, diagnose og medisiner. Man behandler symptomene. Og hva med bivirkningene av de ulike legemidlene? I rusbehandling må man medikamentfritt våge å dykke ned dit det smerter mest. Akkurat som Benny våget å gjøre.