Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

Dette er et meningsinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. 

Lønnsoppgjørene i staten er alltid innfløkte.

Det er et eget lønnssystem i staten som skiller seg fra de fleste andre, og dette gjør det i seg selv komplisert. Men i tillegg er statsoppgjøret det mest politiske av lønnsoppgjørene.

Grunnen til det er at regjeringen er arbeidsgiver for de statsansatte. I år er det digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra Arbeiderpartiet som er øverste ansvarlige arbeidsgiver for statsoppgjøret. 

Derfor kan statens arbeidsgiverpolitikk endre seg med skiftende regjeringer. I år ønsker staten å gjøre prinsipielle endringer som bryter med det som ble innført under Erna Solbergs regjeringstid, og derfor blir det ekstra vanskelig å finne en løsning i årets statsoppgjør. 

Aktuelt: Over 1000 ansatte kan gå ut i streik: Nå har de tre dager på seg

Alle var på samme avtale

Fram til 2016 hadde ulike fagforbund og hovedsammenslutninger (LO, YS, Unio og Akademikerne) samme hovedtariffavtale. I takt med at Akademikerne fikk flere medlemmer i staten, så har det utover 2000-tallet vært økende uenighet mellom Akademikerne og de andre om hvordan lønnstilleggene skal fordeles.

Akademikerne vil ha mest mulig fordelt lokalt, mens særlig LO og YS vil ha mest mulig fordelt i det sentrale oppgjøret, fortrinnsvis med omtrent like mye til alle. 

Under Solberg-regjeringen (2013–2021) var det større gehør for Akademikerne for sitt syn, og i oppgjøret i 2016 skjedde det en dramatisk endring. 

Akademikerne på egen avtale

Hva var det som skjedde? La oss spole tilbake til en ganske grå og kjølig maidag i 2016: 

Jan Tore Sanner fra Høyre var statsråd med ansvar for den statlige arbeidsgiverpolitikken. Riksmekler Nils Dalseide har landet et oppgjør i staten der Akademikerne har fått gjennomslag for at deres medlemmer kan gå på en annen tariffavtale enn medlemmene i LO, YS og Unio.

Det viktigste kravet til Akademikerne er innfridd, og de starter dermed jobben med å flytte mer av lønnsforhandlingene bort fra det sentrale oppgjøret i Oslo og ut på den enkelte arbeidsplass. 

I de påfølgende årene hadde LO, YS og Unio likelydende avtaler. Unio, som organiserer en del av de samme medlemmene som Akademikerne, ble mer og mer misfornøyde, og fra oppgjøret i 2022 skiftet Unio standpunkt, og de har etter det vært på samme avtale som Akademikerne.

Dermed er det nå flere medlemmer i staten som går på avtalen til Akademikerne/Unio enn på avtalen til LO/YS. LO har tradisjonelt vært størst i staten, men de er passert av Akademikerne i medlemstall, noe som gjør det vanskeligere for LO og YS å vinne fram i forhandlingene.

Ulik lønn for likt arbeid

En viktig konsekvens av at det er ulike avtaler i staten, er at det nå er ulike lønns- og arbeidsforhold for medlemmer som gjør samme jobb, basert på hvilken avtale de går på.

En annen viktig konsekvens er at mye av lønnsoppgjøret nå skjer lokalt, og da er det ikke streikerett på lønnsforhandlingene. 

Tallene for 2023 viser at ansatte i staten fikk den prosentvis høyeste lønnsveksten av alle grupper. Dette skyldtes delvis økt aktivitet i Forsvaret, men det skyldes også at det var gitt store tillegg til enkeltpersoner og grupper lokalt i statlige virksomheter.

Det ser ut til at staten har brukt penger som skulle gå til ordinær drift til å gi ekstra lønnstillegg til enkeltpersoner eller grupper. 

LO Stat og LO-forbundene i staten er veldig kritiske til denne utviklingen, og enkelte har karakterisert det som en «hjemme alene-fest»: 

– Slik vi ser det, har staten rett og slett mistet kontrollen over lønnsutgifter og likebehandling, uttalte NTL-leder Kjersti Barsok før lønnsoppgjøret startet. 

Stortinget vil ha felles avtale

Det er ikke bare LO Stat og YS Stat som har vært kritiske til denne utviklingen. Etter regjeringsskiftet i 2021 har staten vært stadig tydeligere på at de ønsker seg tilbake til å ha én felles avtale for alle statsansatte.

Statsråden har fått drahjelp fra Stortinget, der et flertall bestående av Ap, Sp, SV og Rødt har gjort et vedtak der de ber regjeringen om å starte et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler i 2024. 

Akademikerne på sin side er lite lystne på dette. De har uttalt at de vil streike for ikke å gå tilbake til en modell med bare én avtale og sentrale lønnstillegg. 

– Vi skal ikke tilbake til en modell hvor det bare er sentrale generelle tillegg. Det er «no-go», uttalte Kari Tønnesen Nordli i Akademikerne Stat til E24 i forkant av oppgjøret. I det samme intervjuet uttrykkes det lite solidaritet med de lavest lønte i staten: 

– Det er det sugerøret vi ikke vil ha inn i vår lønnsmasse igjen. Et lavlønnstillegg som gir mer i prosent til de med lavest lønn innebærer at det blir finansiert med lønnsmassen til de høyt utdannede, sier Tønnesen Nordli. 

Sugerør-uttalelsen har vært mye sitert rundt Youngstorget i oppspillet til mekling, og fra LO-hold blir dette sett på som kjernen i uenigheten mellom Akademikerne og LO: Mens LO er opptatt av å løfte lønna til alle medlemmer, så avviser Akademikerne å bidra til å løfte de som tjener minst. 

Kan bli streik uansett utfall

Så der står saken ved inngangen til meklingen. Frontene er steile, og forbundene har gjort sine streikeuttak. Erfarne forhandlere sier at dette med god margin er det vanskeligste oppgjøret de har vært med på.

Det står mye på spill, og staten som arbeidsgiver risikerer å havne i streik uansett hvordan det går: Enten streiker Akademikerne og Unio fordi de ikke vil tilbake på én felles avtale, eller så streiker LO og YS fordi kravet om én avtale ikke er oppnådd. 

Til alt overmål er overhenget fra oppgjøret i 2023 uvanlig høyt, noe som vanskeliggjør meklingen. På grunn av at mye av pengene i fjor var gitt seint på året er det mye som får virkning først i år (2,4 prosent for LO/YS-avtalen og 2,6 prosent for Akademikerne/Unio). Dette overhenget kommer til fratrekk fra ramma for lønnsøkning på anslagsvis 5,2 prosent.

Det er altså mindre friske penger enn i fjor til å smøre oppgjøret med, noe som også kan komplisere meklingen. 

Meklingsfrist natt til fredag

På et eller annet tidspunkt må trolig statsråden inn i meklingen sammen med statens personaldirektør. Det lukter bråk hvis Ap-statsråden ikke lander oppgjøret i tråd med vedtakene fra stortingsflertallet og fra LOs representantskap om å få alle statsansatte tilbake på én felles avtale. 

Riksmekleren har heldigvis brukt pinsehelga til å hvile, for det blir nok beskjedent med søvn fram til meklingsfristen natt til fredag.