Celina, Proff, Glorija Grabovac, prosjektarbeider barnevern og Viola Gunvaldsen Breunig, juridisk rådgiver, Forandringsfabrikken

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Retten til beskyttelse fra alle former for vold og rett til at beslutninger skal tas til barnets beste er to viktige menneskerettigheter for barn. Når barn ruser seg eller gjør kriminalitet har staten derfor en plikt til å sikre at barn blir stoppet på måter som ikke påfører barn og unge nye skader.

I en artikkel i Fontene nylig, skriver Merete Havre at retten til beskyttelse mot skadelig rusmiddelbruk er en menneskerett for barn. Staten har derfor en plikt til å gripe inn med tvang når barna ikke selv ønsker denne hjelpen.

Barn vil stoppes på måter som oppleves trygge

I undersøkelser Forandringsfabrikken har gjort med unge som strever med rus og/eller gjør kriminalitet (Klokhet om rus 2018, Sint utenpå, vondt inni 2020, Ikke slem, det handler om noe 2021, Bak rusen 2023), svarer de aller fleste ungdommene at de vil bli stoppet når de ruser seg eller gjør kriminalitet. Men fysisk makt skader. Derfor er det helt avgjørende at de blir stoppet på måter som oppleves trygge.

Oppsummerte svar fra barn og unge viser at ansatte bruker eller truer med å bruke fysisk makt eller tvang, i kortere eller lang tid. Det lager psykisk og noen ganger også fysisk skade på ungdommen Det lager utrygghet, nye traumer og ødelegger tillit.

Innlåsing, fastholding og fotfølging kan defineres som vold

I WHOs definisjon av vold står det «forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.» (WHO, norsk oversettelse NKVTS)

I den svenske rapporten «… och jag kunde inte andas – en granskning av våld mot barn på de statliga ungdomshemmen», defineres fysisk makt brukt av ansatte mot barn, som vold (Barnrattsbyrån, 2021). Her viser vi til et utdrag som forklarer hvorfor de definerer det som vold:

«I Peter Anderssons (2021) studie fremkommer det at ungdomshjemmenes personale ikke selv definerer bruken av spesielle beføyelser (deriblant skjerming) som vold nettopp fordi intensjonen ikke er å forårsake skade, men å beskytte både den unge og andre (både andre ungdommer og personale) fra vold. Et problem med en slik forståelse av vold er at den ikke tar i betraktning opplevelsen hos den som utsettes, og Einarsen med kolleger (2010) har kritisert at i definisjonen av vold legge for stor vekt på intensjon da en slik forståelse etterlater definisjonsmakten til utøveren og ikke den som utsettes.

De fysiske inngrepene som personalet har mulighet til å ty til i avskilningssituasjoner innebærer altså potensielt livsfarlige inngrep som kan forårsake omfattende skader hos allerede utsatte barn og unge, psykiske så vel som fysiske. (...) Slike resonnementer ble også ført med hensyn til barnemishandling da det ble forbudt i Sverige på slutten av 1970-tallet, at også sanksjonert vold kan og bør forstås som nettopp vold (Ellonen et al 2015; Jernbro & Janson 2017).»

At voksne blir redde, og ønsker å stoppe unge som strever med rus og gjør alvorlig kriminalitet, forstår vi. Likevel er det å låse inne, fastholde eller fotfølge en ungdom løsninger som kan lage store skader, og som derfor kan defineres som vold. For at voksne skal kunne stoppe unge på måter som oppleves trygge for dem, må lovverk og opplæringsprogram endres.

Ansatte i institusjoner kan krenke barns rett til frihet fra vold

Barnekomiteen skriver om hvordan fagpersoner kan krenke barns rett til frihet fra vold, for eksempel når de ikke tar hensyn til barnas beste, deres synspunkter eller målet for deres utvikling. (Generell kommentar nr. 13). Dette kan også gjelde ansatte i barnevernsinstitusjoner:

«Institusjonelle og systembetingede krenkelser av barns rettigheter: (...) Også fagpersoner kan gjennom sine handlinger krenke barns rett til frihet fra vold, for eksempel når de utøver sine plikter på en måte som ikke tar hensyn til barnas beste, deres synspunkter eller målet for deres utvikling». (avsnitt 32)

«De som utøver vold: Barn kan oppleve voldsbruk fra primære eller stedfortredende omsorgsgivere (...) Videre kan barn bli utsatt for vold i mange omsorgsomgivelser der fagpersoner og offentlige aktører ofte har misbrukt sin makt over barn, som f.eks. på skoler, i barnehjem og internater, på politistasjoner og i rettsinstitusjoner. Alle disse forholdene omfattes av artikkel 19, som ikke er begrenset til bare å gjelde vold som utøves av omsorgsgivere i private omsorgssituasjoner.» (avsnitt 36)

Barn må beskyttes på måter som oppleves trygge

I Norge er det nå satt ned et utvalg som skal utrede låste institusjoner. Regjeringen sendte i vår et forslag på høring om utvidelse av mulighetene for å bruke fysisk makt i barnevernsinstitusjon. På oppdrag fra staten gjøres det utredninger som har til hensikt å finne ut hvor mye fysisk makt som kan brukes på barn innenfor menneskerettighetene.

Voksne diskuterer barns rett til beskyttelse fra skadelig bruk av rusmidler og kriminalitet. Ingen beslutninger på dette området kan tas uten å ta på alvor synspunkt fra disse barna. Fra undersøkelser med dem vet vi at de aller fleste svarer at de vil at voksne skal beskytte dem. Nesten ingen barn svarer at det å låse dem inne, legge dem i bakken eller fotfølge dem, er god beskyttelse.

Norge kan nå velge

Norge kan velge. Vi kan holde fast, låse inne og fotfølge barn som ofte tidligere har blitt sviktet av altfor mange voksne, eller vi kan være ydmyke og åpne. Hvilke løsninger foreslår disse ungdommene? Hva gjør de voksne som sjeldent trenger å bruke fysisk makt, men likevel klarer å stoppe ungdommene? Vi vet at det finnes mange voksne der ute som jobber i institusjon og som klarer å stoppe unge uten å skade dem.

I diskusjonen om barns rett til beskyttelse fra skadelige rusmidler, må vi huske at barn har rett til liv, rett til personlig integritet, rett til beskyttelse fra alle former for vold, rett til å bli hørt og ikke minst har barn rett til at alle handlinger og avgjørelser som angår dem skal gjøres til barnets beste. Det kan sikre effektiv rusbehandling.