Torben Bjørke-Henriksen

Leder Program migrasjon, Norges Røde Kors

Mona Reigstad Dabour

Politisk seniorrådgiver, Norges Røde Kors

I Norge blir enslige mindreårige asylsøkere møtt med en omsorgssituasjon som verken i praksis eller regelverk er god nok. Barna mellom 15 og 18 år plasseres i asylmottak, og ikke i barnevernet som andre barn under myndighetenes omsorg. De sikres ikke nok voksne med rett kompetanse rundt seg.

Røde Kors-frivillige er til stede i asylmottak rundt omkring i landet. Barna vi møter kommer fra land preget av krig, konflikt og undertrykkende regimer, og mange bærer med seg traumer fra hjemlandet og flukten. De enslige mindreårige asylsøkerne har kommet til Norge uten mamma, pappa eller andre trygge voksne å lene seg på – i håp om å finne beskyttelse og et sted å høre til. De har et stort behov for forutsigbarhet, trygge voksne og god omsorg.

Trygge og stabile relasjoner til voksne er avgjørende for barns utvikling. Det er derfor urovekkende når flere barn under Statsforvalterens tilsyn på et asylmottak, forteller at de ikke har voksne å snakke med når de er redde, triste og lei seg – og at de ansatte ikke får med seg hvem som har det vanskelig. Barna i et annet mottak opplevde at deres psykiske helse hadde blitt dårligere på grunn av måten de ble behandlet i mottaket.

Lovbrudd og årevis med kritikk fra FN

Over mange år har forskere dokumentert svakheter i omsorgen barn på flukt får. Det ble opprettet en tilsynsordning for omsorgen med enslige mindreårige i asylmottak i 2022, og lovbrudd er avdekket i over halvparten av tilsynene. Statsforvalteren konkluderer at mottakene ikke har nok bemanning og kompetanse for å gi barna forsvarlig omsorg.

Også FN har kritisert Norge for behandlingen av enslige mindreårige i 20 år. Kritikken har kommet fra FNs barnekomité, FNs torturkomité, FNs menneskerettighetskomité, FNs rasediskrimineringskomité og FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Norge bryter forpliktelsen som følger av FNs barnekonvensjon til å gi barna et likeverdig omsorgstilbud tilsvarende det andre barn under statens omsorg får.

Barnevernet må få omsorgen

Det finnes en helt åpenbar løsning på utfordringen: at barnevernet får omsorgsansvaret for barna som bor i mottak for enslige mindreårige, som de har for alle andre barn under myndighetenes omsorg. Det vil sikre nok voksne med riktig kompetanse til å ivareta barna og regelmessig tilsyn, i tråd med barnevernsloven og FNs barnekonvensjon. Dette var anbefalingen fra FN til Norge senest i mai i år, og også anbefalingen fra en lang rekke aktører som Barnevernsutvalget, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Barneombudet.

Det vil kreve ressurser i barnevernet, og vi har derfor forståelse for at det gjøres gradvis. Overføringen kan starte med de yngste på 15 år, som per i dag kun er 33 barn, som burde være overkommelig å gjennomføre. De langt fleste enslige mindreårige som har søkt beskyttelse i Norge de siste årene, har fått oppholdstillatelse og skal bli værende her. Det er en god forebyggende investering å gi dem god omsorg.

Nå skal statsbudsjett for 2026 behandles på Stortinget. I nytt partiprogram vil Arbeiderpartiet gradvis utvide barnevernets omsorg for de enslige mindreårige asylsøkerne. Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har også programfestet dette. Det er altså et flertall for endringen i Stortinget.

Men gode programformuleringer er ikke nok. Allerede i 2007 var planen at barnevernet på sikt skulle ha omsorg for alle enslige mindreårige asylsøkere. Av økonomiske årsaker skjedde det aldri.

Arbeiderpartiet og budsjettpartnerne bør nå følge opp sine forpliktelser i neste års statsbudsjett. Barna bør settes høyt på prioriteringslisten – slik at det endelig blir deres tur til å få den omsorgen de har krav på.