Frykten for det ukjente: Manglende endringsvilje eller velbegrunnet skepsis?
DEBATT: Aktivitetsbaserte arbeidsplasser skal fremme samarbeid og gjøre Bergen kommune mer attraktiv. Men vil den det? Og blir jeg mer tiltrukket av dette enn gjeldende cellekontor? Jeg er usikker!
Jeg føler meg usikker på om beslutningstakerne kjenner til hvilke arbeidsprosesser som foregår i den kommunale barnevernstjenesten, skriver Christer Sivertsen i dette debattinnlegget.
Privat
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Jeg er kontaktperson i barnevernstjenesten, og har over tid prøvd å se meg selv i det «Öppna Landskap». Dette fordi kommunen har vedtatt nye rammer og føringer for arbeidsplassutforming for alle kommunens ansatte; aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Begrunnelsen for dette er at byrådet ønsker inkluderende, åpen og effektiv kommune, samt at dette skal legge til rette for økt grad av samarbeid, koordinering og samordning. Dette skal bidra til at kommunen skal fremstå som en moderne og attraktiv arbeidsplass som skal tiltrekke seg de beste jobbkandidatene. Jeg spør meg selv, vil den det? Og blir jeg mer tiltrukket av dette enn gjeldende cellekontorløsning? Jeg er usikker!
Jeg kjøper det kamuflerte argumentet om at dette er et ledd i å lette på kommunens økonomi, men at det skal gå på mulig bekostning av faget er tyngre å svelge.
Det å søke forskning på dette er krevende, da man med enkelthet kan finne forskning som sier at jeg blir ufør før jeg er 60 etter å ha vært sykmeldt lenge før dette. Samtidig kan man finne positiv forskning på at jeg som ansatt kommer til å ha det helt topp fram til pensjonsalder.
Det er imidlertid liten kunnskap om hvordan denne utformingen vil prege framtidens kommunale barnevern. Er vi da «forsøkskaniner» å regne? Er det da riktig å utsette en så viktig instans for noe det er vanskelig å se konsekvensen av?
Jeg tror konseptet aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan være bra for noen og mindre egnet for andre, og at dette må tas hensyn til i planlegging og utforming. Det vil kreve at de som sitter på tegningene, vet hvilke arbeidsoppgaver de ulike kommunale kontorene utfører. Jeg føler meg usikker på om beslutningstakerne kjenner til hvilke arbeidsprosesser som foregår i den kommunale barnevernstjenesten.
Så hva tenker leserne av Fontene?
Jeg selv er usikker, og vil jeg heller føle det som romantittelen til Ulf Lundell hver morgen: «Frukost på en främmande planet» enn «Jag trivs bäst i öppna landskap»?
Flere saker
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
Hva kan du gjøre med feriedagene du har til overs ved nyttår?
Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber, sier Karin Bergström (nr. 3 f.v.). Her er hun og Berit Musum fra FO Trøndelag sammen med kolleger på sykehuset i Antsirabe.
Privat
