Frykten for det ukjente: Manglende endringsvilje eller velbegrunnet skepsis?
DEBATT: Aktivitetsbaserte arbeidsplasser skal fremme samarbeid og gjøre Bergen kommune mer attraktiv. Men vil den det? Og blir jeg mer tiltrukket av dette enn gjeldende cellekontor? Jeg er usikker!
Jeg føler meg usikker på om beslutningstakerne kjenner til hvilke arbeidsprosesser som foregår i den kommunale barnevernstjenesten, skriver Christer Sivertsen i dette debattinnlegget.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Jeg er kontaktperson i barnevernstjenesten, og har over tid prøvd å se meg selv i det «Öppna Landskap». Dette fordi kommunen har vedtatt nye rammer og føringer for arbeidsplassutforming for alle kommunens ansatte; aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Begrunnelsen for dette er at byrådet ønsker inkluderende, åpen og effektiv kommune, samt at dette skal legge til rette for økt grad av samarbeid, koordinering og samordning. Dette skal bidra til at kommunen skal fremstå som en moderne og attraktiv arbeidsplass som skal tiltrekke seg de beste jobbkandidatene. Jeg spør meg selv, vil den det? Og blir jeg mer tiltrukket av dette enn gjeldende cellekontorløsning? Jeg er usikker!
Jeg kjøper det kamuflerte argumentet om at dette er et ledd i å lette på kommunens økonomi, men at det skal gå på mulig bekostning av faget er tyngre å svelge.
Det å søke forskning på dette er krevende, da man med enkelthet kan finne forskning som sier at jeg blir ufør før jeg er 60 etter å ha vært sykmeldt lenge før dette. Samtidig kan man finne positiv forskning på at jeg som ansatt kommer til å ha det helt topp fram til pensjonsalder.
Det er imidlertid liten kunnskap om hvordan denne utformingen vil prege framtidens kommunale barnevern. Er vi da «forsøkskaniner» å regne? Er det da riktig å utsette en så viktig instans for noe det er vanskelig å se konsekvensen av?
Jeg tror konseptet aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan være bra for noen og mindre egnet for andre, og at dette må tas hensyn til i planlegging og utforming. Det vil kreve at de som sitter på tegningene, vet hvilke arbeidsoppgaver de ulike kommunale kontorene utfører. Jeg føler meg usikker på om beslutningstakerne kjenner til hvilke arbeidsprosesser som foregår i den kommunale barnevernstjenesten.
Så hva tenker leserne av Fontene?
Jeg selv er usikker, og vil jeg heller føle det som romantittelen til Ulf Lundell hver morgen: «Frukost på en främmande planet» enn «Jag trivs bäst i öppna landskap»?
Flere saker
Hanna Skotheim
Drept på jobb: Tamima er hovedparole på kvinnedagen
Barnevernspedagog Tommy Husebye mener arbeidet med integrering må tas mer på alvor.
Aslak Bodahl
Tommy kjemper for flyktningbarna: – Vi er altfor naive
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud

