Sigrid Lundervold Nesheim, Iris Jansdottir Nordberg, Johannes Menzel Knudsen og Emilie Engan Bjørbu, FO-studentenes sentralstyre

Onsdag 18. mars innførte regjeringen en midlertidig endring av praksisreglementet. Universiteter og høyskoler har fått mer fleksibilitet i hvordan de gjennomfører praksisstudier. Målet er at så mange studenter som mulig skal kunne gjennomføre studiet på normert tid i møte med koronautbruddet.

FO-studentenes sentralstyre er enig med regjeringen i at det er viktig at studenter ikke må forlenge utdanningsløpet sitt. Likevel er vi bekymret for at studentene ikke får den praksisen de skal ha.

En viktig læringsarena

Praksis er svært viktig for å utvikle kompetente yrkesutøvere. Det er her vi lærer å integrere samspill mellom forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Å være i en læringssituasjon på en arbeidsplass, gir muligheten til å få grundig og individuell tilbakemelding på hvordan du utøver profesjonen din i møte med både brukerne, kollegiet og systemet. Det får man ikke i samme grad som ansatt, uansett hvor god opplæring som tilbys. Det er derfor FO-Studentene mener at studenter ikke skal gå alene i praksis, uansett hvor flink du er. Du fratas muligheten til å få tilbakemeldinger når du ikke blir observert i en læringssituasjon.

Det er flere av våre studenter som bare har én praksisperiode. Det betyr at hele kull med ferdigutdannede profesjonsutøvere kan bli uteksaminert de neste årene uten at studentene har gjennomført praksisstudier i utdanningen.

De midlertidige løsningene som regjeringen nå har åpnet for, skal vektlegge at studentene oppnår det nødvendige læringsutbyttet og har den nødvendige yrkeskompetansen ved fullført utdanning. Dette er vi usikre på om er mulig.

Praksis er et sikkerhetsnett

I tillegg til å være en viktig læringsarena for studentene, fungerer praksisperioden som et sikkerhetsnett for brukergruppene våre. Det er ikke alle som egner seg for å jobbe med mennesker i sårbare og utsatte livssituasjoner.

I praksisstudiene vurderer veileder om studenten er skikket til å arbeide innenfor fagfeltet den utdanner seg til. Dette er en viktig del av studiet som forsikrer samfunnet om at nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er skikket til samfunnsmandatet vårt.

Systemet for skikkethetsvurdering bærer preg av en vanskelig balansegang mellom studentenes rettigheter og samfunnets behov for å sikre skikkede profesjonsutøvere. Skikkethetsvurderingen er kritisert for at det er for vanskelig å påvise om en student er skikket eller ikke. Når praksisstudiene erstattes med erfaringsutveksling og andre alternative løsninger, mister utdanningsinstitusjonene en stor del av sin mulighet til å vurdere studentenes skikkethet.

De gode løsningene

Koronautbruddet har ført til en unntakstilstand over hele landet. Nå må vi samarbeide for å finne gode løsninger, til krisen er over.

Det er store forskjeller på hvilke utfordringer de ulike utdanningsinstitusjonene står overfor. Derfor må løsningene tilpasses hver utdanningsinstitusjon. Noen har allerede varslet endringer av fagplanene sine, for å tilrettelegge for gjennomføring av deler av praksisstudiene senere i utdanningen, uten forlengelse av studieløpet. Vi håper at utdanningsinstitusjonene og studentene kan samarbeide om å lete etter muligheter til å få gjennomført så mye av praksisstudiene som mulig.

Vi oppfordrer til samarbeid mellom studentene og utdanningsstedene for å benytte anledningen til å videreutvikle ferdighetstreningen i studiene. Ferdighetstrening kan ikke fult ut erstatte læringsutbyttet fra praksis. Likevel er det et viktig bidrag til praktisk øvelse, og til å tette gapet mellom teori og praksis.

Vi mener at det er riktig å prioritere at studentene skal kunne gjennomføre utdanningen innen planlagt tid. Det vil medføre at mange må gjøre endringer i gjennomføring av praksisstudiene. Da er det viktig at vi, studentene, blir aktivt involvert og lyttet til. Vi er her og vi ønsker å bidra, så la oss finne gode løsninger sammen.