Debatt:
Er vi for opptatt av å fikse utenforskap?
Å være den som trenger hjelp kan være stigmatiserende, selv om hjelpen kommer med de beste intensjoner.
Mudassar Mehmood, leder for Mortensrud Fellesskap, en organisasjon som jobber forebyggende mot vanskeligstilt og sårbar ungdom.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Når vi ser unge som står utenfor fellesskapet, er den naturlige reaksjonen å prøve å hjelpe dem inn. Vi vil inkludere, støtte og gi dem tilhørighet. Men hva om måten vi gjør det på faktisk forsterker følelsen av å være annerledes?
Tenk deg en ungdom som får spesialinvitasjoner til å delta i tiltak og programmer som skal «inkludere» dem. En som blir lagt merke til på grunn av sin annerledeshet, og dermed gjort til et prosjekt. Selv om intensjonene er gode, kan dette oppleves som en påminnelse om at de ikke hører til på samme måte som andre.
Inkludering handler ikke bare om å åpne døren; det handler også om hvordan man blir invitert inn. Mange unge føler at inkluderingstiltak plasserer dem i en egen kategori – en kategori de ikke nødvendigvis vil være i. Å være «den som trenger hjelp» kan være stigmatiserende, selv om hjelpen kommer med de beste intensjoner.
Så hva kan vi gjøre annerledes?
Kanskje løsningen ikke alltid er å fikse utenforskapet. Kanskje vi må være mer opptatt av å forstå hvorfor noen føler seg utenfor og gi dem rom til å finne sine egne måter å bli en del av fellesskapet på – hvis det er det de ønsker. Dette kan innebære å la dem delta uten spesialbehandling, eller å skape miljøer som føles naturlige og uformelle, der det ikke er en opplevelse av å bli «hjulpet inn».
Vi må også tørre å stille spørsmålet: Er det alltid galt å være utenfor? Kan det være at noen unge har en annen definisjon av fellesskap, eller rett og slett trives med å stå på utsiden? I jakten på å inkludere, må vi være forsiktige med å ikke presse folk inn i noe de ikke føler seg hjemme i.
Utenforskap er ikke alltid et problem som skal løses. Noen ganger er det en mulighet til å finne nye veier, bygge alternative fellesskap og utfordre hva vi egentlig mener med «å høre til». Kanskje den ekte inkluderingen handler om å akseptere at tilhørighet kan se annerledes ut for hver enkelt.
Flere saker
FO er godt fornøyde med lønnstilliggene de har forhandlet fram.
Jonas Sandboe
Jobber du på sykehus? Dette får du i lønnsøkning
Marianne Solberg vil ha større satsing på barn og unge.
Hanna Skotheim
Etterlyser penger til forebygging: – Alle vet at det virker
Tommy Sjåfjell er tidligere rusavhengig. I dag er han vernepleier og jobber med å løfte kompetansen om rus og psykisk helse ute i tjenestene.
Anne Myklebust Odland
Mange tar sitt eget liv kort tid etter behandling. Tidligere rusavhengig er ikke overrasket
Ukrainske Yulia Prytula ble ansatt ved Bergen inkluderingssenter etter to måneder i Norge.
Anne Myklebust Odland
Mener regjeringen har urealistiske forventninger til flyktninger
Marie Flaatten (t.v) fikk rollen i filmen som Mari Storstein har regissert.
Nadia Frantsen
– Min første kjærlighet er på en måte en skrekkfilm
Frank Breivik vil ha mer tid til å veilede ansatte og drive med faglig utvikling.
Simen Aker Grimsrud

