Håkon Rian Mancient Ueland, bachelor i barnevern og mastergrad i sosialt arbeid

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. 

Saken til Genet Gemedo Hensene gir grunn til å stille dette spørsmålet. Kan byråkratiet bryte Grunnloven, internasjonale forpliktelser nedfelt i EMK og barnevernslovens paragrafer? Og når slikt skjer – kan vi kalle oss et moderne demokrati? 

Hensene er utvist fra Norge. Hun kan velge mellom å ta med seg barna til Etiopia, eller la dem bli igjen i de to årene hun er utvist for. Barna er fem og seks.

Avdelingsleder i Utlendingsnemnda (UNE) Marianne Granlund uttaler til NRK 28.12.21: «Barnas behov har blitt vurdert. De har ikke noen spesielle behov utover hvordan ethvert barn vil bli påvirket av at en omsorgsperson blir utvist. Så i denne saken har vi vurdert det slik at mor kan utvises».

Denne saken er så alvorlig at jeg har sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Meldingen har blitt videresendt barnevernstjenesten på Ringsaker fra Bufdir. Bekymringen gjelder UNE, ved Marianne Granlund, og grunnen til at jeg sendte meldingen til Bufdir, er at det ikke er vanlig at slike sendes på offentlig ansatte.

Jeg tviler ikke på at barna er traumatisert, men her er det ingen grunn til å mistenke at det er morens omsorgsevne som er problemet. Jeg ringte Ringsaker barnevernstjeneste for å høre hva de gjorde med saken. Der snakket jeg med en ansatt på mottaksavdelingen. Deretter snakket jeg med faren til barna, og da ble jeg skremt.

Granlund sier i saken at mor kan ta med seg barna til Etiopia, et land herjet av borgerkrig. Det vil si at hun oppfordrer mor til å utsette barna for fare og til å skille dem fra sin far. Hun sier at barna eventuelt kan bli i Norge hos far. Begge disse forslagene er graverende brudd på Menneskerettsloven artikkel 8, om retten til et familieliv.

Hvilke traumer utsetter UNE barn og voksne for gjennom sitt arbeid? Har de ikke lært noe av saken til Maria, et Høyesterettsvedtak som bør skape presedens for deres arbeid? Her ble UNE sitt vedtak om å utvise moren til Kenya kjent ugyldig.

Lærte de noe av saken til Farida, hvor de prosederte på at Afghanistan er trygt? 15-åringen og familien ble utvist, og klarte å flykte til Tyrkia da Taliban tok makten.

I 2016–17 jobbet jeg med unge, enslige asylsøkere på et omsorgssenter i Østfold. Jeg skrev da en artikkel i Dagbladet om situasjonen; hvordan UDI ikke tok hensyn til barns behov og hvor bekymret jeg var. I sitt svar skrev assisterende direktør i UDI, Birgitte Lange, følgende: «Hverdagen i Norge er tøff for enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, men Rian Ueland kan være trygg på at UDIs saksbehandlere vurderer alle relevante aspekter når de behandler asylsøknadene». Jeg tror ikke de som ble returnert er enige nå.

Mine spørsmål til Marianne Granlund i UNE er: 

• Har UNE «vurdert alle relevante aspekter» i saken til Hensene? 

• På hvilket tidspunkt fikk Utlendingsloven forrang framfor barnevernsloven og menneskerettsloven?

• Norge har allerede tapt en rekke saker i EMD. Er du komfortabel med å ytterligere sverte vårt rykte som et humanitært land?

I amerikansk politikk snakkes det om «spindoctors». Etter å ha snakket med faren til barna, så lurer jeg på om Ringsaker barnevernstjeneste er i ferd med å spinne denne saken. De har nemlig fått en bekymringsmelding fra barnehagen, og ønsker å gå inn i familien i tre måneder. 

Det ville være en enkel løsning for systemet om fokus ble flyttet fra UNEs behandling av familien til morens evne til å ivareta barna i en ekstremt traumatisk situasjon.

Jeg er ikke i tvil. Ingen foreldre kan takle slikt umenneskelig press som UNE har utsatt familien for. Og det er på tide at vi ser at staten Norge ikke er en god mor. 

Hvor mange saker skal vi få mot oss i Strasbourg før systemet kommer i balanse? 

Og til deg som selv er en forelder: Hva syns du om at UNE setter et menneske i en slik situasjon?