Janne Vinkler Rasmussen, skriver på vegne av spisskompetansemiljøet for foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn opplever mangelfull oppfølging i hjelpeapparatet. Det viser en utredningen som regjeringen gjorde tilbake i 2012. Kritikken fra EMD underbygger også denne mangelfulle oppfølgingen.

Siden det er slik, tilbyr familievernet foreldrene oppfølging, som et supplement til barnevernstjenestens tilbud. De foreldre som finner veien til familievernet forteller at de er godt fornøyde, og fremhever selve menneskemøtet som det aller viktigste, og ofte livsnødvendige. Så hvorfor finner ikke flere døren til våre kontorer? 

En annen, men ferskere rapport i et større forskningsprogram ved NOVA og OsloMet, reiser også spørsmålet om hvorfor noen grupper i samfunnet er mer underrepresentert enn andre i familievernet. I rapporten beskrives det at det er grupper i samfunnet som befinner seg i en minoritetsposisjon i egenskap av sin etnisitet, seksuelle legning, religion, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon eller familiekonstellasjon. Dersom en befinner seg i en av disse gruppene, viser rapporten at risikoen er stor for at en er dårlig informert om hva familievernet er og hva som tilbys.

Det handler om hvorfor, men kanskje aller mest om hvem. Vi mener at foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn er både i en marginalisert- og minoritetsposisjon i familievernet på bakgrunn av sin familiekonstellasjon. Det betyr at mange går glipp av muligheten for hjelp. Det er synd! Særlig synd er det når vi vet at det til enhver tid er rundt 14. 000 barn som er plassert utenfor hjemmet. Tallet viser at foreldre med barn i fosterhjem og institusjon, er en stor brukergruppe.  

Selv om foreldre som er fratatt omsorgen befinner seg i en marginalisert posisjon, hevder vi på ingen måte at de er en enhetlig gruppe. De er mennesker. Mennesker med variert bakgrunn, ulike utfordringer, etnisitet og andre forhold. Alt dette gjør at reaksjonen på en omsorgsovertakelse blir forskjellig. Felles for de aller fleste er at atskillelsen fra barnet vekker sterke reaksjoner.

Vi vet at foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn lider. De er preget av følelser som skyld, skam og sorg. I tillegg kjenner de på utenforskap og ensomhet.

Det er forståelig at foreldrene vegrer seg for videre oppfølging fra barnevernet, de som har medvirket til omsorgsovertakelsen. Foreldrene er gjerne skeptiske og redde, og mangler i tillegg informasjon som gir dem mulighet til å velge alternativ hjelp i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.  

En stadig voksende, kulturell og kompleks befolkning gjør at familievernet må tilpasse seg denne utviklingen. Enhver har rett til et likeverdig tilbud, uansett hvem de er, hva de har opplevd eller hvor de bor.

Rapporten fra OsloMet understreker også dette. Forskerne viser til at kunnskap om minoriteter, både spesifikk kunnskap i møte med bestemte minoritetsgrupper og en mer grunnleggende mangfoldskompetanse, trengs for å imøtekomme alle som kommer til familievernet.

Bakgrunnen for at familievernet fikk i oppdrag å tilby foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse, var kunnskap om at disse foreldrene lenge har blitt forsømt av hjelpeapparatet. Et nasjonalt spisskompetansemiljø ble opprettet for å utvikle og kvalitetssikre et tilbud til foreldrene i familievernet.

Det å være bevisst forskjellene, er ikke nok. Derfor har spisskompetansemiljøet lenge vært opptatt av det rapporten peker på; nemlig at kompetansebygging og tilpasninger er viktig.

Brukermedvirkning og samarbeid i fagutviklingsarbeidet er avgjørende for at hjelpen best mulig tilpasses dem det gjelder. Og kunnskapsbaserte erfaringer og forskning har gjort at vi har utviklet et samtaleforløp som følger opp foreldre etter omsorgsovertakelse. Både foreldre og terapeuter har gitt oss nyttige tilbakemeldinger underveis i utprøvingsperioden.

Tilbakemeldingene er overveiende positive. Foreldre og terapeuter opplever økt trygghet og mer målrettet oppfølging. Betydningen av selve menneskemøtet fremheves likevel som viktigst for foreldrene.

Mange er smertelig klar over at de ikke alltid har vært gode nok foreldre, men trenger likevel å oppleve seg møtt som hele mennesker. Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, har også ressurser og gode egenskaper, og trenger at terapeuten ser dette.  

Terapeuter som møter foreldrene, er ikke i tvil. Dette tilbudet er viktig og riktig.

Men det finnes også stemmer i tjenesten som mener at disse foreldrene får for stor oppmerksomhet og ikke bør prioriteres i familievernet. Det er et argument som viser at innsatsen som legges inn, ikke samsvarer med antallet som oppsøker familievernet. Kanskje økt prioritering hadde ført til større rekruttering og at flere kunne nyttiggjøre seg familievernets tilbud?

Spisskompetansemiljøet har jobbet hardt for å møte foreldrenes behov og utviklet et godt tilbud i familievernet. Tilbud verdsettes av både foreldre, terapeuter og aktuelle samarbeidspartnere. Paradokset er at tilbudet ikke er godt nok kjent, verken hos foreldre, innad i tjenesten eller ute i samfunnet. 

Dette kan i verste fall fører til at mange som har behov for livsnødvendig hjelp, forblir isolerte og alene. Om det skulle være tvil; døren til familievernet er åpen, og oppfølging til foreldre etter omsorgsovertakelse skal prioriteres. Det er gratis, trygt og helt uforpliktende å «ramle inn» til oss!