Mimmi Kvisvik, FO-leder

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. 

Det er vanskelig å ta inn over seg at Europa er kastet ut i en krig vi ikke har sett maken til siden 1940-tallet. Bildene skremmer oss, men vi kan ikke forestille oss hva som utspiller seg i Ukraina nå.

Vi skulle brukt kvinnedagen til å snakke om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvordan LO må gå foran for likelønn og at regjeringen må invitere til et samarbeid om likestilling i Norge. Men i dag kan ingenting gå foran invasjonen.

I Ukraina bor det 23 millioner kvinner. Nå er hundretusener på flukt. Vi vet at kvinner i krig er mest utsatt for overgrep. Mange mister sine nærmeste i meningsløse kamphandlinger. Familier splittes. Uskyldige sivile, kvinner og barn bøter med livet på grunn av et diktatorisk regime. Mange kan ikke flykte.

Nå står vi i en krevende tid. En vi kun kan møte ved å stå sammen. Sammen mot urett, krigsforbrytelser og brudd på folkeretten. Sammen for solidaritet, fred og menneskeverd. Vi i FO står med sivilbefolkningen i Ukraina og Russland.

Som sosialarbeidere vet vi hva solidaritet er. Våre kollegaer står nå og hjelper mennesker på flukt over landegrensene i nabolandene. De hjelper barn som har mistet foreldrene sine.

De gir trygghet til dem som trenger det mest.

Nå ligger håpet mitt hos over 80 millioner russiske kvinner. Som selv bak propagandaens slør, hever uredde stemmer seg mot Putins diktatur. De modige sjeler som tar til gatene for å demonstrere. Mitt håp er at de reiser seg fra undertrykkelsen og bidrar til diktatorens fall.

Kvinnedagen har alltid vært en kampdag, men i dag er det tydeligere enn på lenge. Nå må vi stå opp for fredskjempende kvinner på begge sider av krigen. Kvinner har alltid spilt en nøkkelrolle for å oppnå fred.

Mitt håp er at deres innsats, med støtte fra verdenssamfunnet, igjen vil føre til fred i Europa. Varig fred.

Gratulerer med kvinnedagen. God kampdag!