Tore Nyseter, sosionom, tidligere barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av FOU-avd. i KS

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Barnevern og hjelp til utsatte barn og familier er noe av det mest tverrfaglige, sammensatte og kompliserte vi har innenfor vårt velferdssystem. Det handler om et vidt spekter av problemer, alt fra følelsesmessig vanskjøtsel – som er den mest vanlige formen for omsorgssvikt – til de mest alvorlige overgrep. Der hvor det er snakk om omsorgsovertakelse på grunn av omsorgssvikt, vold og overgrep kreves det en tverrfaglig og helhetlig tilnærming.

Slik systemet fungerer i dag sitter den kommunale barnevernstjenesten, som har begrenset fagkompetanse, med definisjonsmakten overfor besluttende organer som barnevern- og helsenemnda og rettsapparatet. Det er særlig problematisk når det gjelder helsefaglige spørsmål som ligger utenfor barnevernets kompetanse. De fleste saker i barnevernet og om omsorgsovertakelse er helserelaterte. Derfor må helsevesenet ha en mer forpliktende deltakelse i barnevernssaker. Barnevern er også helsevern.

I aktuelle saker om omsorgsovertakelse og tvang, som jeg har hatt anledning til å studere over flere år ved gjennomgang av saksdokumenter, journalnotater og rettsdokumenter, ble 13 instanser involvert. Det er disse som utgjør barnevernsystemet, og er helsestasjon, barnehage, skole, fastlege, spesialisthelsetjenesten, Nav, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), sakkyndige, jurister, nemnd, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Noen saker gikk også til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det sakene dokumenterer er kompetansesvikt, systemsvikt og rettssikkerhetsproblemer.

Kompetansesvikt

Kompetansesvikten handler i hovedsak om relasjonskompetanse, evnen til innlevelse, forståelse og sette seg inn i andres liv og situasjon. Det krever en profesjonsutvikling som handler om kvaliteten på interaksjonene mellom fagperson og utsatte barn og familier som befinner seg i psykososialt belastende situasjoner. Derfor er relasjonskompetanse av avgjørende betydning. Dette er en forutsetning for alt mellommenneskelig hjelpearbeid og anvendelse av kunnskap, noe som Kierkegaard beskrev allerede på 1800-tallet. Det andre delen av kompetansesvikten handler om manglende faglige undersøkelser som beslutningsgrunnlag for behandling i nemnd og rettsinstanser, noe som har vært dokumentert i en rekke utredninger. I dag finnes det forskningsbasert kunnskap for klinisk praksis som ikke tas i bruk.

Systemsvikt

Systemsvikt handler om manglende samarbeid mellom involverte instanser, som har vært kjent siden vi fikk den første barnevernsloven i 1953. I vårt sektoriserte system har det lenge vært snakket om behovet for samarbeid, men det uteblir i praksis. Dette var også tema under reformbølgen på 1970-tallet hvor samordning var begrunnelsen for etablering av en rekke helse- og sosialsentra i kommunene. Men den sektoriserte stat og profesjonsinteressene ble for sterke og samordningstanken forsvant. Problemene forble uløst, men for to år siden ble det gjort endringer i 14 velferdslover som innebærer en lovfestet plikt til å samarbeide. Kommunene ble pålagt å samarbeide med andre tjenesteytere og samordne tjenestetilbudet. Men problemene i barnevernsystemet består. Nye lover er ingen garanti for endringer.

Mye er gjort for å løse problemer i barnevernet, men det hjelper ikke

Rettssikkerhetsproblemer                                          

Når kompetansesvikt i barnevernstjenesten fører til mangelfulle og dårlige undersøkelser får det også konsekvenser for den juridiske behandling i rettssystemet. Det fører til både faktiske og rettslige feilvurderinger, som innebærer et alvorlig rettssikkerhetsproblem. Et annet rettssikkerhetsproblem er styrkeforholdet mellom barnevernet og foreldrene, som av mange oppleves som Davids kamp mot Goliat. Kjernen i begrepet rettssikkerhet er beskyttelse mot uriktige og uhensiktsmessige vedtak. Mange advokater mener at viktige bevis er parts- og vitneforklaringer, og at det må gjøres lyd- og bildeopptak av disse slik det skal praktiseres i retten. Det er ingen rettssikkerhetsgarantier når forsvarlighetskravet i barnevernsloven ikke følges. Rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet ble utredet for to år siden og kom med over 100 forslag til tiltak. Problemene som her er nevnt er ikke omtalt.

Tverrfaglige team

Selv om vi ikke kan generalisere ut fra eksemplene jeg referer til er dette ikke nye erfaringer. I dag er barnevernet mange steder i knestående og trenger en total gjennomgang og reorganisering. Disse problemene har vært kjent i en årrekke og utredet av flere utvalg og en rekke instanser og organisasjoner. Skal vi komme problemet med samarbeid og samordning til livs må barnevernsystemet omorganiseres, slik at alle relevante instanser blir involvert på en forpliktende måte. Det kan gjøres med etablering av tverrfaglige team med spisskompetanse. Dette er også et strukturproblem som kan starte med forsøk, slik tidligere barneministere Inga Marte Thorkildsen og Kjersti Toppe har tatt til orde for.