Pål Wessel, stipendiat, UiT Norges arktiske universitet

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Siden Russlands invasjon av Ukraina har Norge bosatt rekordmange flyktninger, og ukrainere har på kort tid blitt den største flyktninggruppen i landet. Mange er familier med barn. Ved inngangen til 2024 var det ankommet 72.000 ukrainske flyktninger til Norge, og dette tallet vil anslagsvis være over 100.000 ved inngangen til 2025.

Ukrainske flyktninger vil ha behov for støtte og hjelp etter krig og flukt. Samtidig har mange et sterkt ønske om å delta i arbeidslivet. Kostnaden av å ikke få ukrainerne ut i jobb vil være en samfunnsøkonomisk ulempe, og bidra til dårligere norskspråklig opplæring.

Meningsfullt arbeid er viktig for å føle mestring. Det bidrar til utvikling og er helsefremmende. Et raust og inkluderende arbeidsliv kan bidra sterkt til norsk språkopplæring. Lykkes man med dette, er det mye som tyder på gode muligheter for å skape sosiale nettverk og relasjoner. Dette er integrering på sitt beste! Det tilrettelegger for et sterkt grunnlag for vellykket integrering på både kort og lang sikt. For det ene positive fører gjerne til en snøballeffekt for flere integreringsfremmende muligheter. Det vil komme den enkelte flyktning, deres familie og storsamfunnet til gode. Vi må være tålmodige, rause, og fremoverlente på samme tid.

PIRM-studien har gjort en kartlegging av 98 ukrainske foreldre bosatt i kommuner i landet. Her fant vi blant annet at 72 prosent rapporterte om høyere utdanning og 82 prosent rapporterer at de deltar i introduksjonsprogrammet for samfunns- og språkopplæring. 

Studien har som hovedformål å evaluere gruppebasert foreldreveiledning for familier med flyktningbakgrunn. Å være forelder i et nytt land kan oppleves utfordrende. Målsettingen med foreldreveiledning er å bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen og i samspill med barna. 

Det er videre grunn til å tro at foreldre som føler seg tryggere og mer kompetente i foreldrerollen kan styrke tilgjengeligheten for å lære norsk og delta i arbeidslivet.

Offentlige tall viser at omtrent 55 prosent av ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder som hadde gjennomført introduksjonsprogram innen juni 2024 var i arbeid innen utgangen av september 2024.

Regjeringen har lagt opp til en forkorting av introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger. Samtidig er det et ønske å få flere raskere ut i jobb. Et slikt scenario bør også ta høyde for at ukrainske flyktninger ikke står uten noe tilbud – verken introduksjonsprogram eller arbeid. Dette vil være et steg tilbake for integreringen.

Regjeringen, Nav, og næringsliv har over en lengre periode fremhevet mangel på arbeidskraft i det norske samfunnet. Samtidig har det vært flere enkeltsaker i media det siste året om ukrainske flyktninger som opplever utfordringer med å få jobb generelt, og relevant arbeid for deres utdanning spesielt. En av årsakene er mangelfulle norskspråklige ferdigheter. Så hvordan tilrettelegger vi for de som venter på å gå ut i det norske arbeidslivet og som har et ønske om å lære seg bedre norsk? 

Det er behov for tydeligere virkemidler som gjør det enklere å komme i arbeid, men også konkrete integreringstiltak for å skape plass til ukrainske flyktninger i arbeidslivet. Dette krever politikk og insentiver, men også en felles visjon og samarbeid mellom stat, kommune, næringsliv og partene i arbeidslivet. Å bli møtt med litt lavere språklige forventninger i starten kan være en måte å komme i gang på. Integrering skjer i samspill mellom mennesker. En god arbeidsplass vil være en viktig arena for dette, og tilrettelegger for bruk av det norske språket i det daglige. Nettopp derfor henger arbeid og språk så tett sammen for å skape god integrering.