Skolefravær til besvær

10.12.2018
15:14
10.12.2018 15:26

Trude Havik
Skolefravær
Gyldendal Akademisk 2018

Bokas tema ligger i undertittelen; Å forstå og håndtere skolevegring og skolefravær. Boka er en enkel og lettlest forskningsbasert og praktisk-metodisk håndbok. Forfatterens mål er å gi dem som jobber med barn og unge økt kunnskap og handlingskompetanse. Jeg synes forfatteren delvis når sitt mål.

Skolen skal være et godt sted å være, og det er bekymringsfullt når barn ikke deltar på skolens arenaer. Skolefravær er komplekst, og det må oppdages og følges opp tidlig. Havik skiller mellom skolefravær og skulk. Skolefravær kan være både foreldremotivert og elevmotivert, gyldig og ugyldig. Uansett årsak, utgjør høyt skolefravær en risiko for barnet. Havik kjennetegner elever som skulker som umotiverte for skolearbeid og trassige mot de voksne. For disse elevene er det heller andre aktiviteter utenfor skolen som er mer attraktive, mer enn engstelse for å gå på skolen. Skolevegring er ikke skulk, men kan ha typiske kjennetegn. Elever med skolevegring vil ofte gå på skolen, men klarer det ikke. Disse elevene kan få negative følelser bare ved tanken på å gå på skolen. De vet at skole er viktig, men mange av disse barna opplever ikke skolen som et trygt sted å være. Skolevegring oppdages ofte på et senere tidspunkt enn skulk. Forfatteren skriver at gode eller dårlige vaner etableres så tidlig som i barnehagealder. Foreldrene trekkes fram som viktige rollemodeller.

Havik skriver om en gruppe elever som viser kjennetegn på både skolevegring og skulk. Disse elevene har flere belastende faktorer med seg, og har behov for omfattende kartlegging og oppfølging i samarbeid med instanser utenfor skolen. For å håndtere skolefravær påpekes viktigheten av samarbeid mellom familie, skole, PPT, helse og barnevern. Det gjør boka særlig relevant i et sosialfaglig perspektiv.

Barn i barnevernet er spesielt sårbare i skolen, og deres skoleprestasjoner er ofte dårligere. Bufdir og Utdanningsdirektoratet har gitt ut en veileder som gir god informasjon om risikoutsatte barn. En god skole er beskyttende og kan være avgjørende for risikoutsatte barn. Forfatteren trekker fram en god relasjon mellom lærer og elev som en viktig beskyttelsesfaktor.

Havik tar i bokas siste del grundig for seg tiltak mot skolefravær. For tidligst mulig å identifisere elever med høyt skolefravær og iverksette tiltak, trenger skolen kunnskap. Årsakene til skolefravær er mange og komplekse, derfor må tiltakene være tilsvarende.

Alle rundt elever med skolefravær må jobbe mot samme mål; å få eleven tilbake til skolen. Havik viser til studier der gode relasjoner mellom elev og lærer har betydning for skolefravær, der boka vektlegger relasjonens betydning i det forebyggende arbeidet og i tiltak mot skolefravær. Når skolen skaper en forutsigbar og oversiktlig skolehverdag med gode relasjoner mellom elev og lærer, forebygges skolefravær. Å tilrettelegge overganger og skape en forutsigbar og oversiktlig skolehverdag er viktig for alle elever, men særlig for de sårbare og risikoutsatte barna. Å få fraværende elever tilbake på skolen raskest mulig er sentralt for at barn skal delta i et skolemiljø sammen med andre elever.

Med sosialfaglige øyne står ikke boka helt til forventningen om å være en praktisk-metodisk håndbok i hvordan håndtere skolefravær. Jeg synes likevel forfatteren beskriver godt hvordan vi kan forstå skolefravær, noe som gjør boka nyttig for alle voksne som ønsker å hjelpe barn til å få en god skolehverdag.

10.12.2018
15:14
10.12.2018 15:26