Nyttig om atferdsanalyse
Miljøbehandling. En atferdsanalytisk tilnærming
Børge Holden
Gyldendal Akademisk 2013
Solfrid Rød
Holden skriver om hva som er spesielt med atferdsanalyse. Dessverre er det slik at atferdsanalyse ser ut til å være spesielt omgitt av misforståelser, blant annet at atferdsanalyse ikke interesserer seg for tenking og føling. Det er en god ide å starte opp boken med å belyse noen slike misforståelser. Flere kunne vært nevnt.
Et tidlig kapittel omhandler motivasjon. Mange tror at atferdsanalysen kun er opptatt av såkalt ytre motivasjon i form av planlagte konsekvenser. I boka beskriver Holden flere former for motivasjon på en forbilledlig måte. Motivasjonen er «plassert» tidsmessig i tråd med tradisjonell psykologi – før atferden forekommer.
Boka ser blant annet på hjelpetiltak som er basert på at omsorgspersoner og andre gjennom miljøendring hjelper personer som har et ønske om endring. Mer samtalebaserte endringer dekkes også. Det gjelder særlig et kapittel om hvordan vi kan bruke lærdom fra samtalebehandling i miljøbehandling. Holden skriver dessuten interessant om terapi som er inspirert av moderne samtaleorientert atferdsanalyse. Mye dreier seg om å akseptere at sykdom og problemer er normale og ikke alltid kan løses, men må leves med. Kapitlene er gode å lese og er lærerike. Det samme gjelder kapitlet om betydningen av gode relasjoner i miljøarbeid.
Enkelte passasjer er mest sannsynlig for kort beskrevet til at det faktisk kan fungere som en innføring. Delen om presisjonsopplæring (s. 203- 209) om hvordan halvgode ferdigheter kan forbedres savner en innføring i hvordan ferdighetene skal dokumenteres og kan fungere som oppmuntring. Presisjonsopplæringen blir mangelfullt fremstilt dersom ikke den standardiserte registreringsmetoden koples på.
Holden skriver om å tøye og bryte loven stilt opp mot til etiske hensyn. Data og etisk refleksjon, inkludert refleksjon om nåværende jus, går før endringer i lovverket og helsearbeidere bør bidra til refleksjonen, men alltid følge loven.
Derfor passer disse delene bedre i et annet medium, og for lesere med mer erfaring, som innspill til diskusjoner.
Holden skriver selv: «Gode hensikter alene sikrer ikke etisk framferd, og mye dumt er gjort ut fra edle motiver» (s. 216). Det er jeg enig i. Jus har en vesentlig funksjon som anvendt etikk og rettledning. Atferdsanalytiske tiltak virker, har bivirkninger og kan misbrukes. Atferdsanalytikere bør fremheve at normative problemstillinger og etiske dilemmaer er vesentlige – det er en økende interesse for normative problemstillinger innen det atferdsanalytiske feltet, og Holden er en viktig deltaker.
Boka er på 275 sider fordelt på 15 lettleste og oversiktlige kapitler. Boka anbefales som innføringsbok for nye bachelorstudenter og lekpersoner som ønsker en innføring i atferdsanalyse. Kapitlene om samtaleorientert miljøarbeid og funksjonelle analyser og motivasjon gjør at eksempelvis ansatte i rusomsorgen og barnevern kan ha nytte av boka som en første introduksjon til anvendt atferdsanalyse.
Holden er sjefspsykolog og spesialist i klinisk psykologi med lang erfaring, sentral i det klinisk orienterte atferdsanalytiske miljøet i Norge, og en av de atferdsanalytikerne som skriver og publiserer jamt og trutt – både artikler og bøker.
Det atferdsanalytiske miljøet i Norge publiserer to vitenskapelige tidsskrifter og har flere medlemmer enn noen gang. Det er nå mulig å ta en Ph.d. i atferdsanalyse her til lands. Både avansert litteratur og innføringsbøker trengs.
Flere saker
– Mange par gir opp for lett, mener paret i 30-årene.
Anne M. Odland
Samlivskurs i familievernet: – Unge er kjappe med å komme
Arnhild Skaanes forteller at hun samarbeider godt med andre tillitsvalgte i Trondheim for å sikre gode turnusordninger.
Colourbox/Privat
Arnhild taler turnusarbeidernes sak: – Arbeidsgiver kan si at nå er ikke matpausene lenger betalt
Da David Stranheim fikk et anfall på vei til jobb, valgte han å fortelle lederen om det.
Anne M. Odland
David fikk panikkanfall på vei til jobb. Da valgte han å være ærlig med sjefen
– Det er en sorg at jeg ikke skal jobbe med ungdom mer, sier Hege Tyssø Bergan.
Privat
De ble syke av jobben. Nå forteller kvinnene hvordan det kunne vært unngått
Camilla Melvoll Berntsen og Erik Johan Steenbuch vil at alle skal få den kunnskapen de trenger til å ta egne valg om rus. Maskoten URO er med når de holder foredrag og leder konferanser.
Solfrid Rød
Rus og utviklingshemming: – Mange tror vi bare sitter hjemme og spiser seigmenn og drikker saft
Arwen Viktoria Haga (t.h.) og Maritha Nelvik vil gjerne dele sin historie for å vise andre hvor fint det kan gå å være både fosterhjem og fosterbarn.
Hanna Skotheim