Anmeldt av Børge Holden, sjefpsykolog i Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet og psykologspesialist i Habiliteringstjenesten, Helse Stavanger

Etikk i psykiske helsetjenester
Reidar Pedersen og Per Nordtvedt (red.)
Gyldendal Akademisk 2017

Boka består av 14 kapitler med stor spennvidde. Den tar for seg alt fra grunnleggende filosofiske betraktninger, historiske tilbakeblikk og etiske avveininger, til lover, bestemmelser og mye som er direkte relevant for dilemmaer som man møter i behandling. Jeg er mer en «allrounder» enn en ekspert på dette feltet. Min anmeldelse er derfor mer basert på generelle inntrykk av boka enn på spesifikke diskusjoner av de enkelte synspunktene og framstillingene som kommer fram i den.

Selv om jeg selvfølgelig har lest boka med et kritisk blikk, har jeg funnet svært lite å sette fingeren på. En viktig grunn kan være at det er et meget solid korps av forfattere som står bak. Det skulle egentlig bare mangle når man ser hvem som er redaktører, og hvem som er forfatter(e) av de enkelte kapitlene. Man skal ikke bøye seg i støvet for navn, men de er opplagt ledende personer på sine felt. Boka preges også av kvalitet tvers gjennom.

Bokas bredde er meget tiltalende. Man får både bakgrunnskunnskap for å forstå de enkelte feltene og konkrete kunnskaper om hvordan man kan gå fram i de mange forskjellige problemene man kan møte innenfor psykiske helsetjenester. De grunnleggende betraktningene om hvordan slike temaer har blitt håndtert gjennom tidene og hva diagnostikk av psykiske lidelser dreier seg om, utvider lesernes perspektiver, og gjør boka spennende. De mer konkrete framstillingene om lover og bestemmelser, og om hva som regnes som god praksis, gjør den matnyttig.

Det er vanskelig å trekke fram enkeltkapitler, rett og fordi alle kapitlene er viktige og holder høy kvalitet. Selv hadde jeg kanskje aller mest glede av å lese kapittel 3 (Et tilbakeblikk på norsk psykiatrihistorie), kapittel 5 (Hva er «psyk-dom»? – sykdomsbegrepets etikk) og kapittel 10 (Selvmord, etikk og tvang). Det kan skyldes at det var her jeg fant de mest «spennende» betraktningene, og stoff som til dels er litt på siden av de mer obligatoriske temaene som man forventer å finne i en bok med en slik tittel. Det betyr ikke at jeg hadde mindre utbytte av kapitlene som tok opp de mest konkrete temaene som dreier seg om lover og bestemmelser. Noen slike kapitler tar for seg områder der bestemmelsene er kompliserte, og der det ikke alltid er klare svar på hva som er rett og galt. Jeg tenker spesielt på kapittel 6 (Autonomi, informert samtykke og samtykkekompetanse), kapittel 7 (Pårørende i psykiske helsetjenester), kapittel 8 (Etiske dilemmaer ved bruk av tvang) og kapittel 13 (Rettspsykiatri og etikk om strafferett og utilregnelighetsregler). I alle kapitlene synes jeg at forfatterne på en svært god måte får fram hvilke bestemmelser som gjelder, og hvordan de konkret kan håndteres best mulig.

Jeg kan ikke bare være positiv. Hvis jeg skal kritisere noe, må det være tittelen. Boka handler om litt mer enn det som framgår av den korte tittelen. Korte titler har sine fordeler, men her burde man kanskje ha spandert en kort undertittel som får fram bokas bredde, særlig noe om historie, og om god praksis i behandling.

Alt i alt er det ingen tvil om at dette er en bok som holder høyt nivå, og som er nyttig. Til å ta for seg så komplekse temaer er den også forbausende lettlest og «underholdende». Den vil også egne seg godt som pensum på en rekke utdanninger, enten i sin helhet eller i form av kapitler.

Redaktører, forfattere og forlag fortjener honnør for en meget god jobb.