Grundig om sosialt arbeid
Ragnhild Hansen og May-Britt Solem.
Sosialt arbeid. En situert praksis.
Gyldendal Akademiske Forlag 2017.
Boka er skrevet av åtte ulike forfattere inkludert to redaktører. Den er skrevet av sosialarbeidere for sosialarbeidere. Forfatterne er, til tross for at de presenteres som praktikere, godt forankret i akademia. Dette gir boka en faglig tyngde.
Boka er nesten 400 sider og har mange begreper som forklares. Dette gjør den tidvis krevende å lese. Den kunne med fordel vært utformet med dialogbokser, utheving og andre virkemidler for å skape variasjon i teksten.
Når så mange begrep skal forklares blir gjennomgangen av og til overfladisk. Et eksempel er begrepet anerkjennelse, som er tilgodesett med kun en halv side, noe som er altfor lite til å gi innsikt i temaet. Boka har mange gode eksempler som illustrerer poengene, noe som bidrar til god leservennlighet. Her vil jeg særlig trekke frem kapittel 7 som handler om forholdet mellom teori og praksis hvor man har med et gjennomgående eksempel på en studentrefleksjon. Boka har gode spørsmål til refleksjon etter hvert kapittel, noe som gjør den egnet til bruk i kollokviegrupper.
Det er imidlertid noen tema jeg savner. Et eksempel er når redaktørene i introduksjonen skriver at de inkluderer sosialpedagogisk arbeid med barn og unge i begrepet sosialt arbeid, uten at det gjenspeiler seg i innholdet. Jeg savner også en viktig politisk og ideologisk forankring i dagens samfunn, nemlig nyliberalismen og New Public Management. Sosialt arbeid har betydelige utfordringer i møte med den nyliberale staten, ikke minst verdimessig. Boka er svært grundig når det gjelder å vise historien til sosialt arbeid, men mangler en nærmere beskrivelse og drøfting av hvordan verden ser ut i dag. Da er det problematisk at nyliberalismen er utelatt, mens man for eksempel har dratt inn et folkehelseperspektiv, noe som kan bidra til å redusere sosialt arbeid og støtte opp om den økende individualiseringen som pågår i den nyliberale staten. Dette gjenspeiler seg også i litteraturlisten med mindre henvisninger til nåtidig og internasjonal litteratur enn hva som bør forventes i ei slik bok.
Ifølge redaktørene skal boka i stor grad vise hvordan sosialt arbeid praktiseres. Dette kan diskuteres. Jeg mener det i stor grad handler om hva; for eksempel i kapittelet om gruppearbeid, der ulike aktiviteter beskrives. Her hadde det vært nyttig med en beskrivelse og refleksjon over hvilke sosialfaglige ferdigheter som er aktuelle.
Det må bemerkes at det noen steder vises til empiriske arbeider uten at det henvises til disse.
Undertittelen «En situert praksis» er ikke umiddelbar lett å gripe. Redaktørene forklarer begrepet «situert» som at sosialarbeidernes praktiske profesjonsutøvelse er plassert i ulike kontekster eller omgivelser, og at det må tas hensyn til de kulturelle og sosiale rammene hvor sosialt arbeid utøves. Begrepet «kontekstuell» ville kanskje vært mer kjent?
I forordet skriver redaktørene at boka sprang ut av et behov for en teoretisk oppdatert og praktisk orientert lærebok til bruk i undervisning i sosialt arbeid. Da kan jeg ikke komme utenom sammenligningen med ei annen grunnbok i sosialt arbeid som ble utgitt for kun to år siden: «Sosialt arbeid. En grunnbok» av Ellingsen, Levin, Berg og Kleppe (red.) (2015). Redaktørene nevner da også denne som en inspirasjonskilde. Disse to bøkene overlapper hverandre i stor grad, og må sies å konkurrere om de samme leserne. Da er det ikke nødvendigvis en fordel å være sist utgitt når mye stoff fra den første boka allerede er på pensum.
Når det er sagt, så må jeg få konkludere med at boka er tettpakket med informasjon som er nyttig å ta med seg videre i studier og yrkesliv. Boka får leseren til å tenke, reflektere og ta stilling til faglige spørsmål og etiske utfordringer som sosialarbeidere vil møte i arbeidet. På tross av tidvis ensformig og tungt stoff kan boka ses både som grunnbok og oppslagsverk i sosialt arbeid, både under og etter endt utdanning, både på bachelor- og masternivå.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad