Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Et flertall i den politiske ledelsen mente at seksjonsrådet for barnevernpedagoger (SRB) har frontet programstridig utdanningspolitikk og dermed handlet i strid med FOs vedtekter.

I saksframstillingen til landsstyret hevdet flertallet at SRB har skapt forvirring blant medlemmer og politikere, og svekket FOs gjennomslagskraft. Det ville ikke landsstyret være med på.

Når landsstyret, som er FOs høyeste organ mellom kongressene, strever med å tolke vedtektene, blir det meningsløst å diskutere om noen har brutt dem, påpekte Geir Johannessen fra FO Hordaland.

Ikke med på mistillit

Flere representanter mente det viktigste var at arbeidsutvalgets flertallsforslag ikke ble stående, fordi det i praksis var et mistillitsforslag mot SRB og seksjonsrådsleder Kjetil A. Ostling.

– Min første reaksjon var: Hva er dette for noe? Er det mistillit mot SRB? Det vil jeg ikke være med på, sa Randi Hatlem fra FO Sogn og fjordane.

– Jeg er rystet over saksframstillingen. Hvis vi ikke gjør det krystallklart at landsstyret ikke stiller seg bak AUs flertall, har jeg forståelse for at Kjetil Ostling og SRB trekker seg, sa Olav Sanness Vika fra FO Vestfold.

– Litt uklokt

Flere mente at SRB kunne ha håndtert saken bedre, men at det er langt derfra til vedtektsstridig handling.

– Jeg er uenig med dere i sak, og jeg synes dere har håndtert det klønete noen ganger, men jeg kan ikke på noen måte se at dere har brutt vedtektene. Vi kan ikke ha vedtekter som er sånn at vi må spørre om lov til å være uenige, mente John-Ole Jørgensen fra FO Telemark.

Slik konkluderte også Petter Sortevik fra FO Møre og Romsdal.

– Landsstyret kan helt klart ikke ta dette til etteretning, vi kan muligens ta det til orientering, sa Sortevik.

– Har gått for langt

Ivar Kvadsheim fra FO Rogaland og Odd Ravn fra FO Akershus mente SRB feiltolker profesjonenes autonomi. Den ligger ikke i seksjonsrådene, men i seksjonens representasjon i landsstyret, påpekte de to.

Det er legitimt å reise debatter, men mindre legitimt å fronte debatter på en slik måte at det ser ut som om hele FO står bak, mente Ravn.

– Alt vi foretar oss må være innenfor prinsipprogrammet, sa han.

Ingen av landsstyrets representanter brukte uttrykket «brutt vedtektene». Lengst i den retning gikk Rigmor Hogstad fra FO Oslo, som sa at «SRB har gått for langt». Hogstad er uenig med kontrollkomiteens leder, Thor Solheim, i at seksjonsrådene bare svarer til kongressen.

Også en organisasjonsdebatt

Bakgrunnen for saken er, som flere ganger omtalt i Fontene, at SRB høsten 2008 vedtok å jobbe for femårig grunnutdanning for barnevernpedagoger. Utdanningspolitikk har vært tema i hvert eneste landsstyremøte siden desember 2008.

Fordi debatten har dreid seg mye om organisasjonsdemokrati og profesjonens plass i FO, ba landsstyret AU om å utrede hvordan vedtektene regulerer forholdet mellom landsstyre, arbeidsutvalg og seksjonsråd.

Fellesskapet forplikter

Forbundsleder Randi Reese sa i sin innledning at det nå var behov for at landsstyret fastslo at fullmaktslinjene er som de er. Reese la stor vekt på fellesskapets forpliktelser. Fordi FO-ere jobber sammen på tvers av profesjoner, er det avgjørende med samhandling internt dersom FO skal oppnå resultater, understreket forbundslederen.

Mens FO alltid har stått fast på at det er rammebetingelsene som er for dårlige, hevder SRB at det er yrkesutøverne som ikke er gode nok. Det er problematisk, mener Reese.

– Vi heier på at våre medlemmer tar master, og vi vil styrke utdanningene. Men vi har aldri sagt at bacheloren ikke er god nok. Det er sårt å få spørsmål om det fra medlemmer som lurer på om FO mener de ikke er kompetente til å gjøre jobben sin.

Autonomiens grenser

Reese minnet om at alle organisasjonsleddene er bundet av prinsipprogrammet, og at dette setter rammer for deres selvstendighet.

– Autonomi betyr ikke at man kan gjøre hva pokker man vil. Det følger ansvar med autonomi, sa hun.

– Selvstendighet i den forstand at vi kan gjøre hva vi vil, ga vi fra oss da vi gikk inn i FO. Nå har vi autonomi til å fatte vedtak innenfor prinsipprogrammet, og så har vi et sterkere fellesskap, sa Siv Karin Kjøllmoen, seksjonsrådsleder for vernepleierne.

Kjøllmoen talte også på vegne av organisasjonsutvalget, som har konkludert med at SRB skulle ha drøftet denne saken i et felles forum før de konkluderte. Organisasjonsutvalget peker også på at vedtektene er uklare på dette punktet.

Indre selvstyre

Mimmi Kvisvik, leder for sosionomene, påpekte at autonomi må forstås som selvstyre i indre anliggender.

– Seksjonsrådene kan selv bestemme hvilke innspill de vil komme med til FOs politikk. Men eksternt må vi være varsomme, særlig i saker som angår oss alle, sa Kvisvik.

Kjetil A. Ostling hadde fremmet et mindretallsforslag om å trekke saken, fordi AU, etter hans mening, ikke hadde lykkes i å legge fram en helhetlig utredning. Flertallets saksframlegg er ikke en utredning, men en ensidig kritikk av det ene seksjonsrådet, mente Ostling.

– Jeg oppfatter kritikken som normative og politiske utspill, det egner seg dårlig i en gjennomgang av noe så formelt som vedtekter, sa Ostling.

Ny politikk

Ostling mener SRB har forholdt seg til den organisatoriske plassen seksjonsrådene er gitt av kongressen. SRB har vurdert det som sin oppgave å fremme ny politikk og har hele tiden informert organisasjonen om sitt arbeid med utdanningspolitikk.

– Til tross for at flertallet nå hevder at seksjonsrådene ikke er vedtaksføre organer, har alle tre fattet vedtak, sendt egne høringsbrev og delt sine ambisjoner på nettet og i Fontene. De har ikke fremmet sine vedtak som råd til AU, men jobbet autonomt med å utvikle profesjonene. Og godt er det, fastslo Ostling.

Til landsstyret sa Ostling at anklagene om et skadet rykte var helt ukjente for ham før han leste sakspapirene, og at flertallets påstand står i motsetning til de tilbakemeldingene SRB har fått fra flere hold.

– I den grad politikere bryr seg om FOs utdanningspolitikk, framhever de det som positivt at barnevernpedagogene ønsker å bli bedre til å hjelpe utsatte barn, mente Ostling.

Kritikk av saksframstillingen

Flertallet i AU måtte tåle kritikk for saksframlegget. Forslaget om at AU skulle utrede forholdet mellom landsstyret og seksjonsrådene ble opprinnelig fremmet av Inger Lisbet Hegland fra FO Sør-Trøndelag.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi forstilt meg at saken skulle bli slik. Det er så mange ord og så mange detaljer her. Det forstyrrer meg voldsomt i forhold til å være prinsipiell, sa Hegland.

Rigmor Hogstad og Olav Sanness Vika var blant dem som påpekte at dette ikke var den saksutredningen landsstyret hadde bedt om.

Kennth Stuve fra FO-studentene påpekte at SRB var nevnt 25 ganger i saksframlegget, mens de to andre seksjonsrådene knapt var omtalt. Stuve reagerte kraftig på anklagene om at SRB har skadet FOs rykte.

– Når det ikke sies hvem som mener det, er det ikke lett å etterprøve. Vi er opptatt av kommunikasjon. Når disse anklagene heller ikke var gjort kjent for SRB før det står i en saksframstilling til landsstyret, da kan du snakke om kommunikasjon, sa Stuve.

Enstemmig avslutning

Flere tok til orde for å legge striden bak seg og se framover.

– Dette er en alvorlig anklage framsatt i FOs høyeste organ i kongressperioden. Da er det behov for at en avklaring fra det samme organet, innvendte SRB-representant Anne Grønsund.

Flere innkomne forslag ble knadd av redaksjonskomiteen, og landsstyret samlet seg enstemmig om følgende: «Landsstyret tar debatten i landsstyret til orientering. Kongressen og landsstyret fatter vedtak om politikk. Alle deler av organisasjonen er velkommen til å gi innspill til saker og hvilket innhold disse sakene skal ha».