Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Mange skoleledere er lite klar over hva det betyr at alle har rett og plikt til å gå i grunnskole. Dermed blir vernepleiere stående alene med svært vanskelige valg, forteller vernepleier og spesialpedagog Silje Gislefoss Netland.

Bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede er tillatt i noen få konkretiserte situasjoner. Men det finnes ingen hjemmel for å bruke tvang og makt i skolen.

Måtta ha struktur

Netland forteller om «Ole», en elev hun har jobbet med, som var så urolig at det var umulig å gjennomføre undervisning. Men PPT anbefalte struktur.

Skulle dette kunne gjennomføres, måtte Netland holde ham fast. Det hendte han måtte legges ned. Hun opplevde det som svært vanskelig, og måtte stille seg selv ubehagelige spørsmål om lovligheten av dette. Hun tok en pause for å ha en dialog med PPT. Der stod de på sitt, og Netland fortsatte.

Grenser mot overgrep

Faktisk opplevde Netland etter hvert at «Ole» fungerte bedre i skolen. Men tvang og makt i skolen er fortsatt ikke lov. Og hvor går grensen til overgrep? spør hun.

Silje Gislefoss Netland etterlyser engasjement fra lærere og rektorer om hvordan man kan sikre et godt skoletilbud til alle elever.

– Hvis en elev er definert som problemelev og har med seg assistent, kan læreren lene seg tilbake. Det samme gjelder hvis eleven har en diagnose. Eleven blir fort ekspertenes område, sier Silje Gislefoss Netland.

Sa nei til å ha med på tur

Hun har også opplevd at lærere har sagt nei til å ta med en elev med autisme på tur, fordi de andre elevene ikke ville ha ham med.

--Jeg måtte forklare læreren at «Ole» hadde sagt at han ville være med, og at de ikke hadde rett til å avvise ham, forteller Netland.

Netland var invitert som innleder om å forebygge bruk av tvang og makt i skolen for FOere i Møre og Romsdal i mars og sitter selv i faggruppa for FOere i skolen. Les mer i Fontene nr 5 som nettopp er utkommet.