Bufdir: Pålagt institusjonskutt
Barnevernet får mer å gjøre, men ingen flere penger til institusjonsplassering. Bufdir svarer på anklagen fra ansatte som frykter at institusjonene nå pakkes vekk for godt.
edv@lomedia.no
– I mange fremstillinger høres det ut som om det er Bufetat som bestemmer dette. Det gjør vi ikke. Vi handler på oppdrag fra Stortinget, sier avdelingsdirektør Eyvind Elgesem i Bufdir, direktoratet som styrer det statlige barnevernet, Bufetat.
– Stortinget har pålagt oss å redusere bruken av institusjoner. Det kan man vanskelig gjøre uten at institusjoner legges ned. Reduksjon i bruk av institusjoner er også godt forskningsmessig og faglig underbygd.
Kutter ut de private
Nedgangen skal fortrinnsvis skje i bruken av private institusjonsplasser. Det har den rødgrønne regjeringen bestemt. Samtidig skal en bruke mer hjemmebaserte tiltak og fosterhjem.
FOs faggruppe for ansatte i barnevernet mener staten raserer institusjonene. De kritiserte onsdag Bufetat for å kutte i institusjonsbruk selv om det ikke finnes fosterhjem til barna.
– Jeg er helt enig i at det er en utfordring å rekruttere nok fosterhjem. Vi forholder oss til det, sier Elgesem.
– Institusjonsplasser forsvinner før det finnes nok fosterhjem til å ta over…
– Det er et varsel som er hørt og oppfattet av oss. Det er en bekymring vi deler. Vi jobber aktivt for at det ikke skal skje.
– Fag teller mer enn pris
FO-erne er bekymret for at innsparing går på bekostning av kvaliteten.
– Det kommer an på hvordan en oppfatter kvalitet. I alle anskaffelsesprosesser har vi vektlagt faglighet og kvalitet mer enn pris. Tilbakemeldingene fra de fleste som har deltatt i konkurransene har vært positive. Når noen ikke har nådd opp i konkurransen, har det som regel vært av faglige grunner, ikke økonomiske, forklarer avdelingsdirektøren.
Gjør mer for samme pengepott
I 2010 har Bufetat fått beskjed om å ikke bruke mer penger enn i fjor – til tross for at saksmengden øker.
– Aktivitetsveksten utgjør en bekymring. Samtidig er jeg overbevist om at et bedre statlig barnevern for flere ikke nødvendigvis må koste mer enn det som ligger i dagens budsjettramme.
Uansett statens økonomi, er det viktigste at kommunene får økt kapasiteten, mener Elgesem.
– Men kan dette skje tidsnok?
– Det er vanskelig å svare på. Vi legger barnevernlov og rundskriv til grunn for vårt interne endringsarbeid og søker god kommunikasjon med kommunene om dette. Vi er nødt til innenfor de rammene vi har å overføre god faglig og økonomisk praksis fra steder hvor vi har det, til steder som trenger mer av det.
– Er dere dårlige til å lytte til feltet?
– Jeg synes vi lytter til mange stemmer. Brukerorganisasjoner, fagorganiserte, og ikke minst kommunene. Men alle vil ikke kunne finne sine perspektiver igjen i det vi gjør, siden vi styrer i en retning, basert på politiske og kunnskapsbaserte føringer.
Elgesem er i stort enig i de «fjellvettreglene» for Bufetat som FOs faggruppe la fram onsdag.
– Men det er også veldig viktig å lytte til forskning og kunnskapsdannelse. Jeg tror ikke skepsisen mot evidensbaserte metoder alltid er basert på grundig kjennskap til hva det dreier seg om. Det er viktig at barnevernet er forskningsinformert både i innhold og tiltaksstruktur, og at vi kan dokumentere resultater, sier Elgesem, selv sosionom og utdannet innen hjemmebaserte metoder som PMTO.
Siste nytt
De ansatte ved Nav Årstad er fortsatt preget etter drapet på en kollega for snart to år siden, forteller både leder og tilltisvalgt. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet i Bergen: 25 ansatte har sluttet hittil i år
Hanna Skotheim
Steile fronter i kjønnsdebatten skremmer fagfolk: – Vi er redde for å krenke
Mye lest
John Kjetil Støle mener politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir.
Erling Slyngstad-Hægeland
John Kjetil har ofte vært frustrert på barnevernet. Nå blir han sosionom for å forstå dem bedre
Vi må forstå at det er skadelig å flytte barn så ofte som fem ganger, skriver Roar Lillebostad.
Colourbox/Privat