Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Jeg skulle ønske politikerne oftere ville oppsøke minoritetsmiljøene. De må ta initiativ til å besøke oss, for jeg har ikke sett snurten av dem, sier Neda Afshari.

Hun var en av debattantene da Fellesorganisasjonen (FO) og Batteriet innbød til diskusjon om hvordan man kan øke valgdeltakelsen blant innvandrerbefolkningen. Bakgrunnen for arrangementet er bekymring over den lave valgdeltakelsen blant innvandrergrupper. Ved forrige stortingsvalg var valgdeltakelsen på 53 prosent blant dem med innvandrerbakgrunn.

40 000 flere i år

Antallet stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn har økt med 40 000 personer siden forrige stortingsvalg, og i høstens valg er det ca 260 000 innvandrere med norsk statsborgerskap som kan stemme.

– Valgdeltakelsen er lavest blant dem som har bodd kortest tid i Norge, og øker i takt med antall år personen bor i Norge, sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo.

Han forteller at kun 20 prosent av innvandrerne som fikk stemmerett i 2015, deltok ved forrige kommunevalg.

– De med kort botid i Norge trekker ned snittet. Likevel, først etter 40 til 50 års botid i Norge er valgdeltakelsen på høyde med den norske befolkningen for øvrig. Slik kan man si at problemet løser seg av seg selv bare man venter lenge nok, men det er en veldig passiv holdning, sier Bergh.

FORSKERE: Grete Brochmann og Johannes Bergh la frem fakta om valgdeltakelse blant innvandrere under FO-arrangementet på Arendalsuka.

Anne Myklebust Odland

Vil ha politikere på besøk

Innvandreres deltakelse i demokratiet er et bilde på hvordan vi lykkes eller ikke lykkes med demokratiet, påpeker forskeren.

Neda Afshari mener mer engasjerte politikere kan bidra til å få opp valgdeltakelsen og at politikere må gjøre mer for å fange oppmerksomhet. Hun er styremedlem i den frivillige organisasjonen LUNAR som jobber for likestilling og integrering, og er engasjert i Batteriet - et ressurssenter som bekjemper sosial ekskludering og fattigdom.

– Organisasjonene vi driver har massevis av aktiviteter og grupper. Kom og diskuter med oss rundt kjøkkenbordet, spør oss hva vi er opptatt av, hvilke saker vi engasjerer oss for. Innholdet i politikken er like viktig for en person med innvandrerbakgrunn, som for alle andre, sier hun.

– Vi er opptatt av det samme

Sosiolog Grete Brochmann ved Institutt for samfunnsforskning bekrefter at innholdet i politikken er det aller viktigste for å få opp valgdeltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn.

– Realiteten er at de er opptatt av akkurat de samme spørsmålene som andre – helse, skole, arbeid. Det er lett å overdrive hvor forskjellig gruppen er fra resten av befolkningen, sier hun.

Hun mener det er viktig at innvandrerbefolkningen opplever at deltakelse i valget gir mening.

– I Norge må man vente syv år for å få statsborgerskap og dermed stemmerett. Det innebærer at mange jobber og betaler skatt, samtidig som de er ekskludert fra å delta i valg, sier hun.

Sverige krever fem års botid for å tildele statsborgerskap, Danmark har en regel om ni år.

– Hvis det er slik at valgdeltakelse er et selvfølgelig velferdsgode, må vi også tørre å spørre hvorfor man ikke får delta i stortingsvalg før man minimum har bodd syv år i landet, sier hun.