Nesten 82 millioner kroner er satt av i årets statsbudsjett til å stimulere kommuner som ønsker å gi tilbud om BPA. En stor del av disse pengene står urørt. I 2008 søkte bare halvparten av norske kommuner om BPA-tilskudd.

Brukerstyrt personlig assistanse er et alternativ til tradisjonelle kommunale tjenester. Som navnet tilsier, er det personen som trenger bistand som selv velger sine assistenter og styrer deres arbeid.

– Trist

Av de kommunene som har søkt hittil i år, er det bare tre flere enn i fjor. Dette i følge Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO), som fordeler BPA-tilskudd.

– Trist, sier Knut Flaaum, daglig leder i ULOBA, et andelslag for BPA.

ULOBA er en del av funksjonshemmedes internasjonale frigjøringsbevegelse, og har vært sentral i kampen for brukerstyring her i landet. Flaaum er skuffet over at kommunens manglende interesse for å tenke nytt om praktisk bistand.

– Det er flere enn 100 kommuner som i realiteten ikke tilbyr noen form for BPA, selv om de er pålagt å ha det på menyen. At ikke mer enn halvparten av norske kommuner ber om sin del av dette tilskuddet, sier mye om interessen de viser for BPA. Disse pengene skal jo nettopp gjøre prosessen med å tilby BPA enklere, sier Flaaum.

Krevende administrasjon

I følge KS er det flere årsaker til at pengene blir stående ubrukt.

– Det er en utfordring for kommunene å forholde seg til det store antallet statlige tilskuddsordninger. Det krever administrative ressurser å søke om og rapportere på tilskuddsordninger, og mange kommuner har strammet inn på sin administrasjon, sier rådgiver i KS, Anne Tøndevold.

Hun påpeker også at stimuleringstilskuddet er et svært lite beløp sammenliknet hva det koster kommunene å tilby BPA til personer med omfattende hjelpebehov.

– For en fireårsperiode kan kommunene motta maksimalt 250.000 kroner for en bruker. En person med døgnkontinuerlig BPA kan koste omtrent det samme som fire sykehjemsplasser, om lag 12 millioner kroner over fire år, i følge Tøndevold.

Avventer lovverket

I 2007 foreslo regjeringen en sterkere rettighetsfesting av BPA. Det kan, i følge Tøndevold, ha bidratt til at en del kommuner avventer situasjonen til det endelige lovverket rundt ordningen er klart.

Tøndevold understreker at KS er positiv til BPA som supplement til ordinære kommunale tjenester. I tillegg til å fungere godt for den enkelte, kan ordningen også stimulere kommunene til å organisere praktisk bistand på nye og mer fleksible måter, mener hun.

KS støtter imidlertid ikke forslaget om å rettighetsfeste BPA.

– Da vil kommunene vil miste muligheten til å ta et helhetlig grep om dimensjoneringen og utformingen av tjenestene til sine innbyggere, sier Tøndevold.