Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Det tok regjeringen fire år å komme fram til at barnevernets store oppdrag er «praktisk ikke gjennomførbart». Det er konklusjonen i en pressemelding Barne- og likestillingsdepartementet sendte ut 29. juni.

– Jeg har ikke begrep om framtiden. Om livet blir godt eller dårlig. Jeg kjenner bare livet her og nå, sier ungdommen som ifølge regjeringens lovnad for fire år siden skulle vært sluset rett inn i barnevernets omsorg.

«Asad», 16 år fra Somalia, har bodd en og en halv måned på transittmottaket for enslige mindreårige i Mysen. Her blir han værende i påvente av mer varig plass ved et av UDIs vanlige mottak for enslige mindreårige.

– De glipper for oss

– Når barnevernet nå ikke får ansvaret for dem likevel, betyr det at prosessen disse ungdommene er i bare fortsetter. Jeg er redd mange av barna glipper unna for oss, at vi ikke klarer å fange opp dem som har behov for mer hjelp, sier barnevernpedagog Sara Vegel. Hun begynte i jobb på mottaket i april.

Mysebu transittmottak er en mellomstasjon. Ungdommene har først vært innom hovedtransitten på Hvalstad og tatt tub-test og fått id-papirer. De er plassert på Mysen mens de venter på resultat av tanntesten UDI bruker til å avgjøre om de er under 18 år.

Frivillige fagkrav

Mottaket valgte selv å ansette en barnevernpedagog.

Det var ikke noe krav fra oppdragsgiveren Utlendingsdirektoratet. UDI har bare lagt inn et krav om barnefaglig kompetanse i anbudspapirene for å drive mottak. Men i motsetning til fagligheten i barnehager og skoler, er det ikke spesifisert hva slags kompetanse som kreves, eller hvor mange stillinger per hundre barn.

Mysebu mottak har fått til en regelmessig kontakt med barnevernet i Mysen.

– Innsatsen vår kan utgjøre en liten forskjell. Likevel er det skummelt å tenke på at bare de få blir tatt vare på, sier Vegel.

For fire år siden, samtidig som de rødgrønne drev valgkamp om bedre omsorg for enslige mindreårige, skrev Vegel på bacheloroppgaven sin. Tema var nettopp barnevernets nye ansvar for asylbarna.

– Vi var positive og så fram til det vi trodde var på gang.

Fullt hus

Mysebu transittmottak åpnet i januar for å ta unna noe av pågangen. Firmaet som driver det er Link AS. Selv om det er mye gjennomtrekk, er kapasiteten sprengt.

– Det kommer så mange at du ikke vet hvordan det går med hver enkelt av dem. Jeg synes vi slipper dem fort. Det er utfordrende å se på at de forsvinner. Vi må bare håpe det går bra med dem, sier barnevernpedagogen.

Til nå har ikke barnevernet oppdatert mottaket om hvordan det går med de ungdommene Vegel og kollegene melder bekymring for. Vegel ser altfor mange hull i systemet.

– Kunnskapen mangler. Mange ansatte i asylmottakene har selv utenlandsk bakgrunn og er ferske i hvordan velferdssystemet skal fungere, for alle barn. Altfor få ansatte på mottakene har et barnefaglig syn.

Trenger frihet

Tordenen braker i indre Østfold, regnet bøtter ned på taket på den tidligere folkehøgskolen ved Momarken travbane. Strømmen går. Rap-musikken i bakgrunnen stopper.

– Jeg ser fram til å flytte herfra, sier Asad.

– …med en gang jeg får oppholdstillatelse. Så lenge jeg sitter i transitt, kan jeg ikke velge hva slags mat jeg spiser, hvilke klær jeg går med, hvor jeg beveger meg. Her må vi alltid be ansatte om lov og hjelp før vi kan gjøre noe som helst.

Han og de rundt 80 guttene her bruker dagene til å møte opp til måltidene, gå og sitte, ifølge Asad. De fleste er 16 eller 17 år. De som vil deltar på norskkurset mottaket har fått i stand sammen med voksenopplæringa i Mysen. Utover ettermiddagen ser guttene på amerikanske actionfilmer og komedier i en egen kinosal. Fra klokka ni om kvelden spiller de fotball. Klokka 23 er det opptelling på rommene.

– Vi er fra alle nasjoner. Mange fra Afghanistan. Alle vil leve i Norge.

Selv om Asad kan få permisjon til å ta en tur inn til Oslo, er det vanskelig i praksis. Med 235 kroner utbetalt annenhver uke, har han ikke råd til en tur med toget. Han skulle gjerne hatt penger å kjøpe egen mat for.

– Men det er gode arbeidere her!