Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Denne uken klarte de tillitsvalgte ved Behandlingssenteret Små Enheter (BSE) å få på plass en tariffavtale, 15 år etter at bedriften ble startet. Avtalen betyr økt fastlønn, ansiennitetsopprykk på linje med offentlige arbeidsplasser og en forutsigbar pensjonsavtale.

Men hjelper det BSE å vinne anbud? Trolig ikke, ifølge bedriftens utviklingsleder, Dag Skådinn.

Da statens barnevern, Bufdir, kunngjorde ny anbudsrunde for private barneverninstitusjoner 1. juni, la de inn følgende opplysning: For å få anbud, må du betale lønn på nivå med gjeldende tariff i sektoren, «eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.»

Det tolker Skådinn som en ganske vid formulering. Konkurrentene kan velge om lønna skal være på nivå med tariff i staten, kommunen eller andre private bedrifter i fylket. For det finnes i dag ingen landsomfattende tariffavtale eller minstelønn for ansatte i private barneverninstitusjoner.

I brevene som er sendt ut til de private institusjonene heter det at formålet er å «hindre sosial dumping og utnytting av arbeidskraft. »

– Det står ikke et forpliktende ord i kunngjøringen om krav til tariffavtale. At det ikke skal drives sosial dumping er noe helt annet enn å ivareta ansattes krav om tariffavtale, sier Skådinn.

– Fraser

Ingen i Norge driver barneverninstitusjon med sosial dumping, ifølge Dag Skådinn. – Så vi rammes overhodet ikke av denne bestemmelsen. Du ligger langt innenfor normalen i lønn- og arbeidsvilkår, også uten tariffavtale.

Bufdir skriver i en e-post til Fontene at bestemmelsen om normal lønn for vedkommende sted og yrke ikke er et kvalifikasjonskriterium eller et tildelingskriterium i pågående anskaffelsesprosess.

– Formuleringen i kunngjøringen er en frase, og i praksis helt uinteressant for oss. Selv om BSE nå ikke hadde ikke inngått noen tariffavtale, ville ikke det kunne ekskludere oss fra anbudet slik våre lønns- og arbeidsvilkår er i dag og alltid har vært, sier Skådinn.

– Skjev konkurranse

Lederen frykter at konkurransen blir ytterligere vridd som følge av at noen benytter en fordyrende tariffavtale mens andre kan operere med langt mer såkalt effektive og fleksible lønnssystemer.

– Jo større faste kostnader (inkl. lønn, red. anm.) en må leve med, jo dårligere stiller en i konkurranse med andre der delen av variable kostnader er større. Det er ingen tvil om det så lenge anbudene er lagt opp til at 40 prosent av vurderingen går på pris.

Resten består av svært mange enkeltpunkter. Dermed blir pris det viktigste enkeltpunktet, ifølge Skådinn.

– Prisen blir det altoverskyggende viktigste så lenge de andre kriteriene for brukermålgruppen er på plass. Det gjenstår å se om holdningen hos de som vurderer anbudene nå endrer fokus fra pris til selve behandlingstilbudet.

Etter uttalelsen til leder i Bufetat øst, Pernille Pettersen Smith, hadde Skådinn håpet på ordnede konkurranseforhold, med de samme krav om lønnsnivå til alle konkurrentene. Isteden kan tariffavtalen i BSE gjøre at Bufdir heller velger bedrifter med lave kostnader, inkludert lave lønninger.

– Bufdir presser ned lønna

– De legger igjen opp til en beintøff priskonkurranse, sier Skådinn.

At BSE har få barn på hver institusjon, betyr mange voksne per barn. Mer enn 60 prosent av totalkostnadene er lønnsutgifter, ifølge lederen.

– Uten lønnsregler i anbudsrunden, blir det lett at det er lønnssystemene, i tillegg til variable kostnader, vi må konkurrere på.

– Bufdir kontrollerer derfor i veldig stor grad lønnsutgiften i barnevernsbedriftene, til forskjell fra de statlige institusjonene, som er helt skjermet fra ethvert konkurranseforhold. Dette er ganske åpenbart, kommenterer Skådinn