Får ikke folk
Bergertoppen avlastningsbolig på Nesodden tvinges til å bryte loven fordi de ikke får kvalifiserte søkere til ledige jobber. En helsefaglig stilling har stått ubesatt i halvannet år.
mia.paulsen@lomedia.no
Bergertoppen fikk nylig fire avvik etter at tilsynet var på besøk. Mangel på kvalifisert personell var det tilsynelatende største avviket. Det har i enkelte tilfeller ført til at personer uten helsefaglig høyskolekompetanse har håndtert medisineringen, noe som ikke skal skje.
Lederen ved avlastningsboligen, Gry Tjernshaugen Gjefle, fortviler. – Vi utlyste stilling som stedfortredende leder og ansvarlig for fagutvikling, som har stått ledig i halvannet år. Fristen gikk ut nylig, og vi fikk ingen kvalifiserte søkere, forteller hun. Boligen har i utgangspunktet for få stillinger. Hvert år går budsjettet i minus fordi belegget på barneboligen krever et visst antall kvalifisert personell, et antall som er større enn det kommunen budsjetterer for.
Problem med medisinhåndtering
– Vi har ansvar for barn som er alvorlig syke med epilepsi eller andre sykdommer, og en bemanning som ikke dekker behovet. Vi trenger personale med kompetanse i forhold til å håndtere legemidler, det vil si sykepleier eller vernepleier, sier Tjernshaugen Gjefle, som mener situasjonen er prekær. Hun forteller at de i kritiske situasjoner kan få hjelp av hjemmesykepleien. Men denne muligheten har ikke alltid blitt benyttet fullt ut. – Her må vi jobbe med rutinene våre, sier hun.
Må ha faglig rådgiver
Tjernshaugen Gjefle understreker at mangel på høyskoleutdannet helsefaglig personell ikke er det samme som total mangel på helsefaglig utdanning. Ved boligen arbeider det assistenter og fagarbeidere som i stor grad har helsefaglig utdanning fra videregående skole. Det er dessuten også personale med lærerutdanning og barnevernpedagogutdanning. Gjefle har selv utdanning som barnevernpedagog og må derfor ha en faglig rådgiver på legemiddelhåndtering.
Trenger tre til
Gry Tjernshaugen Gjefle mener avlastningsboligen trenger minst tre årsverk til for å drive forsvarlig. Kommunens svar var å plusse på noen av deltidsstillingene. Gjefle mener at situasjonen på Nesodden ikke er unik. Å jobbe i avlastningsboliger for funksjonshemmede barn har ikke vært sett på som attraktivt. Det er mer en jobb for «spesielt interesserte». – Det er små fagmiljøer, dermed er det vanskelig å få faglige diskusjoner. Det er noe av grunnen til at vi får få søkere, mener hun.
Mangler kunnskap
Gjefle påpeker at kommunen har plikt til å sørge for avlastning for familier med funksjonshemmede barn, og at det er et stort antall lover og regler knyttet til denne plikten. Men det følger lite midler med forpliktelsene. Gjefle er i tvil om politikerne vet hvor store krav loven stiller når det gjelder kompetanse i avlastningsboliger. – Vi har for dårlig økonomi og for lite kompetanse, dermed har vi ikke en sjanse i havet, sier hun.
Siste nytt
– Vi krever nulltoleranse av fysisk vold mot ansatte, og at slike forhold blir anmeldt til politiet, sier Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat.
Eirik Dahl Viggen
– Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Mye lest
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design