Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

– Jeg har en drøm om at det skal slutte å være et sort slør mellom vesten og den muslimske verden. Jeg har en drøm om en Gud som er mild og god, og som ikke bryr seg om kvinner viser hår eller lår, sa Rasmussen til de 2000 frammøtte.

Hun hadde på forhånd varslet at hun ville brenne en hijab for å protestere mot det hun mener er diskriminerende koder i det religiøse hodeplagget. Stuntet var klarert med arrangørene.

Brennende fane

En gruppe muslimske kvinner hadde møtt fram for å markere sin avstand til brenningen, og de ropte sin forargelse på urdu.

Et titalls demonstranter fra FrPs ungdom stod i første rekke og heiet mens Azmeh Rasmussen slet med å tenne hidjaben.

I etterkant av aksjonen sa hun til NRK at hun hadde vært forberedt på sterkere reaksjonen.

– Jeg føler meg lykkelig og lettet. Det som gjør meg mest glad er at mine mistanker om at ytringsfriheten er svekket, nå er borte. Det er veldig godt.

Rasmussen tok ikke på vei for snøballkastingen.

– I et demokrati skal det finnes rom for forskjellige meninger. Det er naturlig og positivt og fører til nytenkning. Jeg har ikke noe imot at mange er uenig med meg, og at det ble kastet snøballer, er helt greit. Det tåler jeg, sier Rasmussen.

– Uheldig

Tove Smaadahl fra Krisesentersekretariatet var en av dem som holdt appeller under det offisielle 8. mars-programmet på Youngstorget.

Hun mener Rasmussens hijab-markering var dårlig timet.

– Ut fra hennes rett til å ytre seg, synes jeg hun skal ha rett til det. Men jeg synes det var svært uheldig å gjøre det mens arrangementet pågikk sier hun til NRK.

Smaadahl mener det å brenne en hijab er et fryktelig sterkt virkemiddel.

– For de som har valgt å gå med hijab, føles det krenkende. Kvinner vi gjerne skulle hatt med i 8. mars-toget, vil nå ikke gå sammen med oss, hevder Smaadahl.