Åpner for bedre kommunalt barnevern
Statsbudsjettet legger ikke opp til økt satsing på kommunalt barnevern i tråd med det FO har etterlyst, men de kommunale rammene bedres.
Heller ikke det kommunale barnevernet er noen budsjettvinner i år. FO har etterlyst en skikkelig satsing på kommunalt barnevern med 800 nye øremerkede stillinger. Det er ikke å finne i budsjettet. Men regjeringen øker tilskuddet til kommunene med anslagsvis 8.4 milliarder kroner, eller 3 prosent. Kommunesektorens frie inntekter øker med 4.66 milliarder kroner.
– 4.7 milliarder kroner av budsjettet til frie midler er ment å benyttes til slike tiltak som opprusting av barnevernet, og vi håper kommunene ser betydningen av å satse på de mest utsatte barn og unge. Det er dessverre ikke vår erfaring i alle kommuner tidligere i forbindelse med kommunebudsjettene. Men vi håper fortsatt, sier FOs annen nestleder Kjetil Ostling. Han påpeker at hele 42 600 barn og ungdom i år får hjelp av det kommunale barnevernet, og at dette tallet er doblet på ti år. Derfor er det behov for flere ressurser i barnevernet.
Kompetanseheving
I statsbudsjettet er det lagt opp til en økt satsing på kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet. Dette er en sak som FO har arbeidet mye for, og Kjetil Ostling er glad for å finne satsingen i statsbudsjettet for 2009.
– Den totale rammen er på 27 millioner kroner, som tilsvarer 9000 kroner pr. hode i det kommunale barnevernet. Det kreves at man finner nyttige og gode måter å benytte midlene, og at man målretter hvilken type kompetanse som skal utvikles, sier Kjetil Ostling. Ostling håper lokalpolitikerne er seg sitt ansvar bevisst. – Totalt sett betyr budsjettet at handlingsrommet i kommunene bedres, men det fordrer en lokal demokratisk vilje til å satse på utsatte grupper som det lokale barnevernet representerer, sier han.
Må forebygge mer
Forebyggende arbeid med barn og unge har vært lite prioritert i kommunebudsjettene de siste åra. Ostling håper at bedre rammer for kommunene vil føre til endringer på det. – Kommunene får bedre handlingsrom for å drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og de kan lage gode ettervernstilbud for ungdommer som er på vei ut av barnevernet og inn i voksenlivet, sier Ostling.
