Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Å bli fratatt omsorgen for et barn er noe av det mest traumatiske du kan oppleve. Samtidig forsvinner det nettverket du hadde da barna bodde hos deg, og det blir vanskelig å skaffe seg et nytt. Skal du si at du ikke har barn, eller fortelle sannheten, spør Seim.

– Som mor uten omsorg for egen barn er du aller nederst på rangstigen, supplerer Ina Krefting Taug.

Begge har to barn som er plassert i fosterhjem for flere år siden. Begge har opplevd at barnevernlovens paragraf om å følge opp foreldrene er tomme ord uten praktisk betydning.

– Mens saken pågikk har man i hvert fall en advokat. Så, når saken er ferdig, forsvinner han. Det er som et stort sort hull, erindrer Taug.

Ikke anti-barnevern

Siden desember 2011 har de to mødrene sammen med andre foreldre og et par støttespillere planlagt å starte en foreldreorganisasjon som er pro-barnevern.

– Det er veldig viktig å få fram. Det er nok av organisasjoner som er mot barnevernet, understreker de to.

Med seg på laget har de Hege Sundt, sosionom, tidligere generalsekretær i Norsk fosterhjemsforening. Hun jobber 15 prosent med å etablere den nye organisasjonen, med midler fra Mental helse og Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

Drømmen er en slagkraftig organisasjon som kan tilby rådgivning og likemannsarbeid, bidra til bedre kommunikasjon mellom barnevernet og foreldre og drive aktiv interessepolitikk.

Når Fontene møter de tre har de funnet seg kafebord i høstsola. På sikt håper de på et kontor med en ansatt med barnevernfaglig utdanning. Når organisasjonen er formelt stiftet i midten av november, kan den søke driftsstøtte.

Kunnskap om en ny hverdag

OBF krever lovfestet rett til støtteperson for alle foreldre til barn som blir plassert av barnevernet. De vil at alle foreldre som mister omsorgen skal gå på Pride-kurs, et opplæringsprogram som forbereder og utvikler fosterhjem, og på den måten få samme kunnskap som fosterforeldre.

Foreldre som mister omsorgen for sine barn vet for lite om de praktiske konsekvensene, mener Seim og Taug.

En del får seg en økonomisk smell når barnetrygd og kontantstøtte bortfaller. Mange vet ikke at de har rett til å være med på ansvarsgruppemøter og at de fortsatt har rett til å påvirke barnets oppdragelse, for eksempel når det gjelder livssyn.

Krever støtteperson

De erfarer også at mange foreldre ikke forstår hvorfor de har mistet omsorgen.

Hjelp til å innse dette er nødvendig for å gå videre, og for å samarbeide med barnevern og fosterforeldre, påpeker de. Krisepsykolog og sorggrupper burde også være en selvfølge, mener foreldrene.

– Jeg synes det er kjempeskummelt at folk blir overlatt til seg selv i en så ekstremt vanskelig situasjon, sier Seim.

– Fra det øyeblikket omsorgsovertakelse vurderes, må en støtteperson inn i bildet. En plan for oppfølging av foreldrene må ligge ved vedtaksforslaget til fylkesnemda, fastslår Taug.

Bedre foreldreoppfølging vil også komme barna til gode, understreker de tre. Konfliktfylt forhold mellom foreldre og fosterforeldre kan påføre barn identitets- og lojalitetsproblemer.

– Det er vanskelig for barn å knytte seg til fosterforeldre når de er usikre på om noen passer på mamma, forklarer Hege Sundt.

Tilfeldig kontakt

Seim har to barn på 11 og 13, i to ulike fosterhjem. Hun har et godt samarbeid med den ene fosterfamilien, men mindre kontakt med den andre.

Taug har to voksne barn. Datteren hennes flyttet tilbake til henne da hun var 17 år, sønnen er i etterverntiltak. Begge barna valgte på et tidlig tidspunkt ikke å ha direkte kontakt med barnevernet, på grunn av hyppig skifte av saksbehandlere. På seks år hadde sønnen 12 ulike saksbehandlere. Taug har svært god kontakt med fosterfamilien hans.

– Men det er noe vi har startet selv, det er ikke noe barnevernet har lagt til rette for. Jeg er skremt over hvor personavhengig den den kontakten er. Alt kommer an på hvilken saksbehandler du får og hvilken fosterfamilie barnet blir plassert hos, erfarer Taug.

Danskinspirert

Den nye organisasjonens frontfigurer er inspirert av den danske ForældreLANDSforeningen, som har drevet foreldrehjelp og interessepolitikk i mer enn 40 år.

Organisasjonen er i seg selv et signal til ansatte i barnevernet om at foreldrene er en ressurs.

– Bruk oss, lyder oppfordringen.

Organisasjonen er i kontakt med flere kommuner som nå vil informere alle barnevernsforeldre om dens eksistens. De håper så mange som mulig blir med på stiftelsesmøtet i november, der det også blir kurs i brukermedvirkning.