«Profitørene» slår tilbake
Det er komplett uforståelig at staten nå skal skjerme ideelle organisasjoner i egne anbudsrunder, mener private barneverninstitusjoner på Vestlandet.
Saken oppsummert
– Vi er ikke profitører. Skillet er unaturlig. De ideelle er ofte organisert som stiftelser, det vil si at det er mindre gjennomsiktige på hva de bruker penger til enn oss som driver som AS. Det er underlig hvis en tror at for eksempel et kristent verdigrunnlag skal garantere for god økonomistyring. Det sier leder for Aleris Ungplan region vest, Thomas Høiseth. Han har liten forståelse for priskravene Bufetat retter til de private aktørene i anbudsrunder om barnevern.
FO Hordaland arrangerte sist torsdag åpent møte under tittelen «Barnevern på børs». Til stede var bl.a. regiondirektøren for Bufetat, det kommunalt barnevern og ledere for private institusjoner som Aleris.
– Vi er like gode
– Vi er underlagt de samme tariffavtalene og krav til kvalitet som de offentlige institusjonene. Hvorfor skal vi tvinges til å drive 15-20 prosent billigere enn dem? Jeg er redd for at barnevernloven og prinsippet om barnets beste nå er satt til side, av økonomiske hensyn, sier Høiseth til Fontene.
Stortinget har vedtatt å redusere bruken av institusjonsbarnevern til fordel for hjemmebaserte tiltak og fosterhjem. Nedgangen i institusjoner skal tas ut blant de kommersielle aktørene, bekrefter statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet Kjell Erik Øie overfor Fontene. Fra nå skal derimot de ideelle organisasjonene som driver barnevern skjermes gjennom egne, lukkede anbudsrunder. De kommersielle aktørene skal på sin side fortsatt underlegges fri markedskonkurranse.
Skvises ut
Sosialfaglig leder for den private barneverninstitusjonen Hardanger Fartøyvern senter, Olav Bolstad, er ikke i tvil om at anbudsrundene stryper de private aktørene.
– På grunn av konkurranseutsetting har barnevernet nå blitt veldig forsiktig med å plassere ungdommer hos oss. De vet jo ikke hvilken pris vi lander på og dermed ikke om de kan bruke oss. Resultatet er for oss et underskudd på 1,5 millioner i år. Dermed risikerer virksomheten å måtte stenge, og fire ungdommer kan miste plassen sin.
– Hos oss har vi bare 70 prosent belegg i forhold til avtalte plasser i region vest, det betyr 30 prosent tapt inntekt, fortalte Kjell Arne Gjeitrem, leder i Tiltaksgruppen, et annet privat foretak. – Vi er avhengige av hovedsakelig én kunde, staten. Vi som driver privat blir sittende med all risiko og ingen garantier. Vi legger opp budsjett for et visst antall plasser, men får bare betalt for dem som brukes.
Regiondirektør for Bufetat vest, Geir Kjell Andersland, avviste at etaten behandler de private som spedalske. – Vi bestiller private plasser etter behov. Det er vel ikke uetisk å unngå bruk av offentlige penger på ubrukte plasser, svarte han.
Dropper individuell tilpasning
Bufetat prioriterer å fylle opp de offentlig drevne plassene, snarere enn å se hvilke tiltak som passer best for den enkelte ungdommen, ifølge nestleder for Bergen Akuttsenter for ungdom, Hilde Pedersen. Pedersen er med i et tverretatlig utvalg som studerer den helhetlige utviklingen innen barnevernet.
– En vurderer i liten grad hvilke barn som plasseres sammen i de offentlige andrelinjeinstitusjonene. Tanken er at en plass er en plass. Under møtet ble det nevnt eksempler på jenter med prostitusjonsproblematikk som plasseres sammen med utagerende gutter og ungdom med psykiske problemer som havner i institusjon mange mil unna nærmeste psykiater.
Etterlyser ryggdekning
– Jeg hører at FO er for en langsiktig avvikling av private barneverninstitusjoner. Det gjør meg fly forbannet. Det betyr jo at min egen fagforening ønsker å avvikle arbeidsplassen min! sa Olav Bolstad under møtet i Bergen. – Jeg skjønner ikke hva som oppfattes så uansvarlig med privat barnevern. Det er Bufetat som er uansvarlig, som ikke plasserer ungdom, men lar dem hope seg opp på akuttmottak. Det er vi private som får til de tilpassede tiltakene, og vi tjener oss ikke rike.
– Jeg skjønner Bolstad og andres bekymring, men vi mener de privat drevne tiltakene bør overtas av det offentlige, ikke avvikles, kommenterer fylkessekretær i FO Hordaland, Kenneth Larsen, til Fontene. – Tiltakene bør opprettholdes i samme form, men med offentlig eierskap. Problemet nå er at det offentlige ikke bygger ut alternative tiltak når private forsvinner. FO Hordaland vil holde flere møter neste år for å følge opp bekymringene som kom opp på torsdag.
Flere saker
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen
Sosionom Ann-Sofie ødela kneet på jobb. Nå jubler hun over regelendring
Warsame Ali er daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid.
Hanna Skotheim
– Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap
Gudrun Lidal er barnevernspedagog og 1. kandidat for SV i Nord-Trøndelag.
Privat
Gudrun mistet stortingsplassen på overtid
Marianne Solberg vil ha mye sosialpolitikk fra den nye regjeringa.
Hanna Skotheim