Sår beretning om verdens tilstand
Ved inngangen til 2007 levde om lag 38 millioner mennesker på flukt på grunn av vold og forfølgelse, kriger og konflikter. Av disse var to tredeler på flukt i sitt eget land.
Dette fremgår av Flyktningregnskapet 2007 som Flyktninghjelpen la fram tidligere i uken.I rapporten konstateres det at de vestlige landene har strammet inn asylpolitikken de senere årene. Strenge visumregler, skjerpet grensekontroll og sanksjoner mot transportselskaper som frakter asylsøkere uten gyldige papirer, har gjort det stadig vanskeligere for flyktninger å benytte seg av retten til å søke om asyl. Denne retten er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, men den blir undergravd når det blir stadig vanskeligere å slippe inn i mange land.
Færre asylsøkere
De skjerpede kontrolltiltakene har bidratt til at tallet på asylsøkere har gått kraftig ned de siste årene. UNHCR har gjennom mange år ført statistikk over asylsøkere i 38 industriland, og i 2006 søkte i alt 299 800 mennesker om asyl i disse landene. Det var en nedgang på nesten ti prosent i forhold til året før, og en halvering siden 2001. ”Vi må helt tilbake til 1987 for å finne et lavere antall asylsøkere”, påpeker UNHCR. Organisasjonen advarer om at industrilandenes politikk for å få ned asyltallene kan innebære at flyktninger blir nektet den beskyttelsen de har behov for.
To tredeler av alle som lever på flukt i dag, er flyktninger i eget land. Og det store flertallet av dem som flykter ut av hjemlandet, søker beskyttelse i naboland. En forsvinnende liten andel av verdens flyktninger finner veien til Vesten, viser asylsøkerstatistikkene fra UNHCR. Det gjelder spesielt for afrikanere: Til tross for at flere millioner mennesker ble drevet på flukt i Afrika i 2006, var bare ett afrikansk land blant de ti viktigste opprinnelseslandene for asylsøkere i industrilandene dette året. Det var Somalia, som med 7 325 asylsøkere var nummer ti på listen.
På flukt i eget land
Interne konflikter er hovedårsaken til at mennesker drives på flukt. Og de aller fleste som tvinges til å forlate sine hjem, ender opp som internt fordrevne, flyktninger i sitt eget land.Økningen i tallet på alvorlige konflikter i 2006 førte til at det ble flere internt fordrevne i verden, viser siste årsrapport fra Flyktninghjelpens dokumentasjonssenter for internt fordrevne, Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC). I løpet av 2006 ble fire millioner mennesker drevet på flukt i eget land, en fordobling sammenlignet med året før. Samtidig var det et stort antall internt fordrevne som vendte tilbake til sine hjemsteder, slik at det samlede tallet på internt fordrevne bare økte med 800 000.
Ved årsskiftet 2006/2007 var det i alt 24,5 millioner internt fordrevne i verden, mens antallet var 23,7 millioner et år tidligere. Nesten halvparten av de internt fordrevne befinner seg i Afrika.Internt fordrevne er i en mer utsatt situasjon enn flyktninger i eksil. FNs flyktningkonvensjon gir flyktninger i eksil rett til beskyttelse, men det finnes ingen FN-konvensjon som gir tilsvarende beskyttelse til internt fordrevne. Og mens flyktninger i eksil har flyktet vekk fra konflikter, befinner internt fordrevne seg ofte i konfliktens sentrum, i stadig fare for å bli utsatt for overgrep fra de stridende partene.
Mer enn tre millioner internt fordrevne reiste tilbake til sine hjemsteder i 2006. I tillegg vendte et stort antall flyktninger hjem fra en tilværelse i eksil. I løpet av året fikk om lag 740 000 flyktninger hjelp fra UNHCR til å vende tilbake til hjemlandet.
Rapporten koster 150 kroner, og kan bestilles på Flyktninghjelpens nettside www.flyktninghjelpen.no
Siste nytt
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox