Elisabeth Strøm

Arbeiderpartiet:

Det viktigste for å oppnå god pensjon er å kunne delta i arbeidslivet over lang tid. Da må vi skape et mer inkluderende arbeidsliv. Folketrygden må være til å stole på. Hvis folk ikke kan være trygge på at de får de pensjonene de er forespeilet og en pensjon til å leve av vil det bidra til å øke omfanget av private individuelle pensjonsforsikringer. Dette vil skape økte ulikheter og bidra til økte samlede samfunnsøkonomiske kostnader. Brede offentlige pensjonsordninger er både billigere og mer rettferdige enn privatiserte løsninger. Omgjøring av petroleumsfondet og Folketrygdfondet til ett pensjonsfond, og tiltak som begrenser veksten i pensjonskostnadene vil bidra til å styrke tilliten til Folketrygden. Dette vil gi større økonomisk rom for å finansiere offentlige tjenester som barnevern og sosialtjenester. Arbeiderpartiet vil sammen med fagbevegelsen sikre en folketrygdmodell som stimulerer til arbeid og samtidig sikrer god kvinneprofil og god fordeling. Arbeiderpartiets mål er at pensjonsreformen skal bidra til at personer med lave og gjennomsnittlige inntekter får et samlet nivå på tjenestepensjon sammen med folketrygdens ytelse på om lag to tredjedeler av inntekten. Folketrygdens andel av den samlede pensjonsdekningen må videreføres. Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor videreføres. Løpende pensjoner i Folketrygden og de offentlige og private tjenestepensjonsordningene justeres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Minstepensjonen (grunnsikringen) justeres med lønnsveksten. Fram til en ny reform trer i kraft, justeres pensjonene i takt med lønnsveksten.

Kristelig Folkeparti: Det er bred politisk enighet om å gjøre folketrygden bærekraftig, Det gjøres gjennom endret indeksering og ved innføring av delingstall. Selv med disse tiltakene vil fremtidens pensjonister få til dels betydelig høyere pensjon enn de som er pensjonister i dag. For å opprettholde tilliten til systemet, mener KrF at det må det utformes slik at den enkelte har trygghet for at forpliktelsene kan innfris den dagen han/hun blir pensjonist. Et system som før eller siden ville bryte sammen på grunn av uhåndterlige betalingsforpliktelser, slik dagens system ville, er ikke trygghetsskapende. KrF mener det vil være uansvarlig og dumdristig, på vegne av fremtidige generasjoner, å basere seg på de mest optimistiske prognosene når det gjelder oljeprisutviklingen. Regelverket kan ikke endres over natten dersom det viser seg at statens inntekter svikter. Videre må vi huske på at det er en rekke andre offentlige velferdsgoder som også skal finansieres i fremtiden.

Fremskrittspartiet: Vi har alltid gått inn for en utvikling av folketrygdens ytelser som skal være på linje med utviklingen for yrkesaktive og fulgt dette opp ved de årlige trygdeoppgjør. FrP har gått imot innføringen av pensjonsreformen slik den er vedtatt av et flertall i Stortinget. FrP er imot den reduksjon av verdien av opptjente rettigheter til pensjon som er skjedd i folketrygden siden begynnelsen av 90-tallet.

Høyre: Intensjonen bak nedsettelsen av Pensjonskommisjonen og det etterfølgende arbeidet var å finne ut hvordan vi skulle møte fremtidens utfordringer – både demografiske og økonomiske – for at våre barn og barnebarn skulle kunne nyte godt av velferdsstaten overhodet, også etter vår tid. Enhver som ser på den demografiske utviklingen ser følgende: det blir flere og flere eldre med opparbeidede pensjonsrettigheter og større krav til tjenestene og færre og færre til å betale for dem og til å sørge for at tjenestene finnes. For Høyre har det vært et poeng å sørge for at generasjonsregnskapet går mer i balanse enn i dag. Det eneste vi oppnår ved ikke å gjøre noe, er at velferdsstaten bryter sammen under egen vekt og at dagens generasjon trekker stigen opp etter seg. Dette mener Høyre er urettferdig og ikke minst usosialt overfor de som kommer etter oss. Høyre mente at en løsning burde ligge tettere opp mot det pensjonskommisjonen gikk inn for. Arbeiderpartiet ønsket imidlertid ikke å følge opp sine egne medlemmer i kommisjonen.

Sosialistisk Venstreparti: I forbindelse med utjamningsmeldinga påpekte SV at det ses som uheldig at trygdeoppgjøret i en årrekke har ført til underregulering av veksten i folketrygdens grunnbeløp i forhold til lønnsutvikling ellers, og at underregulering året før ikke etterreguleres påfølgende år. Siktemålet med reguleringene må være å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive.