Svenskene taper innflytelse over arbeidsretten
Ti år etter at Sverige ble medlemmer i EU, er makten over arbeidsretten i realiteten i ferd med å flyttes til EU-domstolen i Luxemburg og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Det sier professor i arbeidsrett Niklas Bruun ved det svenske Arbetslivsinstitutet til Arbeidsliv i Norden. Han hevder at de nasjonale partene er i ferd med å tape innflytelse over arbeidsretten. Domstolene i EU-systemet legger ofte premissene for rettspraksis. Det siste og avgjørende ord om hva som er tillatt innenfor arbeidsretten i Sverige og Finland sies stadig oftere i internasjonale domstoler.
Krevde svensk avtale
Et eksempel er det latviske byggfirmaet som ville bygge en skole i Sverige. Firmaet hadde en kollektivavtale i Latvia, men fagforbundet Byggnad mente at i Sverige skal svenske avtaler og vilkår gjelde, i henhold til EUs utstasjoneringsdirektiv. Byggnad krevde svensk kollektivavtale og blokkerte arbeidet til den bedriften. Det latviske selskapet gikk med på å betale minimumslønn etter EUs regler. Men i Sverige finnes ingen minstelønnssatser. Byggnad krevde derfor at arbeiderne skulle lønnes etter gjennomsnittslønn for Stockholms-området. Firmaet trakk seg ut i protest. De har reist saken for arbeidsdomstolen. Den latviske regjeringen har også protestert og vendt seg til EU-kommisjonen.
Trepartsamarbeid
Det nordiske arbeidsmarkedet har i stor grad vært grunnfestet i trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og staten. Bruun, og kollega Jonas Malmberg, mener at den nasjonale innflytelsen over arbeidsretten i Sverige har minsket. Med en stadig mer internasjonal økonomi pågår det samtidig en maktkamp mellom arbeidsrett og økonomisk rett. Under EU-kampen i Sverige var det et viktig poeng å verne den svenske arbeidsrettsmodellen. Særlig var fagforeningene opptatt av at forandringer i arbeidsretten skulle skje gjennom avtaler mellom partene.Danskene og finnene har i større grad enn svenskene fått til å forhandle nasjonalt om direktivene. Svenskene har et svært dårlig forhold mellom partene for tida og har mislykkes i dette.
Norsk internasjonalisering
-- Også i Norge merker vi det faktum at vi har fått et nytt ankenivå. Som EØS-medlem må vi også forholde oss til EU-domstolen. Det sier forskningssjef ved Fafo, Jan Erik Dølvik.-- Der det er bevegelse over landegrensene kan det også oppstå konflikter. I prinsippet skal vertslandets lover gjelde, men det skjer stadig prøving av grenseoppganger. Det gir en maktforskyvning i retning av internasjonale organer, sier han.
Dølvik mener de svenske forskerne overdriver når de sier at makten er overført til internasjonale organer, men at de likevel påpeker noe vesentlig. Og at dette også gjelder i Norge.-- Jeg er overbevist om at Arbeidslivslovutvalget skjeler til EU når de nå setter opp forslag til ny arbeidsmiljølov, sier Dølvik.
Som eksempler på saker hvor det har vært konlikt mellom Norge og EU nevner han KLP-saken hvor norske arbeidsgivere hevda at avtalen mellom Fagforbundet og KLP var konkurransevridende. Arbeidsgiverne fikk ikke medhold i denne saken.
Siste nytt
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.
Hanna Skotheim
OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn
Mye lest
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Magnus Alu Andersen (t.v.) er leder for Netcompanys norske barnevernssatsing og Lars Andreas Eidsheim er prosjektleder i DigiBarnevern sitt fagsystem. Fontene møtte dem i Netcompany sine lokaler.
Hanna Skotheim