Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Arbeidsmarkedskurs er et hyppig brukt tiltak når innvandrere blir gående lenge uten jobb. Både Nav og de som leverer kursene mener å se at kursene gir god effekt.

Men forskningen sier noe annet:

– Hvis arbeid er målet, er effekten liten eller ingen, sier Anne Britt Djuve, som er forsker ved forskningssenteret Fafo og har gjennomført flere studier om Nav og innvandrere.

«Hudfargen bestemmer»

Antonio Domenico Trivilono fra Rådet for innvandrerorganisasjoner sier:

- Kriteriet for et godt kurs må være at folk får jobb. Sannheten er at jo lysere man er, jo lettere får man jobb.

Anbudene begrenser

I går kom en ny Fafo-rapport hvor blant annet Nav-ansatte og kursleverandører er intervjuet om effekten av disse kursene. Kursene legges ut på anbud, og både Nav-ansatte og kursleverandører opplever at det begrenser fleksibiliteten.

Anbudssystemet skaper utfordringer, bekrefter tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Men den siste rapporten viser forskjeller mellom Oslo og Rogaland. Det betyr at vi har litt å gå på innenfor anbudsregimet, sier han.

Ifølge Gudbjørgsrud vurderer Nav om noen av tiltakene skal hentes inn og drives i regi av etaten selv i stedet for å settes på anbud.

Nok nederlag

Reaktorskolen er et av selskapene som selger kurs til Nav. Kursansvarlig Hanne Hide kjenner seg godt igjen i rapporten. De får ofte deltakere som ikke kan nyttiggjøre seg det kurset de er tilbudt, og som ikke trenger flere nederlag.

– Mange har for svake språkferdigheter og har små muligheter på arbeidsmarkedet, sier hun.

Tett oppfølging viktig

Ifølge Anne-Britt Djuve er tett oppfølging det aller viktigste for å hjelpe folk over i arbeid. Men bare 50 prosent av Nav-ansatte på feltet har rutiner for å følge opp folk i arbeidspraksis. Og kurstilbudet matcher ikke behovene godt nok.

I tillegg finnes det arbeidsgivere som misbruker praksisplass-ordningen og ansetter den ene etter den andre som praktikant – men aldri tilbyr lønnet arbeid.

Dårlige arbeidsgiverholdninger og manglende norskkunnskaper hos brukerne er blant barrierene mot en god integrering i arbeidslivet. Og Nav strever med å matche brukere med tiltak, innrømmer Bjørn Gudbjørgsrud.

Vil ha vanlige bedrifter

– Når sysselsettingen blant menn fra Sri Lanka ligger på 80 prosent, mens den er 30 blant somalske kvinner, betyr det at gruppa ikke er ensartet og at vi trenger mer skreddersøm. Men det betyr økte utgifter pr plass og dermed færre plasser, sier han.

Lønnstilskudd i ordinære bedrifter kan ifølge Gudbjørgsrud være et bedre alternativ enn å sende folk på kurs.

Vil ta brukerne på alvor

Han sier at Nav driver mye utviklingsarbeid, og at de er blitt bedre på oppfølging av jobbsøkende innvandrere. Men hver saksbehandler kan ha ansvar for 130-150 brukere. Nav kan godt bli bedre til å veilede og følge opp brukerne, mener Gudbjørgsrud.

– Vi skal ta brukerne på alvor og stille klare krav, sier han.