Eirik Dahl Viggen

Barnevernet i kommunene stiller altfor få krav til tilsyn når barn under barnevernets omsorg skal møte sine biologiske foreldre, mener tilsynsfører Sollaug Burkeland.

Høgskolelektoren ved Høgskolen i Bergen uttrykker sin bekymring i Fontene Forskning, som kommer ut neste uke.

Store hull

Burkeland hevder at oppdragsgiverne, de kommunale barneverntjenestene

– ikke har definerte krav til tilsynsførers kompetanse.

– ikke sørger for sikkerhetstiltak tross erfaringer med ruspåvirkede eller truende foreldre under samvær.

– ikke tilbyr normale rettigheter for arbeidstakere.

– ikke har retningslinjer for når samværet skal avbrytes, pga. rusede eller truende foreldre eller fordi barnet gir alle ytre tegn på å ta skade av samværet.

Tilfeldig kvalitet

– Konsekvensen av ingen kompetansekrav blir samvær som gjennomføres på veldig ulike måter avhengig av tilsynsfører, sier Burkeland til fontene.no.

Hun anser seg selv som en høyt kompetent tilsynsfører. Hun underviser ved Avdeling for helse og sosialfag og har i tillegg arbeidet som tilsynsfører for Bergen kommune i tre år. Hun forteller om gode og dårlige samvær.

I de vanskelige tilfellene opptrer foreldrene uforutsigbart og i noen tilfeller skremmende og truende.

Fontene konfronterte kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS med kritikken.

– Det virker lite hensiktsmessig at det skal foreligge et generelt kompetanse-/utdanningskrav for tilsynsførere i alle saker. Kommunene er nødt til å vurdere hva som er riktig i det enkelte tilfellet, skriver spesialrådgiver for barnevernområdet, Anne Jenssen i en e-post.

Overkjører barna

Noen samvær er åpenbart til skade.

– Det er etisk vanskelig å skulle motivere en femåring for samvær når du ser alle tegn på at det ikke går bra. Engstelse, utagering, selvskading. Å kunne se de signalene og treffe valget om å avbryte, krever kunnskap om barns utvikling og uttrykk, sier Burkeland.

Hun opplever at en i større grad lytter til en 13-årings ønske om å ikke møte foreldrene sine. Mens femåringen i langt større grad legges press på for å bli med.

– I de sakene tar en større hensyn til foreldrene enn til barna.

Savner en arbeidsgiver

Burkeland etterlyser arbeidsgiveransvar. Dagens praksis er at kommunene leier inn tilsynsførerne, uten sykeforsikring eller pensjonsinnbetaling.

Det hender at foreldrene ikke dukker opp eller avlyser i siste liten. Da er det ikke godt å være femåringen som har stilt opp med hjemmelaget julegave. Men det er heller ikke greit for tilsynsføreren som ikke mottar betaling for timene som er satt av til oppdraget.

Heller ikke sikkerheten er forsvarlig ivaretatt.

– Har du selv følt deg truet?

– Ved et par anledninger, både fysisk og verbalt. Av hensyn til barna har jeg også et par ganger avbrutt samværet.

– Nekt samvær oftere

En positiv side har det likevel å ikke være ansatt i barneverntjenesten: Økt tillit fra foreldrene. Helst burde tilsynsførerne vært ansatt i en annen kommunal etat eller av en statlig aktør, mener Burkeland. Det kunne styrket inntrykket av dem som nøytrale tilretteleggere.

Terskelen for å stoppe samvær enten som enkelttilfelle eller permanent er altfor høy, mener hun.

– Barneverntjenesten bør bli langt tøffere til å innstille på samværsnekt, og Fylkesnemda bør bestemme det oftere enn tilfellet er i dag.

KS: Forsvarer status quo

– Hvorfor sørger ikke kommunene for sikkerhetstiltak der det trengs?

– Å vurdere sikkerhetstiltak skal også gjøres etter en individuell vurdering. Hvis en tilsynsfører er uenig i vurderingen, må han/hun ta det opp med barneverntjenesten, svarer Anne Jenssen i KS.

– Kunne ansettelse være en vei å gå for å sikre økt kompetanse og rift om disse jobbene?

– Tilsynsførere er normalt å regne som oppdragstakere, men noen kommuner har valgt å gå til ansettelse. Hva som er best vil variere mellom kommunene, og KS gir ikke noen spesiell anbefaling om dette.

– Burde ikke kommunene ta et større ansvar og definere retningslinjer for når samvær bør avbrytes?

– Kommunene må stille krav til tilsynsførere, selv om det ikke stilles spesifikke kompetanse- eller utdanningskrav. Ethvert oppdrag i en barnevernsak er unikt. Det handler om enkeltbarn- og familier, og det handler om hva som skjer i det konkrete samværet. Det må nødvendigvis brukes skjønn fra tilsynsførers side.