JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Ikke fritt sykehusvalg for rusbehandling

Martins historie viser at retten til å velge sykehus ikke er reell, sier både brukere og fagfolk. De erfarer at helseforetakene vil ha ruspasientene inn på sine «egne» institusjoner. Men statssekretær Kjell-Erik Øie er ikke enig.
20.03.2013
13:01
16.12.2013 22:10

mia.paulsen@lomedia.no

Les også: Høie forstår ikke at behandling legges ned

Strever i søknadskarusell

Jon Storaas i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) sier at Helse Sør-Øst fronter sine egne rusinstitusjoner før de gir tilbud om andre alternativer, og at behandling på tvers av helseregioner som regel ikke er aktuelt.

Men ifølge Storaas trenger mange ruspasienter å bli behandlet langt fra alle de kjenner, og skjermes fra alle relasjoner mens de bygger opp seg selv på nytt, slik tilfellet er for «Martin».

– Vi har i realiteten ikke fritt sykehusvalg for rusbehandling. Informasjon om hva som finnes av tilbud er dårlig, og fristbrudd pakkes inn så det ser ut som noe annet, sier Erling Pedersen i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.

Statssekretær: Retten er reell

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kjell Erik Øie, skriver derimot i en epost til Fontene at retten er reell.

– Da endringene i pasientrettighetsloven ble gjort gjeldende fra 1. september 2004, medførte dette at rusmiddelavhengige fikk de samme pasientrettighetene som øvrige pasienter i spesialisthelsetjenester. Dette gir pasienten rett til å velge ved hvilket sykehus de skal bli behandlet på, forutsatt at det er ledig plass på den institusjonen man ønsker seg inn på, står det i eposten fra departementet.

– Vestre Viken tilbød det beste

Olaf Bergflødt, som er avdelingsleder ved Avdeling rus og avhengighet (ARA) i Vestre Viken, hevdet ifølge familien at Finnmarkskollektivet var uaktuelt fordi de ikke hadde avtale med noe helseforetak. Til Fontene sier han at Martin fikk tilbud om det beste Vestre Viken hadde å tilby.

– Vi sendte papirene hans til Helse Nord da han ønsket å benytte fritt sykehusvalg selv om vi mente det ville være best for ham å få behandling på Frognerlia, sier Bergflødt.

– Hvor stor rolle spilte økonomien for deres konklusjon, Olaf Bergflødt?

– Klart det betyr noe. Men i denne enkeltsaken forholder vi oss til definisjonen på spesialisthelsetjenesten. Hvis Helse Nord hadde gitt ham en avtaleplass på Finnmarkskollektivet, ville vi gitt pengene, sier Olaf Bergflødt.

2000 i kø

Det var ikke aktuelt for Vestre Viken å tilby Martin en spotplass.

Olaf Bergflødt sier til Fontene at spot-plasser ikke omfattes av fritt sykehusvalg. De er ikke del av spesialisthelsetjenesten, sier han.

– Staten har ingen finansiering av slike plasser. Budsjettet til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en viss størrelse. Vi kan ikke gå utover det, sier Bergflødt.

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er sterkt kritiske til denne praksisen.

– Samtidig som over 2000 ruspasienter venter på behandling, står disse plassene tomme i institusjoner over hele landet. Og de sykeste må vente lengst, sier Jon Storaas.

Komiteen vil bruke spotplassene

Alt tyder at en endring er på gang. Alle i Helse- og omsorgskomiteen er enige om at spotplassene måt tas i bruk slik at kapasiteten i rusbehandling blir bedre.

Hele komiteen vil at alle ledige plasser i godkjente behandlingsinstitusjoner skal tas i bruk.

– Dette må prioriteres på neste års statsbudsjett, og det må være med i styringssignalene til de regionale helseforetakene. Dette står et samlet storting bak, og politikken bør forplikte enhver regjering uansett hvem som blir valgt til høsten. Det ville være meget uklokt å la være å følge opp, sier Line Henriette Hjemdal fra Krf, som var saksordfører for rusmeldingen i komiteen.

-- Forbedringspotensial

På spørsmål fra Fontene om det å nekte å bruke spotplasser er gjeldende politikk, svarer statssekretær Kjell Erik Øie at han forutsetter at Vestre Viken gjorde en grundig vurdering. Han innrømmer også at det er et forbedringspotensial når det gjelder kapasiteten i rusbehandlingen.

– Jeg forstår godt at man som foreldre blir fortvilet når man opplever at tilbudet er noe helt annet enn det man mener det bør være. Da har de mulighet til å klage, skriver han i en epost til Fontene.

– Helsedirektoratet har laget prioriteringsveileder for TSB. Den sier blant annet at pasienter under 23 år skal prioriteres. Og at behandlingen skal være riktig og faglig forsvarlig for pasienten. Hvordan sikrer man at dette faktisk er tilfelle, Øie?

– Departementet følger utviklingen på dette området nøye. Barne- og ungdomsgarantien sier at barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser ikke skal vente mer enn 65 virkedager på oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten. De aller fleste får behandling før det har gått 65 virkedager og vi ser at det nå kun er tre prosent fristbrudd

Jeg er glad for denne positive utviklingen, og målsetningen er at vi skal få bort fristbruddene helt, skriver Øie.

Klagemuligheter

–Prioriteringen betyr at maxfrist for behandling er 65 virkedager. Hvor reell er denne fristen?

– Nye tall fra Norsk pasientregister viser at den gjennomsnittlige ventetiden innen tverrfaglig rusbehandling har gått ned fra 72 dager i 2011 til 63 dager i 2012. Det viser at vi tross alt er på rett vei.

Øie refererer dessuten tall fra Samdata som viser økning fra 1724 plasser i 2010 til 1753 plasser i 2012, altså 29 flere plasser.

Satssekretær Kjell-Erik Øie skriver også at pasienter har anledning til å kontakte Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) som skal gi et alternativt tilbud dersom sykehuset ikke makter å gi et tilbud innen fristen. Han viser dessuten til klagemulighetene gjennom Pasientombudet og Fylkesmannen.

– De ordningene er til for å brukes. Så skal vi fra vår side fortsette å jobbe med å forbedre tilbudene. Jeg skjønner at dette kan oppleves som mager trøst for alle dem som står midt oppe i en vanskelig situasjon, men å si noe annet ville være å kaste folk blår i øynene. Vi klarer ikke å løse alt i dag, men det betyr ikke at vi skal gi opp. Tvert imot, skriver Øie.

Behandlet i Stortinget på mandag

En samlet helse- og omsorgskomite går inn for at hele kapasiteten i private og ideelle behandlingsinstitusjoner med avtale skal kunne brukes ved fritt sykehusvalg – ikke bare de plassene som helseforetakene gjør avtale om i anbudsrundene. I dag står mange plasser ledige i institusjoner som allerede har avtaler med helseforetakene.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det har skjedd en uheldig vridning vekk fra døgnplasser mot mer poliklinisk behandling.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti går inn for en opptrappingsplan for rusfeltet. Dette fikk de ikke gjennomslag for i Stortinget.

Dessuten ber de om at pasienter må få et behandlingstilbud som henger sammen.

De peker på at noen ruspasienter trenger å reise bort fra det miljøet de har ruset seg i, og at pasientene må inkluderes i sitt eget behandlingsopplegg.

Regjeringspartiene mener man må se på behovet for flere langtidsplasser i TSB, særlig i institusjoner med rusfrihet som mål.

20.03.2013
13:01
16.12.2013 22:10

En samlet helse- og omsorgskomite går inn for at hele kapasiteten i private og ideelle behandlingsinstitusjoner med avtale skal kunne brukes ved fritt sykehusvalg – ikke bare de plassene som helseforetakene gjør avtale om i anbudsrundene. I dag står mange plasser ledige i institusjoner som allerede har avtaler med helseforetakene.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det har skjedd en uheldig vridning vekk fra døgnplasser mot mer poliklinisk behandling.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti går inn for en opptrappingsplan for rusfeltet. Dette fikk de ikke gjennomslag for i Stortinget.

Dessuten ber de om at pasienter må få et behandlingstilbud som henger sammen.

De peker på at noen ruspasienter trenger å reise bort fra det miljøet de har ruset seg i, og at pasientene må inkluderes i sitt eget behandlingsopplegg.

Regjeringspartiene mener man må se på behovet for flere langtidsplasser i TSB, særlig i institusjoner med rusfrihet som mål.

Mye lest