Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold har intervjuet ungdom på Havnøy, en institusjon der de unge bor i familiehjem, samtidig som de blir fulgt opp av fagpersoner med ulik fagkompetanse. Det er seks av de ti ungdommene ved institusjonen som er intervjuet.

Alvorlig kritikk

I intervjuene sier de unge rett ut at de opplever at saksbehandlerne ikke har brydd seg om hvordan de hadde det. Samtidig forteller samtlige at de alle trives på Havnøy og at de opplever økt mestring i sosialt og på skolen. – Det er alvorlig når ungdommene stiller spørsmålstegn ved saksbehandlernes kompetanse både i det statlige og det kommunale barnevernet – spesielt siden de oppgir at fagfolk på Havnøy har god nok kompetanse til å møte utfordringene i hverdagene. De har altså god forstand på å skille mellom hvem som har kompetanse og hvem som ikke har det, sier Amundsen til nettavisa forskning.no.

Ellen Galaasen, som er medlem i arbeidsutvalget i FO, sier det er alvorlig at ungdommen har så dårlig opplevelse av møtene med de ansatte i det kommunale og statlige barnevernet. – Men det kan synes som ungdommen har fått god hjelp gjennom tiltaket som er valgt. Det er viktig, sier Galaasen.

Faglig trygghet

En av ungdommene forteller hvordan han følte seg sviktet da saksbehandleren tok skolens parti mot fosterforeldrene etter en mindre forseelse på skolen.

Galaasen mener at man må ta på alvor det ungdommen sier om møtene med barnevernet. – Noe av det handler om kapasiteten i barnevernet slik at de kan følge opp den enkelte. Kanskje de også har skiftet saksbehandler flere ganger. Det legger ikke grobunn for gode relasjoner slik ungdommen uttrykker at de ønsker, framholder hun.

Hun mener nyutdannede barnevernarbeidere må få bedre oppfølging på arbeidsplassen. – Rollespill og teori gir en viss ballast. Utdanningene må fokusere mer på dette. Men det er også viktig at yrkesutøverne videreutvikler seg når de kommer ut i praksis, mener Galaasen.