Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

I midten av oktober ba leder i FO Hedmark, Olav Neerland, Arbeidstilsynet om å gjennomføre tilsyn i de kommunale barneverntjenestene. Bakgrunnen er de mange tilbakemeldingene fra tillitsvalgte og medlemmer om kritiske arbeidsforhold.

Arbeidstilsynet hadde systemtilsyn i 17 barneverntjenester i fylket i forbindelse med den landsomfattende Arbeid for helse-aksjonen i 2011 og 2012. Da gikk inspektørene fra Arbeidstilsynet gjennom rutiner og prosedyrer med lederen og verneombudet. – Vi ønsker at Arbeidstilsynet skal gå dypere i materien og gjøre intervjuer med de ansatte, sier Neerland.

Sammen med lokalapparatet har han plukket ut barneverntjenestene i Stange, Hamar, Ringsaker og Elverum.

Overfladiske tilsyn

Tilsynsleder Bjørnar Fladsrud i Arbeidstilsynet Indre Østland forteller at de ikke kommer til å prioritere barnevernet i år. – Vi har nylig hatt systemtilsyn i barneverntjenestene. Vi har ikke kapasitet til å granske dem ytterligere i år, sier Fladsrud.

Han understreker at han må få en formell henvendelse fra FO Hedmark for at Arbeidstilsynet skal vurdere om det er grunnlag til å gjøre dybdeintervjuer med ansatte. – Da må de angi hvilke barneverntjenester og angivelse av konkrete forhold. Det har vi ikke fått, framholder Fladsrud.

Neerland er skuffet over det han karakteriserer som en lunken holdning fra Arbeidstilsynet. Og lover at de skal få solid begrunnelse for å granske tjenestene grundigere. – Det er ikke nok å snakke med ledelsen og verneombudet i så kompliserte tjenester som barnevernet, hevder Neerland.

Han mener rapportene likevel avslører alarmerende forhold. – Det er hyppige rapporter om ansatte som har problemer med søvnen på grunn av jobben. Vold og trusler blir ikke kartlagt, og de ansatte har ikke opplæring i hvordan de skal håndtere slike episoder, forteller Neerland.

Overskrider fristene

Regelverket sier at barnevernet skal ha avsluttet undersøkelsene sine innen tre måneder. Ifølge SSB var gjennomsnittlig behandlingstid i barnevernet i Norge 85 dager i 2011. I Hedmark var behandlingstiden 93 dager i gjennomsnitt. Tilsvarende tall i 2007 var 81 og 96 dager. – Vi får inn flere bekymringsmeldinger enn tiltakene vi greier å sette inn. Det er tragisk, sier hovedtillitsvalgt Morten Sebulonsen i barnevernet i Ringsaker kommune.

Sebulonsen forteller at de ansatte i barnevernet plages av dårlig samvittighet for det de ikke får gjort. – Vi må hele tiden ta ned de ballene som er høyest i lufta. Det sliter veldig på folk, framholder han.

Hovedtillitsvalgt for FO i Hamar, May Lill Kristiansen, forteller til Fontene at et medlem nylig var sykmeldt på grunn av arbeidsbelastningen. – Den ansatte opplevde at arbeidet ble forhindret av lang ventetid i fylkesnemnda og mangelfull støtte hos fagteamet i Bufetat, forteller Kristiansen.

For få ansatte

Barneverntjenesten i Ringsaker har 19 årsverk etter at de har fått 6,5 nye årsverk de siste årene. Sebulonsen mener dette ikke er nok. – Vi trenger i hvert fall 4,5 nye årsverker for å håndtere sakene forsvarlig.

Sebulonsen forteller at de får inn langt flere bekymringsmeldinger enn tidligere, og at de har flere saker med omsorgsovertakelse. – Det går ut over saker hvor det er tiltak i hjemmet. Vi får ikke jobbet målrettet med familiene. Enkelte familier burde fått råd og veiledning to til tre ganger i uka, isteden er vi hos dem annen hver uke. De ansatte har konstant dårlig samvittighet, sukker Sebulonsen.

Liten erfaring

Han mener det kan være problematisk å angi en veiledende norm for hvor mange saker de ansatte skal ha. – Noen ganger jobber vi ukevis bare med én sak. Andre ganger kan man ha mer enn 20 saker uten at det blir for mye. Problemet er at sakene blir mer og mer kompliserte, hevder Sebulonsen.

Han mener Arbeidstilsynet bør se på ansienniteten til de som jobber i barnevernet. – Mange har kort ansiennitet. De trenger mye oppfølging og veiledning. Da kan ikke saksmengden være så stor, sier Sebulonsen.