Borgerlønn – ikke naivt, men nødvendig
Borgerlønn kan utrydde fattigdom og øke folkets frihet, ifølge Anja Askeland fra Miljøpartiet De Grønne.
Et av parallellseminarene på Globaliseringskonferansen 2012, som gikk av stabelen i Folkets Hus i Oslo i helga handlet om borgerlønn. Her presenterte Anja Askeland, politiker fra Miljøpartiet De Grønne – men også med i den nystartede organisasjonen Borgerlønn – BIEN Norge (Basic Income Earth Network), hva borgerlønn egentlig dreier seg om.
Basislønn
Definisjonen på en borgerlønn er en inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om at du må arbeide. Det er en basislønn som alle får, men det legges ikke noen begrensninger på andre lønnsutbetalinger, du kan jobbe ved siden av om du ønsker det.
Ideen om borgerlønn kan spores helt tilbake til filosofen Aristoteles, men den engelsk-amerikanske aktivisten Thomas Paine regnes gjerne som borgerlønnens moderne far. Blant annet mente han (i 1776) at alle de rike amerikanske landeierne måtte dele sine penger med de andre borgerne.
Paine sa også at: «Alle har rett til jordens ressurser, men blir hindret tilgang gjennom eiendomsretten. Borgerlønn må da gis som kompensasjon.»
Og ikke mindre enn sju nobelprisvinnere i økonomi er tilhengere av borgerlønn, blant annet nyliberalisten Milton Fridman, Ronald Reagans økonomiske læremester.
Positiv forskning
Borgerlønnen kan også være en begrenset lønn. Barnetrygden i Norge er et eksempel på en borgerlønn. Occupy-bevegelsen verden over støtter tanken om borgerlønn.
Askeland viser også til forskning som peker på at om borgerlønn innføres på et lokalt nivå har det en rekke positive effekter. Skolefrafallet avtar blant elevene, fattigdommen reduseres, kriminaliteten faller og det blir et stort lokalt engasjement. Sistnevnte står i klar kontrast til de som mener at borgerlønn fører til passivitet og latskap.
Liten oppmerksomhet
Askeland innrømmer at borgerlønntanken ikke har så stor oppmerksomhet i Norge. På 1970-tallet var riktig nok Arbeiderpartiet inne på lignende tanker, men står i dag fast på arbeidslinja. Hun viser imidlertid til at tidligere partiformann Reiulf Steen støtter borgerlønn.
Men først og fremst er det De Grønne og Venstre som er tilhengere av borgerlønn i Norge. Borgerlønn – BIEN Norge ønsker nå å få dette spørsmålet opp på den politiske dagsorden.
Blir kreative
At fagbevegelsen har en lunken holdning henger kanskje sammen med at borgerlønn vil gi muligheter for en større bruk av deltidsarbeid.
– Borgerlønn gir menneskene større frihet. Du trenger ikke å hige etter høyere lønn om du ikke absolutt vil. Eller du kan ta sjanser uten å bli ruinert om du ikke lykkes. Dette blir mennesker kreative av, Full sysselsetting er ikke bærekraftig. Vi må dele på arbeid og ressurser. Gevinsten er at vi da får mer tid, sier Askeland.
Ingen ekstra utgift
Askeland presenterte på langt nær alle svarene. Hun gikk heller ikke spesielt i detalj. Hun innrømmer da også at Miljøpartiet De Grønne utreder dette spørsmålet nå. Det er mange ubesvarte spørsmål her. Det hun imidlertid ønsker å framheve er at borgerlønn antagelig ikke koster mer enn det økonomiske systemet vi har i dag, det er mer et spørsmål om å endre skattesystemet.
– Hva sier du til dem som mener troen på at det er mulig å innføre borgerlønn i Norge er noe naivt?
– At det slett ikke er naivt, men nødvendig.
Siste nytt
Mange barn og unge opplever ikke at de får være med å bestemme detaljer i samværene. Jenta på bilde deltok i undersøkelsen.
Forandringsfabrikken
Syv av ti barn får ikke bestemme hvordan samværene med foreldrene skal være
Barn over hele Norge har delt sine erfaringer om samvær med foreldrene.
Piron Guillaume/Unsplash
100 barn har blitt spurt. Her er rådene til deg som jobber i barnevernet
Mye lest
Linda (40) var lenge usikker på om hun ville uttale seg om arbeidshverdagen i barnevernet, men til slutt sa hun ja. Det var for viktig til å ikke si.
Hanna Skotheim
De har 30 prosent høyere sykefravær enn andre kommunalt ansatte. – Jobben spiser deg opp med hud og hår, sier Linda (40)
Stig-Rune Aarø, klinisk sosionom ved Follo familievernkontor, tror det skal mye til for at familievernkontorene vil bli stengt igjen.
Nadia Frantsen